Karita Bekkemellems blogg

Helsenæringsmeldingen: nå må vi bygge videre

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Det er spennende å se et samlet Storting stå sammen om at helsenæring kan skape økonomisk vekst, arbeidsplasser og løse flere av fremtidens helseutfordringer. Når helsenæringsmeldingen nå er behandlet, er det viktig å huske at det kun er grunnmuren som er lagt—og at det er nå vi må bygge videre!

Dette er en ny kurs for en ny norsk vekstnæring. Regjeringen har allerede gjort en solid jobb med helsenæringsmeldingen og det var herlig å se at opposisjonen fulgte opp på en slik positiv måte.

Vi skal lykkes med å bygge en helsenæring i Norge, og derfor det er viktig å fokusere på de områdene som styrker konkurransekraften i norsk helseindustri og samtidig bidrar til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Spille på våre styrker

Skal vi jobbe mot en bærekraftig, innovativ og innbringende helsenæring i Norge, må vi først ta et steg tilbake og se på det større bildet. I en sterk forskningsdrevet industri, er alle faktorer i leddene fra forskning, kommersialiseringen av denne, via kliniske studier, til implementering av produktet, avhengig av hverandre.

For å lykkes, er det viktig at vi er i front på de områdene der vi har størst potensial til å føre an. Bruk av helsedata, forskning og utvikling, samt utvikling og bruk av nye, innovative behandlinger, som persontilpasset medisin, er alle områder hvor vi kan og bør lede an, da de er lukrative både for pasienter, for helsepersonell og for budsjettene.

Pasienter kan få bedre og raskere tilgang til nye innovasjoner, helsepersonell kan få økt kunnskap og budsjettene kan styrkes gjennom eksport og billigere tilgang til nye innovasjoner gjennom kliniske studier— for å nevne noen.

Men potensialet må tas ut mye raskere enn det vi gjør i dag. Vi må sette klare ambisjoner og få fortgang der vi har mulighet, ellers vil vi se at andre land tar markedsposisjoner der vi har store muligheter.

Beslutningssystemet må holde følge med utviklingen

For å sikre at verdiskapingen og kommersialiseringen av forskning forblir i Norge, er samarbeid om utvikling av innovasjoner, fra dets spede begynnelse til de kan eksporteres ut i verden, helt essensielt.

Det skal lønne seg å drive innovasjon, men det kan ta tid før alle gevinstene kommer. For å få til dette, må også finansieringssystemene- og insitamentsstrukturen belønne innovasjon. Dagens realitet er at våre finansieringssystemer dessverre fungerer som hindringer. Hvorfor skal et selskap legge kliniske studier til Norge, hvis medisinen ikke kommer til å bli godkjent for det norske markedet?

Ny teknologi og bruk av helsedata gir blant annet økte muligheter for persontilpasset medisin. Denne metoden vil bidra til å gi rett behandling til rett pasient, og spare både pasientene og helsebudsjettene for behandling som ikke virker. Gis behandlingen riktig, vil man derimot kunne få effekter der flere pasienter lever – og fungerer med sin sykdom.  I tillegg er metoden rettet inn mot små grupper og kan gi en fantastisk mulighet for alvorlig syke mennesker som i dag ikke har noe behandlingstilbud.

Dagens system for innføring av nye metoder er utformet for å vurdere medisiner til større grupper av pasienter og er ikke egnet til å vurdere medisin for enkeltpasienter og små grupper. Systemet er altså til hinder for at vi høster verdier av disse innovasjonene.

Politiske mål, blant annet i Legemiddelmeldingen, tilsier at det skal legges til rette for innovasjon og forskning. Det er også et politisk mål at legemidler skal ha lavest mulig pris. I praksis, dessverre, virker det som at kostnadsbesparendetiltak har trumfet innovasjonsfremmende tiltak.

Vi har imidlertid flere eksempler på at utvikling av nye metoder med utstrakt innovasjon får nei i Beslutningsforum i hovedsak grunnet prisen på produktet. Et ferskt eksempel er Beslutningsforums nei til ny genterapi mot kreft. Dette er ekstra skuffende, da det for øvrig også, er et stjerneeksempel på godt offentlig-privat samspill med bruk av nye teknologier og med muligheter til å innta en ledende posisjon i det nordiske markedet.

