Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Marit Hermansens blogg Publisert 2017-10-20

Tidløs etikk i migrasjonens tid

«I alle de hus hvor jeg går inn, skal formålet med mitt besøk være de sykes vel…»

Enhver lege og medisinerstudent kjenner legekunstens far, Hippokrates, og hans ed. Den eldste kjente nedskrevne versjonen er fra det første århundret. Den har blitt modifisert gjennom årenes løp, men står fjellstøtt som et tidløst, etisk kompass for legers pasientmøter over hele verden.

I møte med mennesker på flukt og i bunnløs nød, er dette etiske kompasset viktigere enn noen gang.

Derfor reagerte Legeforeningen på Justisdepartementets godkjenning av en tegning i en informasjonskampanje rettet mot flyktninger og migranter. Tegningen viser en lege som slår ut med armene og sier nei til behandling fordi pasienten er papirløs. Fremstillingen er et klart brudd på Legeforeningens etiske regler og internasjonale deklarasjoner. De etiske reglene er krystallklare på at leger skal behandle alle likt, uansett bakgrunn. Derfor ba vi departementet korrigere det bildet som er skapt.

Justisdepartementet viser i sitt svarbrev til at tegningen er i tråd med rettstilstanden i Norge og ser derfor ingen grunn til å korrigere eller fjerne tegningen. Departementet overser totalt betydningen av medisinsk-etiske prinsipper. Den aktuelle tegningen sår nettopp tvil om et helt grunnleggende prinsipp i legeetikken: «Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den». Like viktig er det at tegningen sender et uheldig signal til mennesker i en svært sårbar situasjon.

Vi kjenner godt til den stramme forskriftsreguleringen som skaper utfordringer i praksis. Men Justisdepartementets svar viser at jussen kommer til kort i et så grunnleggende medisinsk-etisk spørsmål. Det er nettopp den enkelte leges handleplikt som er utgangspunktet for vår reaksjon. Enhver lege er etisk forpliktet til å gi helsehjelp til pasienter som har medisinske behov – også papirløse migranter «uten fast opphold i riket». Verdens legeforening (WMA) har vedtatt Genève-deklarasjonen. Denne er tilsvarende krystallklar: «The health and well-being of my patient will be my first consideration».

Hippokrates ed har tålt tidens tann. Legers etiske regler er fortsatt en praktisk rettesnor og selve grunnlaget for legegjerningen. Det er også grunnen til at vi har en rekke medlemmer som engasjerer seg i arbeidet med å gi frivillig helsehjelp til papirløse.

Norsk helsetjeneste vil tape dersom vi går på akkord med tidløse og grunnleggende etiske prinsipper. Dette forventer vi at myndighetene respekterer og unnlater å gi et misvisende bilde av legeetikken.

Kommentarer

Marit Hermansen

Marit Hermansen er president i Legeforeningen. Hun er tidligere leder i Norsk forening for allmennmedisin og er spesialist i allmennmedisin med cand. med. fra Universitetet i Bergen. Hun har jobbet som fastlege og kommuneoverlege i Grue kommune.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!