Magne Nylennas blogg

Anonymitetens fordeler og ulemper

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Magne Nylenna

Magne Nylenna er direktør for Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet og redaktør for Helsebiblioteket.no. Han er professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

Digitale kommunikasjonssystemer har endret verden. Vi kan snart ikke huske tiden før e-post og tekstmeldinger. Telefonsamtaler er blitt sjeldne, og gammeldags brevpost nesten eliminert. Via internett kan vi både formidle budskap åpent til alle og enhver, og delta i mer eller mindre lukkede grupper som Facebook og Twitter.

Forløser skjulte egenskaper
Samtidig gir nye medier nye muligheter for å fremstå anonymt, eller med falsk identitet. «På Internett vet ingen at du er en hund», ble det sagt i en klassisk vitsetegning for over 20 år siden. Senere har falske e-poster blomstret, og meningsytringer på nettet er ofte uten avsender.

Å kunne kommentere noe uten å måtte stå til personlig ansvar, ser ut til å forløse mange skjulte egenskaper hos folk. Sjelden ser man så ekstreme og ondsinnede innlegg som på nettavisenes kommentarsider. «Nettroll» er betegnelsen som brukes på de mest outrerte, ofte hatefulle, debattantene.

Etablerer seg som seriøs evaluering
På mange områder er likevel anonyme kommentarer i ferd med å etablere seg som en seriøs form for evaluering. I reiselivet er TripAdvisor et velkjent eksempel.  Skepsisen var stor da legelisten.no ble opprettet for å gi pasienter mulighet for å vurdere sine fastleger. En systematisk gjennomgang av vurderingene viser at de i all hovedsak har vært saklige og at de fleste pasientene faktisk er tilfredse.

Kombinasjonen av teknologiske muligheter og økende evalueringsønsker har gjort tilbakemeldinger nærmest til en rutine på mange samfunnsområder. Vi inviteres til å vurdere sikkerhetskontrollen på flyplasser, servicen på bilverksteder og nytten av faglige kurs og kongresser. Evalueringen av forelesere er ofte mer omfattende enn evalueringen av studenter. Det oppleves litt underlig stadig å skulle bedømmes på «relevans, innhold og fremføring» når man underviser, mens de som egentlig er der for å lære, unnslipper.

Man herdes med årene
Med årene herdes man overfor anonyme fritekstkommentarer. Det kan være nyttig å få vite at en forelesning har for mange gjentakelser, for mange powerpoint-bilder eller inneholder faktiske feil. Men hatske, personlig utfall, kanskje med bakgrunn i saklig uenighet på helt andre områder og flere år tilbake, er alltid ubehagelige. Og det er overraskende hvordan en enkelt, spissformulert kritikk kan feste seg i hodet.

Med økende brukerorientering må vi forberede oss på flere evalueringer i framtiden. Anonyme tilbakemeldinger må leses med åpent sinn, men enkeltkommentarer har begrenset verdi.

For enkelt å uttrykk sin mening?
Kanskje er det blitt for enkelt og uforpliktende å gi uttrykk for sin mening – særlig om meningen er sterk og avsenderen anonym? Enten evalueringen er på den positive eller negative siden, skal vi sannsynligvis være mer skeptisk jo mer ytterliggående budskapet er.

Powered by Labrador CMS