Til tross for gode intensjoner nedfelt i politiske mål, kan det synes som om hensynet til pris veier tyngst i vurderingene. Under Stortingets debatt av helsenæringsmeldingen kunne man spore en utålmodighet blant politikerne for å få endret dette.

Det ble tatt til orde for at det er behov for å balansere kostnadskontroll med innovasjon og ønske om å utvikle nye behandlingsmuligheter. Også fra politisk hold ser man behovet for å utvikle nye finansieringsmodeller med større fleksibilitet for utprøvende behandling og mulighet for risikodeling mellom det offentlige og legemiddelindustrien.

Dette er et klarsignal til aktørene om å sette i gang, og det må utredes og piloteres modeller for risikodeling ved implementering av nye finansieringsmetoder. Beslutningssystemene bør holde tritt med utviklingen og innovasjonene, som også beslutningssystemene skal ivareta. Dagens ordning – Nye Metoder – bør evalueres i den hensikt å skape et mer robust system for introduksjon av innovasjoner i helsetjenesten.

Øke antall kliniske studier

Det er bred politisk enighet om at vi skal øke antall kliniske studier i Norge. Skal Norge skal være en attraktiv og konkurransedyktig samarbeidspartner for både norsk og utenlandsk industri, må kliniske studier prioriteres i helsetjenesten. I dag er det ikke satt av tilstrekkelig ressurser til kliniske studier i den kliniske hverdagen, og forskning nedprioriteres derfor i forhold til pålagt og målbar produksjon i tjenestene.

Skal vi kunne konkurrere med andre land om å tiltrekke oss kliniske studier, må helseforetakene få øremerkede midler til å bygge opp utprøvingsenheter, med alt som trengs av infrastruktur og insentiver.

For det er faktisk bare fordeler med kliniske studier, da det øker behandlingskvalitet, øker kunnskap i helsevesenet, styrker næringslivsutvikling og forskning, øker sysselsetting og verdiskaping, samt sparer det offentlige for utgifter i og med at behandlingen dekkes av utprøver.

Raskere bruk og utnyttelse av helsedata

Helsedata i seg selv har ingen verdi. Det er først nå dataene blir analysert, strukturert og kan brukes som kunnskaps- eller dokumentasjonsgrunnlag at dens og Norges konkurransefortrinn kan realiseres.

Analyserte helsedata kan fylle et kunnskapshull hvor man i dag har utilstrekkelig dokumentasjon. Både i helseøkonomiske vurderinger og evaluering av effektive behandlingsmetoder som er i klinisk bruk. Det er derfor gledelig å se at satsingen av helseanalyseplattformen og utviklingen av denne prioriteres.

Skal vi konkurrere internasjonalt, bør også ambisjonsnivået for bruk av helsedata i innovasjon og næringsutvikling på tvers av offentlig og privat sektor økes. Det må derfor utvikles et rammeverk med klare og tydelige kjøreregler for bruk av helsedata i offentlig-privat samarbeid.

Produksjon sikrer verdiskaping

Norge trenger nye eksportnæringer, og helseindustrien er en av næringen med stort potensial for vekst. Ved å sikre produksjon i Norge, reduseres risikoen for utflagging av norsk helseindustri, og eksportinntektene øker tilsvarende mye.

Egne produksjonsanlegg vil også hjelpe å bidra i mangel- og beredskapssituasjoner. Ved å inngå økonomisk attraktive avtaler med produsenter i Norge, vil dette gjøre produsentene i stand til å kjøpe inn råvarer og utvikle nødvendige prosedyrer, slik at de kan produsere med kort responstid dersom en mangelsituasjon varsles.

En viktig faktor for å øke produksjonskapasiteten i Norge, er å tilrettelegge for skalering av piloter til full kommersiell standard. Det er først når hele verdikjeden, fra forskning til produksjon, at verdiskapingen virkelig forblir i Norge.

Grunnmuren er på plass

Offentlige aktører, politikere og privat næringsliv har samarbeidet om å stake ut en kurs for en ny, norsk vekstnæring. Med denne meldingen, legges ambisjonene for en ny helsenæring og pasientbehandling. Dette er fundamentet som vil realisere nettopp dette og gi en bedre og mer bærekraftig helsetjeneste. Vi i industrien gleder oss til å samarbeide om å bygge videre!

Powered by Labrador CMS