Karita Bekkemellems blogg

Hurra for vaksineuka 2020!

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

I dag starter Verdens Helseorganisasjon markeringen av Verdens Vaksineuke — Immunitetsuka — som skal promotere hvordan og hvorfor vaksiner er livsviktige for å beskytte alle mennesker, i alle aldre, mot sykdom. I en tid hvor hele verden samarbeider om å utvikle én vaksine, for én sykdom, er denne uken også en passende anledning til å hylle betydningen av alle de vaksinene som allerede finnes­— og som hver dag utgjør en enorm forskjell.

Det finnes i dag vaksiner mot 26 ulike sykdommer og hvert år får omtrent 86 prosent av barn verden over vaksiner som redder liv og sparer samfunnet for enorme utgifter. Historisk sett, siden den første vaksinen ble satt i 1796, har de hatt en enorm betydning for folkehelsen. Bare i de senere år har ebola-vaksinen blitt kåret av National Geographic til et av dette tiårets viktigste gjennombrudd, mens malariavaksinen blir spådd av Verdens helseorganisasjon til å redde titusener av liv.

Måten vaksiner virker på er at de forebygger infeksjoner, noe som gjør produktene til en av de mest effektive helseoppfinnelsene som eksisterer. Det utvikles også stadig nye produkter som kan være med på å forbedre folkehelsen.

Som forebyggende tiltak spiller vaksiner en særskilt rolle. De er faktisk et av de mest effektive verktøy vi har i forebyggende helsearbeid. Derfor har også Verdens helseorganisasjon uttalt at vaksiner er «den viktigste bidragsyteren til god folkehelse nest etter rent vann». Effektiv vaksinasjon er ikke bare kostnadseffektivt, men i mange tilfeller kostnadsbesparende.  

I Norge ligger vi helt i verdenstoppen hva andel barn som deltar i barnevaksinasjonsprogrammet angår. Hele 96 prosent av barn i Norge deltar på hele programmet. Takket være slike program har tidligere svært farlige sykdommer som polio og difteri nærmest blitt utryddet.

I tillegg til at den vaksinerte blir beskyttet mot infeksjoner, bidrar alle som vaksinerer seg til at det blir et lavere smittepress i samfunnet, og hjelper derfor til å redusere risikoen for alvorlig sykdom hos dem som av ulike grunner ikke kan ta vaksiner.

Er det én ting de siste ukene har vist derimot, så er det ikke bare barn som er mottakelig for smittsomme sykdommer. Mens verden jobber på spreng for å forske frem og utvikle en vaksine mot koronaviruset, så finnes det allerede vaksiner som drastisk kan redusere alvorlighetsgraden for flere pasienter i risikogruppen, som for eksempel pneumokokksykdom.

Pneumokokker kan forårsake alvorlig sykdom som lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Ifølge vaksine.no, vil nesten alle på et eller annet tidspunkt bli smittet av pneumokokkbakterier. De fleste forblir smittebærere, noe som betyr at de ikke blir syke selv, men kan spre bakterien videre. Et fenomen som er blitt så alt for velkjent for de fleste den siste tiden.

Folkehelseinstituttet anbefalte i 2018 at det innføres et vaksinasjonsprogram for voksne, et forslag Stortinget har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede. Pneumokokker og influensa er blant sykdommene som ble foreslått innført, og som er mest relevante, særlig i den krisesituasjonen vi er i nå, da dette vil redusere belastningen på helsevesenet.

Vi står overfor demografiske endringer som vil medføre økt belastning på helsetjenesten. For å opprettholde dagens standard og sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, er det derfor viktig med et økt fokus på å forebygge og forbedre livskvalitet og funksjonsevne. Med vaksinasjon sparer man ikke bare unødig lidelse, men man frigjør også ressurser i helsevesenet til andre viktige utfordringer og samtidig beholder vi befolkningen i arbeid.

I tillegg til å redusere kostnader i helse- og omsorgsektoren ved å begrense behovet for sykehusinnleggelse, kostbar kirurgi eller langtidspleie, er vaksinasjon en nøkkelfaktor for å motarbeide antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistens er en av vår tids største utfordringer. Et høyt vaksinasjonsnivå i befolkningen vil bidra til at mange færre blir syke og man unngår dermed at de må behandles med antibiotika. Som et eksempel, mener Verdens helseorganisasjon at hvis alle verdens barn fikk den eksisterende vaksinen mot pneumokokker, så ville vi unngått 11 millioner dager med antibiotikabruk hvert år på verdensbasis.

Er det noe vi har sett de siste månedene, så er det hvor sårbare vi er. Vi som enkeltmennesker, som grupper og som samfunn i sin helhet. Jeg kan derfor ikke tenke meg en mer passende dag, i en mer passende tid, til å slå et slag for både barne- og voksenvaksinasjon!

Powered by Labrador CMS