Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Kjersti Toppes blogg Publisert 2014-07-07

Folkehelse, et politisk ansvar

Folkehelserapporten 2014 viser en bekymringsfull utvikling i livsstilssykdommer i Norge.  Risikofaktorer som overvekt og fedme øker sterkt.  Livsstilssykdommer kan forebygges, men  da trengs en mer målrettet folkehelsesatsing enn det den blåblå regjeringen fører.

Vi må spesielt sikre et helseløft blant barn og ungdom der skolen tas i bruk som forebyggingsarena. Dette vil og gi bedre læring. Fem områder trenger særskilt satsing;

1) Fysisk aktivitet.

Norske ungdommer er like stillesittende som pensjonistene. Bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller helsemyndighetenes minimumsanbefalinger til daglig fysisk aktivitet. Inaktivitet koster samfunnet 239 milliarder årlig, det tilsvarer nesten to sykehusbudsjett. Det finnes ikke motargumenter igjen: alle barn og unge må få 1 times fysisk aktivitet i skolen hver dag fra 1.-10.klasse.

2) Sunt skolemåltid.

Kosthold er blitt et klassespørsmål som gir sosiale helseforskjeller. Å kutte gratis frukt - og grønt i skolen var derfor et smålig vedtak, gjort av den blåblå regjeringen, applaudert av KrF og V. Senterpartiet vil gjeninnføre gratis frukt -og grønt ordningen og ha en gradvis innføring av skolemåltid.  Å bedre kostholdet hos barn og unge vil være en lønnsom investering.

3) Friske skolebygg.

Forfalne skoler og klasserom med dårlig inneklima er hverdagen for veldig mange barn. Dette selv om norske kommuner hadde frist til 1998 å gjøre alle skoler inneklimagodkjente. Barn og unge må få rett til å gå på skoler man ikke blir syke av. Rehabiliter alle skoler straks, skjerp tilsynsordningene og la det straffe seg økonomisk for kommuner som sluntrer unna.

4) Flere helsesøstre.

15-20 pst. av barn og unge i Norge sliter med psykiske vansker. Skolehelsetjenestenen er da et viktig lavterskeltilbud, som må være lett tilgjengelig. Senterpartiet har foreslått 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert med øremerkede midler. Slik vil vi sørge for  en forpliktende opptrappingsplan for skolehelsetjenesten.

5) Mer svømming.

Halvparten av norske tiåringer kan ikke svømme. Norge ligger på topp i drukningsulykker. Svømming må bli en rettighet som alle elever får oppfyllt i skolen. Da må det bygges flere svømmehaller, svømmeknappen må gjeninnføres, svømmedyktighet må defineres i opplæringsloven og  undervisningen må styrkes. Dette vil koste penger. Men det vil redde liv.

I mange debatter har både Høyre, Venstre og FrP gått i mot ulike helsesatsinger i skolen med argumenter som at folkehelse er et personlig ansvar. Men ingen er uenig at at det personlige ansvaret er viktig. Men for å redusere sosiale helseforskjeller er det like avgjørende med gode fellesskapsløsninger som gjør de sunne valg enklere. Derfor er folkehelsearbeid et viktig politisk spørsmål, der skolen er en del av løsningen.

Helseminister Høie har uttalt at han ikke tror på påbud og forbud for å bedre folkehelsen og mener at den forrige regjeringens tiltak på folkehelsefeltet var byråkratisk og uten effekt. (KK 3/7-14).

Her tar Høie feil. Gratis frukt og grønt og mer fysisk aktivitet i skolen er eksempler på tiltak med effekt, og som ikke kan avfeies med å være byråkratiske. Det er bare trist når regjeringen kutter fellesskapssatsinger som gratis frukt og grønt og i stedet bruker pengene til å subsidierer billig alkohol til flyreisende med 100 millioner (!) hvert år. Det forteller alt. Men ikke nok med det:

For også andre konkrete folkehelsesatsinger rettet mot barn og unge, er reversert av den blåblå regjeringen:

- Krav om bevillingsordningen for salg av tobakk er tatt vekk. Denne ville gjort det mulig å kontrollere og sanksjonere mot salg av tobakk til mindreårige, som i dag er et stort problem.

- Bemanningskravet til solarium er også tatt vekk. Slik blir 18-års grensen for solarium umulig å følge opp. 18 års grensen ble innført som et tiltak for å forebygge bl.a. føflekkskreft og unngå skadelig stråling blant mindreårige.

Regjeringen har nå varslet en ny stortingsmelding om Folkehelse til neste år. Jeg venter i spenning.  Det er mye å rette opp. Vi trenger en folkehelsesatsing blant barn og unge.

Kommentarer

  • ToppeEiGodIToppen 01.08.2014 18.43.00

    Det som kommer til å skje når skolen får ansvaret for å kjøpe inn frukt og grønt, er at de som ikke skal spise denne frukten og grønten, kjøper inn fra leverandører som leverer til dels råtten mat, ting som med jevne mellomrom kommer til å skape overskrifter i avisene som "helsefarlig mat til 9-årige Ole", folk kommer til å koke i kommentarfeltene, og INGEN KVALITETSFORBEDRING kommer til å skje overhodet. Dette fordi systemet ikke forandrer seg, det vil fortsatt være noen offentlig ansatte som skal gjøre vurderinger "på vegne av." Ingenting bra kan komme ut av reguleringer og offentlig tjenesteproduksjon. Skal du ha sosial fordeling, må du ha direkteoverføring av penger og inntektsomfordeling. Velferdssamfunnets tjenesteytelse og byråkrati må legges ned.

  • Kåre Ertresvåg 22.07.2014 10.59.00

    Det er tom og skadelig symbolpolitikk regjeringen driver på de områder som er nevnt ovenfor Høie tar absolutt feil. De "frihetene" som innføres her ,og tenkes innført,som opphevelse av reklameforbudet mot alkohol, er er en skam for begrepet frihet, og har utelukkende skadelige effekter.Å kalle dette populisme av verste slag er fristende, men man skal ikke fornærme vanlige folk,som jeg tror gjennomskuer dette spillet for galleriet, som det heter. Merkelig holdning fra en helseminister. Tro hører vel strengt tatt hjemme i et annet departement? Jeg er enig i artikkelens konklusjon. Ett aspekt til som jeg synes er viktig, er by- og tettstedplanlegging som legger til rette for fysisk aktivitet og lek der folk bor, i umiddelbart nærområde,ikke bare presse flest mulig inn på et område med minimale eller ikke-eksisterende tiltalende utearealer.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe er stortingspolitiker for Senterpartiet fra Hordaland og er nestleiar i Helse- og omsorgskomiteen. Ho har tidlegare vore medlem av Bergen bystyre og Hordaland Fylkesting, og er lege av utdanning.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!