Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Kjersti Toppes blogg Publisert 2017-08-28

Åpent og rettferdig?

Hver dag gjøres tusenvis av prioriteringer i norsk helsevesen. Det er nødvendig. Spørsmålet er hvordan disse prioriteringene skjer. BT hadde lørdag 26.august en artikkel om Beslutningsforum for nye metoder. De har i et ekstraordinært styremøte på telefon bestemt at medisinen Kadcyla endelig skal tilbys brystkreftpasienter i det offentlige helsevesenet. Beslutningsforum er et norsk statlig organ, etablert i 2013. De har fått ansvar for å vedta innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Beslutningsforum består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Saksdokumentene de får er unntatt offentligheten. Etter at beslutningen er tatt, er dokumentene offentlige. Men legemiddelprisen er fremdeles «sladdet». Stortingsflertallet har nemlig vedtatt at prisene skal være hemmelige, først og fremst av hensyn til legemiddelindustrien.

Prioriteringer i helsevesenet har store konsekvenser og angår mange. Det handler om liv og død, om enkeltmennesker men også om hele befolkningens helse. Da er det viktig at slike prioriteringer skjer i åpenhet. Alle prioriteringer må bygge på åpne prosesser, der argumenter blir kjent og kan diskuteres og bli forstått også av allmennheten. Prioriteringer må skje etter vedtatte prinsipper som Stortinget har bestemt, nemlig nytte, ressurs og alvorlighet. Bare slik kan folk og fagfolk ha tillit til at prioriteringene som skjer er rettferdige. De som gjør prioriteringer må også være ærlige på om dette fører til nedprioritering av andre pasientgrupper. Svært lite av dette er tilfelle med Beslutningsforum.

LES OGSÅ: Klikk her for å lese leder i Beslutningsforum, Lars Vorland, sitt svar til Toppe: «Også vi ønsker demokrati og offentlige legemiddelpriser»

Beslutningsforum sine møter er lukkede. Saksdokumentene er unntatt offentligheten inntil beslutningen er tatt. Vedtak kan ikke påklages. Legemiddelprisen, som er det viktigste som diskuteres, forblir hemmelig i all evighet. Dersom nye kostbare medikament eller metoder innføres, fører det ikke til mer penger til sykehusene. Nei da. Sykehusene må prioritere innenfor tildelt budsjett for å finansiere de nye kostbare medisinene. Mang en sykehusdirektør forteller meg om hvordan sykehusene må kutte i annen pasientbehandling for å finansiere Beslutningsforums vedtak. Slik mangler Beslutningsforum demokratisk legitimitet.

Fire administrerende direktører i landets regionale helseforetak som utgjør Beslutningsforum sitter med en enorm helsemakt. Men at prioriteringene skjer i hemmelighet, er ennå verre. Når makt ikke følger myndighet, er det også bekymringsfullt. Beslutningsforums vedtak følges ikke av penger mens avslag begrunnes ut fra sykehusene økonomi. Lars Vorland, som er adm.dir i Helse Nord og leder i Beslutningsforum, imøtegår kritikken og uttaler til BT at dette er et enestående system: « Når vi sier ja, trenger vi ikke spørre noen». Vel, det er vel det som er litt av problemet. Videre uttaler han: «..det er helt logisk at vi fire direktører i de fire helseregionene tar disse avgjørelsene og forsvarer dem. Vi sitter med det overordnede ansvaret for sykehusenes økonomi…». Nei Vorland, det er faktisk feil. Det er storting og regjering som har det overordnede ansvaret for sykehusenes økonomi.

Hemmelige legemiddelpriser hører ikke hjemme i vårt helsevesen. Det bryter med prinsippet om åpenhet og tillit som er grunnleggende verdier i helse-Norge. Mens høye legemiddelpriser har hindret brystkreftpasienter å få Kadcyla og hindrer hepatitt C pasienter å få medisin som kan kurere, vet ingen - utenom de fire direktørene i Beslutningsforum - hvilken priser vi egentlig snakker om. Det er uholdbart. Regjeringen fikk i 2016 med seg Stortinget på å endre loven slik at rabatter på legemiddelpriser kunne holdes hemmelig. I Prioriteringsmeldingen( Meld.34 (2015-2016)) foreslo Senterpartiet å gjøre om på dette, og sikre åpenhet om legemiddelpriser og rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten. Forslaget fikk bare Senterpartiets stemmer.

Slik har Stortinget brutt en lang og god tradisjon i Norge om åpenhet i helsevesenet. Hemmelighold ble vedtatt mot Helsedirektoratets anbefaling. De mener det ikke finnes rettslig grunnlag for å hemmeligholde prisen etter at avtale med leverandør er inngått, blant annet fordi hemmelige priser vil gi manglende mulighet til å ettergå at ulike grupper prioriteres iht. gjeldende prioriteringskriterier. Også Folkehelseinstituttet mente at hemmelighold vil svekke det offentliges muligheter for å fremskaffe god oversikt over totalkostnadene ved legemiddelbruk i Norge.

Senterpartiet satt i regjering da Beslutningsforum for nye metoder ble opprettet. Bakgrunnen var blant annet et utidig politisk skuespill, der dagens helseminister var en av dem som lot seg intervjue på sengekanten til dødssyke pasienter som ikke fikk nyeste kreftmedisin. Slik kan vi ikke ha det. Men Beslutningsforum har på den andre siden vist seg å gi alt for mye helsemakt til få personer, basert på lukkede prosesser og er et system som lar bukken passe havresekken ved at sykehusdirektørene bestemmer alt. Derfor må systemet endres. Beslutningsforum må flyttes ut av helseforetakene og legges inn under forvaltningen. Innføres nye legemidler og metoder, må penger følge med. Ellers er resultatet skjulte nedprioritering av andre pasientgrupper. All prioritering må skje i åpenhet. Det krever at legemiddelprisene må være kjente.

 

Kjersti Toppe

Stortingsrepresentant Sp

Kommentarer

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe er stortingspolitiker for Senterpartiet fra Hordaland og er nestleiar i Helse- og omsorgskomiteen. Ho har tidlegare vore medlem av Bergen bystyre og Hordaland Fylkesting, og er lege av utdanning.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!