Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Karita Bekkemellems blogg Publisert 2018-03-21

Legemiddelproduksjon er bærebjelken for verdiskaping i helseindustrien

I forrige uke fortalte Nils Olav Refsdal i helse- og omsorgsdepartementet, under LMIs seminar om kliniske studier, at nærings- og fiskeridepartementet er godt i gang med arbeidet med den nye stortingsmeldingen om helsenæringen. En av de avgjørende faktorene for en verdiskapende helsenæring i Norge er legemiddelproduksjon, og det er viktig at dette får en sentral plass i meldingen.

I dag er det elleve selskaper som produserer legemidler i Norge. Totalt sysselsetter disse produksjonsbedriftene i underkant av 2 700 personer, og eksporterer for om lag 15 milliarder kroner. Selskapene er bærebjelken for verdiskaping i helseindustrien i form av arbeidsplasser og eksportinntekter.

Norge investerer hvert år over åtte milliarder kroner i helseforskning. Disse investeringene har vært med på å gi oss førsteklasses medisinske forskningsmiljøer, og en sterk vekst av oppstartsselskaper. For å få mer verdiskaping igjen for investeringene – som økte eksportinntekter og flere arbeidsplasser – må vi industrialisere forskningen.

Industrialisering av all forsknings- og innovasjonsaktiviteten som pågår i Norge vil kunne bidra til et særdeles stort løft for nasjonal verdiskaping i form av arbeidsplasser og eksportinntekter. Nasjonal produksjon vil ha positiv innvirkning på en rekke underleverandører, og gi gode synergieffekter til satsingen på kliniske studier, som ofte trenger pilotproduksjon og småskalaproduksjon.
Dersom norske oppstartsselskaper skal klare den lange veien fra idé til marked, er mulighet for pilotproduksjon nasjonalt tidlig i utviklingsløpet viktig. Norske selskaper trenger mulighet til både pilotproduksjon og småskalaproduksjon i Norge. En fordel med å gi disse selskapene muligheten til å starte produksjonen her, er at dersom produksjonen først er etablert i Norge er terskelen for å flytte den til utlandet senere høy. Det er svært krevende og kostbart å flytte etablerte produksjonslinjer, og det vil være større sannsynlighet for at industribyggingen forblir i Norge, selv om utenlandske eiere overtar eller kommer inn i oppstartsbedriftene.

Et eksempel på dette er det norske selskapet Algeta som ble kjøpt opp av tyske Bayer i 2014. Bayer har foredlet og videreført forskningen og innovasjonen Algeta utviklet. Legemiddelet Xofigo er godkjent i mer enn 40 land for behandling av prostatakreft med metastaser i skjelettet, og produksjonen for det globale markedet gjøres på Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo. Der har Bayer investert i nye produksjonsmidler og sysselsetter i dag 125 ansatte.

I rapporten «Helsenæringens verdi», utarbeidet av Menon Economics (2017), kommer det frem at hele 11 prosent av bedriftene i helseindustrien tilfredsstiller kriteriene for å være en gründerbedrift. I norsk næringsliv generelt er andelen bare to prosent. Antallet gründerbedrifter er mer enn doblet de siste ti årene. Dersom vi klarer å øke industrialiseringen og produksjonen av disse gründerbedriftenes produkter utgjør det et stort verdiskapingspotensial og store eksportinntekter for Norge.

Et høykostland som Norge kan bare lykkes i den internasjonale konkurransen ved å vinne på effektivitet og produktivitet. Etablerte produksjonsmiljøer i Norge har overlevd internasjonal konkurranse ved stadige investeringer og utvikling av automatiserte og digitaliserte prosesser. Det er viktig at produksjonsbedriftene har gode rammevilkår, og at det bygges videre på kompetansen og erfaringen disse bedriftene besitter. Det er behov for et pilotsenter for tidligfase produksjon som bygger bro mellom forskningsprosjekter og industriell produksjon. Norge bør ha som ambisjon å doble eksportinntektene fra helseindustrien innen 2025, men da må det på plass en tydelig satsing fra myndighetene, fulgt opp med konkrete tiltak som forløser det store verdiskapingspotensialet i norsk legemiddelproduksjon.

Kommentarer

  • tk 26.03.2018 13.02.48

    viktig at det settes av mye mer midler til basalforskning i regi av universitetene og universitets sykehus, uten innblanding av legemiddel industrien. Da kan nyvinninger som gavner pasienten komme. Når nyskapningen er en realitet, vil jo uansett en eventuellkommersialisering skje i samarbeid med industrien. Det som er det etiske dilemmaet er når universitetsmiljøer finner svar som gavner pasienten men ikke legemiddelindustrien, da har vi store mangler på å få dette til å bli etablert behandling, dessverre.

  • Astrid Hilde Myrset 22.03.2018 00.09.41

    Takk, Karita! Vi vil lage nettopp det Pilotsenteret du etterlyser! En rekke aktører fra Lindesnes i sør til Tromsø i nord har nå gått sammen i en søknad til programmet Norsk Katapult for å få etablert et nasjonalt senter, med lokaler og infrastruktur for småskala legemiddelproduksjon. I senteret vi bygger på Fornebu vil små og større aktører kunne få skalert opp produktene sine og produsert dem i henhold til regulatoriske krav, slik at de kan testes i kliniske studier. Målet er nettopp å legge til rette for nye lønnsomme arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge. La oss håpe søknaden kan resultere i statlige midler så vi kan realisere dette!

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!