Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Karita Bekkemellems blogg Publisert 2019-08-13

Helsenæring – dette skal vi bli best på!

Hvordan blir man best i noe? Jo, ved å konsentrere seg om det man allerede er litt god på, og trene og terpe og spesialisere seg til det sitter i fingertuppene. Eller i beina. Eller et annet sted. Det gjelder enten man er pianist, skiløper - eller en hel næring. Helsenæringen kan bli en nøkkelnæring for Norge de neste årene, og bidra positivt både til norsk økonomi og til nordmenns helse. Men for at vi i lille Norge skal kunne hevde oss i en global næring, må vi konsentrere oss om det vi allerede er litt gode på; helsedata og kliniske studier. Men hvordan?   

En internasjonalt konkurransedyktig helsenæring er viktig for Norge. Både fordi den skaper verdier i form av arbeidsplasser og eksportinntekter, og fordi helsenæringens produkter er avgjørende for en god helse- og omsorgstjeneste. Ved å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger vil ressursene som brukes i helsesektoren gi bærekraftig effekter. Teknologidrevet innovasjon for å få fram nye produkter og nye tjenester i helsesektoren, er helt avgjørende for vår framtidige velferdsstat med et av verdens beste helsevesen.  

Det er derfor positivt at det er et økende politisk fokus på verdiskapingspotensialet innen helse.  

I april lanserte regjeringen stortingsmeldingen "Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester". Dette er den første stortingsmeldingen om helsenæringen og er viktig fordi den gir ny kurs for hvordan vi skal nå felles ambisjoner om nettopp økt verdiskaping og bedre helsetjenester.  

Sentralt i den nye politikken på feltet er at det skal tilrettelegges for bedret konkurransekraft for helsenæringen, bedre kultur for samarbeid mellom det offentlige og det private næringslivet, og behovet for at Norge skal være en attraktiv samarbeidspartner for helsenæringen.  

Dette er viktige grunnleggende føringer. Nå skal føringene lede til konkrete handlinger og tiltak, og da må vi dykke litt ned i materien. Hva betyr det for legemiddelindustrien at det skal tilrettelegges for bedret konkurransekraft?  

Kliniske studier  

Ett av de viktigste tiltakene er at det lages en handlingsplan for kliniske studier. Kliniske studier, som handler om å dokumentere effekt og sikkerhet for nye behandlingsmetoder som skal benyttes av pasienter, er en kjernevirksomhet for legemiddelprodusentene, og helt avgjørende for at samfunnet skal ta i bruk nye behandlingsmetoder.  

Det har over flere år vært et tverrpolitisk ønske om å øke antallet kliniske studier i Norge, og det har ikke manglet på bestillinger i helseforetakenes oppdragsdokumenter. Men vi må ikke bare ville det, vi må også evne det. Det er summen av de totale rammebetingelsene som er avgjørende for at vi skal lykkes med å tiltrekke oss flere kliniske studier til Norge.  

Da må kliniske studier ha en helt annen prioritet i helsetjenesten, og være forankret i organisasjonens ledelse. Da må forespørsler fra industrien om samarbeid om kliniske studier bli møtt med profesjonalitet, der man faktisk svarer raskt på henvendelser og forholder seg til kontrakter og avtaler med hensyn til leveranse og oppfølging.  

Da må helseforetakene ha ressurser til å bygge opp utprøvingsenheter, der studiesykepleiere, prosjektkoordinatorer og utprøvingsledere er helt essensielle. I tillegg må en erkjenne at god infrastruktur og tilgang til helsedata er avgjørende, herunder molekylærbiologiske/genetiske markører hvor man må få på plass nasjonale, validerte systemer for gensekvensering.  

Helsedata  

Skal vi være konkurransedyktige, må man ha et helt annet tempo når det gjelder tilgang til helsedata, og iverksette nødvendige tiltak som gjør utprøvningsenhetene robuste til å gjennomføre kliniske studier. Det må avsettes tilstrekkelig med ressurser for å sikre datakvalitet inn i registrene, og det må sørges for at personverndirektivet (GDPR) tolkes likt fra de ulike registereierne. Dette er avgjørende for forutsigbarhet knyttet til tilgang og bruk av helsedataene.  

Politikerne som har gitt disse føringene må også sørge for at det finnes midler til å gjennomføre tiltakene. Intensjonene i stortingsmeldingen må følges opp med tilførsel av friske midler, eller det må øremerkes midler konkret til dette formålet i RHF-ene.  

Norge kan ikke utvikle denne næringen uten at vi er et attraktivt land for etablering av virksomhet. Vi må kunne tiltrekke de internasjonale selskapene og sikre globale forsknings- og utviklings-investeringer. Det avhenger av at myndighetene har en politikk som er innovasjonsfokusert og at vi har et attraktivt hjemmemarked. Hva betyr det å ha et attraktivt hjemmemarked? Jo, det betyr at det tilrettelegges for forskning og innovasjon, og rask tilgang til nye medisiner.  Da kan de ansatte i våre medlemsselskaper si til sjefene ved sine hovedkontorer i USA og Sveits at de bør legge studiene sine til Norge, for der er alt på stell.   

Bra i teori, men foreløpig ikke i praksis  

Men selv om tilrettelegging for forskning og innovasjon og rask tilgang til effektive legemidler er to av totalt fire mål i Legemiddelmeldingen som ble fremlagt i 2015, fungerer det ikke i tilstrekkelig grad i praksis. Nye anskaffelsesmetoder er helt nødvendig for å ivareta alle de legemiddelpolitiske målene, og for implementering av morgendagens behandling - som persontilpasset medisin og genterapi.   

Dette må vi få på plass hvis vi mener noe med å tilrettelegge for en internasjonalt konkurransedyktig helsenæring. Og forslaget i Helsenæringsmeldingen om å utvikle finansieringsordningene må tas fatt på med det samme.  

I det hele tatt, hvis vi gjennomfører og videreutvikler tiltakene i Helsenæringsmeldingen vil konkurransekraften til helsenæringen bli betydelig styrket. Politiske signaler er tydelige, og nå må vi starte den konkrete handlingen!   

Kommentarer

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!