Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Lill Sverresdatter Larsens blogg Publisert 2022-06-09

Alarma! Stor mangel på arbeidskraft, mest av alt sykepleiere

Når jeg løper, så hører jeg på musikk som presser meg til å nå makspuls. 90-talls technosangen «ALARMA!» gir kraft til å skjerpe meg når jeg har lyst til å stoppe opp. De nye NAV-tallene over norsk mangel på helsepersonell roper ALARMA! Arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og politikere må skjerpe seg. Norge trenger tverrfaglig samling, og tverrpolitisk enighet om et reelt helseløft.

Hvert år legger NAV fram sin bedriftsundersøkelse der de kartlegger etterspørselen etter og mangelen på arbeidskraft. Nok en gang er sykepleiere det enkeltyrket som det er klart størst mangel på.  

I 2022 mangler Norge hele 5900 sykepleiere, ifølge den ferske undersøkelsen. I tillegg beregner NAV at det mangler 700 spesialsykepleiere og jordmødre og 2600 helsefagarbeidere, 1200 legespesialister og 300 allmennleger. Politikere snakker høyt om fastlegekrisen (allmennleger) og penger i statsbudsjett går hvert år i den retningen. Vi trenger fastlegene, men krisen er så mye større enn som så. Ingen økning av fastleger eller oppgavedeling kan berge Norge ut av helsepersonellkrisen. Sykepleiere er gjennom år den yrkesgruppen vi mangler flest av, og mangelen øker.

Hva betyr det i praksis

Mangel på kompetent personell i helsetjenestene handler om pasientsikkerhet.  NAV-tallene tvinger frem noen avgjørende samfunnsspørsmål:

  • Skal vi akseptere stadig dårligere helsetjeneste kvalitet, særlig i nord, vest og rurale strøk?
  • Skal vi i større grad prioritere hvilken behandling vi kan forvente av det offentlige?
  • Skal vi samle oss politisk om et reelt helseløft og starte med distriktene?

Dalende interesse

Sykepleieutdanningene har vært populære studievalg og mange av studiestedene har gjennom årene hatt svært mange søkere. Den vanligste løsningen på bøte på sykepleiermangel har derfor vært å opprette flere studieplasser, både på bachelor og på videreutdanningene/masterutdanningene. Det har både denne og tidligere regjering gjort. Selv om det krever mer enn bare økning i studieplasser for å utdanne flere sykepleiere, så hjelper det på. I hvert fall når det er mange som ønsker å bli sykepleier. Men hele 27% færre ønsket å bli sykepleier i år enn i fjor.

Bedre oppgavedeling og hensiktsmessig bruk av teknologi

Like viktig som å rekruttere flinke folk til sykepleieryrket er det å beholde de vi har. Da må de få bedre arbeidshverdager, hvor de får bruke kompetansen sin riktig. En bedre og klokere oppgavedeling mellom helsepersonell og støttepersonell er trukket frem som en nøkkel.

Det er også hensiktsmessig bruk av helseteknologi. Der hvor den brukes riktig, kan den effektivisere og forenkle behandlingsløp for både brukere, pårørende og helsepersonell.

Men den raskeste og viktigste veien til mål viser seg gjennom NSF sine medlemsundersøkelser. Hver gang våre 126.000 medlemmer blir spurt så er hovedfunnene at: «belastningen må ned, lønna må opp». I den rekkefølgen. Dernest må vi gjøre tiltak på ledelse og faglig utviklingsmuligheter.

Kommunene har de største utfordringen

Ingen merker sykepleiermangelen mer enn kommunene. I Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor står det: «Sykepleiere er den enkeltgruppen som kommunene opplever størst utfordringer med å rekruttere. Over halvparten av kommunene, 55 prosent, oppgir at de har meget store utfordringer med å rekruttere sykepleiere. Om vi legger til de som svarer at situasjonen oppleves ganske utfordrende, så øker andelen til 86 prosent»

Når hele 86 prosent av kommune opplevde det som meget eller ganske utfordrende å rekruttere sykepleiere, så er det ikke overraskende at direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, uttaler at beskjeden fra norske kommuner inn i tariffoppgjøret var at helsetjenesten måtte prioriteres.

Det var en relativt tydelig arbeidsgiver som prioriterte sykepleiere og helsepersonell som jobber ubekvemt. Relativt, fordi årets tariffoppgjør i beste fall kun slumrer alarmen.

Uten sykepleiere kollapser helsetjenestene. Årets hovedoppgjør viser at flere begynner å forstå akkurat det.

Partene har gjort sitt beste, nå er ballen kastet over til Regjeringen. Mangelen på sykepleiere og annet helsepersonell truer vår felles, offentlige helsetjeneste. La oss skjerpe oss sammen. Det er på tide med et reelt helseløft. La oss starte med distriktene.  

Kommentarer

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norges fjerde største fagforening med over 120 000 medlemmer. Hun er førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har en doktorgrad i demensomsorg.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!