Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Mina Gerhardsens blogg Publisert 2020-08-04

Høyere avgifter for helsas skyld

Konsekvensen av forslag om avgiftskutt er at noen av de viktigste kildene til dårlig helse, sykdom og for tidlig død i Norge skal bli billigere.

«Ekstreme tall for grensebutikker» melder mediene etter at grensen åpnet for noen av nordmenns grensehandelfavoritter. Gjennom sommeren har flere tatt til orde for avgiftskutt for å stoppe handelslekkasjen til Sverige. På lederplass tar DN til orde for å senke avgiften på sukker, mens en kommentator i Aftenposten tar til orde for billigere alkohol og tobakk. Flere aktører fra Høyre vil kutte i avgiftene for både sukker, alkohol og tobakk, for å stoppe handlestrømmen over grensen. Det vil ha alvorlige konsekvenser for helsen vår.

Ifølge Folkehelseinstituttet er nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, diabetes, hjerte-kar-sykdom og demens. Dette er sykdom som påvirkes av levevanene våre, der sukker, alkohol og tobakk, sammen med for lite fysisk aktivitet, utgjør de viktigste risikofaktorene. Konsekvensen av forslag om avgiftskutt er at noen av de viktigste kildene til dårlig helse, sykdom og for tidlig død i Norge skal bli billigere.

Store folkehelseutfordringer

Vi har noen store helseutfordringer i Norge. Flertallet av norske menn og kvinner har overvekt eller fedme. Det er særlig økende fedme som gir bekymring for helsekonsekvenser. Om lag 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner i aldersgruppa 40-45 år har nå fedme. Det er fortsatt nær 1 million mennesker som bruker tobakk daglig. Tobakksrøyk er den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen under 70 år (20 prosent av dødsfallene), og den største risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen. Alkoholbruk er fortsatt en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen.

På samme måte som med alle andre varer, påvirkes forbruket av disse varene av pris og tilgjengelighet.

Avgifter virker

Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å påvirke forbruk. Dette er også grunnen til at vår egen helseminister Bent Høie var med i teamet bak den internasjonale rapporten “Health Taxes to Save Lives”, der det tas til orde for avgifter på alkohol, tobakk og sukker for å hindre sykdom og for tidlig død. Globalt er estimatet at 50 millioner mennesker kan reddes fra for tidlig død dersom landene økte avgiftene til et nivå som øker prisen med 50 prosent de neste 50 årene.

Nordmenn skiller seg ikke fra alle andre her. Vi påvirkes også av pris. En ny rapport fra GreeNudge viser at salg av brus med og uten sukker ble påvirket av pris og plassering. Forsøk gjennomført i samarbeid med Norgesgruppen viste at salgsandelen av brus med sukker falt med 7 prosent til fordel for brus uten sukker dersom brusen ble smart plassert. Når optimal plassering ble kombinert med redusert pris på brus uten sukker, ga det en ytterligere reduksjon på 6 prosent.

Covid-19 og økt sårbarhet

Situasjonen med covid-19 har ikke bare belyst omfanget av grensehandel, den har også vist vår nasjonale sårbarhet. De som er i risikogrupppene for alvorlig forløp, utenom høy alder, er de som har underliggende sykdom. De utpekte sykdommene er alle ikke-smittsomme sykdommer som påvirkes av levevaner. Et kutt i sukkeravgift vil kunne bidra til økt overvekt og fedme og med det økt omfang av sykdom som gjør oss sårbare i en pandemi som vi har nå, som diabetes og hjerte-kar-sykdom.

De fleste handleturene i Norge går ikke over grensen til Sverige. De norske handlevanene skiller seg fra mange andre ved at vi handler ofte, gjerne mange ganger i uken. Vi har like mange dagligvarebutikker i Norge som i Sverige, på tross av ulikhet i folketall, fordi vi liker å handle litt og ofte. Et kutt i sukkeravgift og eventuelt i andre avgifter vil derfor bety at de usunne varene blir billigere på de handleturene som betyr mest: De hverdagslige.

Økte helseproblemer vil også øke sårbarheten vår i en ny pandemisituasjon, der summen av helse og vårt felles immunforsvar er det vi møter pandemien med.

Stort potensiale

Den norske folkehelsen har store utfordringer. Vi sitter stille og forbruker oss syke.

Informasjon og oppfordringer vil ikke løse dette alene, vi trenger strukturelle tiltak rettet mot hele befolkningen.

Potensialet er stort. Den varslede helsekrisen i Norge kan bli mindre dramatisk dersom vi får ned sykdomsbyrden ved bedre forebygging og styrking av folkehelsen. Forrige uke kom en rapport fra Lancet som viser at 40 prosent av forekomsten av demens kan forebygges, mye av svaret er tiltak for sunne vaner. Sårbarheten vår i en pandemi vil reduseres om færre har en underliggende sykdom som gjør virus som covid-19 farlig.

Å kutte i sukkeravgiften og andre avgifter som påvirker forbruk av varer med helserisiko er et uklokt forslag, gitt de utfordringene vi har. Isteden bør vi få på plass smartere avgifter, som påvirker valgene vi tar i sunnere retning.

Kommentarer

Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Organisasjonen jobber for å bekjempe demens og hjerte-og karsykdom gjennom arbeid for aktivitet, påvirkning og innsamling til forskning. Gerhardsen er utdannet samfunnsgeograf og pedagog og har bakgrunn fra media, politikk og frivillig sektor. 

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!