Kjersti Toppes blogg

Folkehelse, et politisk ansvar

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe er stortingspolitiker for Senterpartiet fra Hordaland og er nestleiar i Helse- og omsorgskomiteen. Ho har tidlegare vore medlem av Bergen bystyre og Hordaland Fylkesting, og er lege av utdanning.

Folkehelserapporten 2014 viser en bekymringsfull utvikling i livsstilssykdommer i Norge.  Risikofaktorer som overvekt og fedme øker sterkt.  Livsstilssykdommer kan forebygges, men  da trengs en mer målrettet folkehelsesatsing enn det den blåblå regjeringen fører.
Vi må spesielt sikre et helseløft blant barn og ungdom der skolen tas i bruk som forebyggingsarena. Dette vil og gi bedre læring. Fem områder trenger særskilt satsing;
1) Fysisk aktivitet.
Norske ungdommer er like stillesittende som pensjonistene. Bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller helsemyndighetenes minimumsanbefalinger til daglig fysisk aktivitet. Inaktivitet koster samfunnet 239 milliarder årlig, det tilsvarer nesten to sykehusbudsjett. Det finnes ikke motargumenter igjen: alle barn og unge må få 1 times fysisk aktivitet i skolen hver dag fra 1.-10.klasse.
2) Sunt skolemåltid.
Kosthold er blitt et klassespørsmål som gir sosiale helseforskjeller. Å kutte gratis frukt - og grønt i skolen var derfor et smålig vedtak, gjort av den blåblå regjeringen, applaudert av KrF og V. Senterpartiet vil gjeninnføre gratis frukt -og grønt ordningen og ha en gradvis innføring av skolemåltid.  Å bedre kostholdet hos barn og unge vil være en lønnsom investering.
3) Friske skolebygg.
Forfalne skoler og klasserom med dårlig inneklima er hverdagen for veldig mange barn. Dette selv om norske kommuner hadde frist til 1998 å gjøre alle skoler inneklimagodkjente. Barn og unge må få rett til å gå på skoler man ikke blir syke av. Rehabiliter alle skoler straks, skjerp tilsynsordningene og la det straffe seg økonomisk for kommuner som sluntrer unna.
4) Flere helsesøstre.
15-20 pst. av barn og unge i Norge sliter med psykiske vansker. Skolehelsetjenestenen er da et viktig lavterskeltilbud, som må være lett tilgjengelig. Senterpartiet har foreslått 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert med øremerkede midler. Slik vil vi sørge for  en forpliktende opptrappingsplan for skolehelsetjenesten.
5) Mer svømming.
Halvparten av norske tiåringer kan ikke svømme. Norge ligger på topp i drukningsulykker. Svømming må bli en rettighet som alle elever får oppfyllt i skolen. Da må det bygges flere svømmehaller, svømmeknappen må gjeninnføres, svømmedyktighet må defineres i opplæringsloven og  undervisningen må styrkes. Dette vil koste penger. Men det vil redde liv.
I mange debatter har både Høyre, Venstre og FrP gått i mot ulike helsesatsinger i skolen med argumenter som at folkehelse er et personlig ansvar. Men ingen er uenig at at det personlige ansvaret er viktig. Men for å redusere sosiale helseforskjeller er det like avgjørende med gode fellesskapsløsninger som gjør de sunne valg enklere. Derfor er folkehelsearbeid et viktig politisk spørsmål, der skolen er en del av løsningen.
Helseminister Høie har uttalt at han ikke tror på påbud og forbud for å bedre folkehelsen og mener at den forrige regjeringens tiltak på folkehelsefeltet var byråkratisk og uten effekt. (KK 3/7-14).
Her tar Høie feil. Gratis frukt og grønt og mer fysisk aktivitet i skolen er eksempler på tiltak med effekt, og som ikke kan avfeies med å være byråkratiske. Det er bare trist når regjeringen kutter fellesskapssatsinger som gratis frukt og grønt og i stedet bruker pengene til å subsidierer billig alkohol til flyreisende med 100 millioner (!) hvert år. Det forteller alt. Men ikke nok med det:
For også andre konkrete folkehelsesatsinger rettet mot barn og unge, er reversert av den blåblå regjeringen:
- Krav om bevillingsordningen for salg av tobakk er tatt vekk. Denne ville gjort det mulig å kontrollere og sanksjonere mot salg av tobakk til mindreårige, som i dag er et stort problem.
- Bemanningskravet til solarium er også tatt vekk. Slik blir 18-års grensen for solarium umulig å følge opp. 18 års grensen ble innført som et tiltak for å forebygge bl.a. føflekkskreft og unngå skadelig stråling blant mindreårige.
Regjeringen har nå varslet en ny stortingsmelding om Folkehelse til neste år. Jeg venter i spenning.  Det er mye å rette opp. Vi trenger en folkehelsesatsing blant barn og unge.

Powered by Labrador CMS