Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Jon Magnussens blogg Publisert 2014-02-28

Kan andre land hjelpe oss til å si hvor mye ressurser vi bør bruke på helsetjenester i Norge?

Vi står ovenfor følgende problemstilling: For det første; hvor stor del av den samlede verdiskaping skal vi benytte til offentlige finansierte velferdstjenester? For det andre; hvor stor andel av velferdstjenestene skal være helsetjenester? I begge spørsmålene ligger det et "kan" og et "bør". "Kan" fordi vi begrenses av hvor mye ressurser som faktisk er tilgjengelig – vår "rikdom" om man vil – "bør" fordi svaret avhenger av hvordan vi velger å prioritere bruken av disse. Hvor mye vi BØR bruke på helsetjenester er dermed et spørsmål uten et fasitsvar. Men kanskje kan vi se til hva andre land gjør for å få hjelp til å svare?

Om det er olympiske medaljer eller helsetjenester, vi er glade i å sammenlikne oss med andre land. De som synes vi bruker for lite på helsetjenester i Norge påpeker gjerne at vi bruker en mindre andel av vår inntekt til helse enn mange andre land. I 2011 brukte Norge for eksempel 6,6 % av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på helsetjenester (langtidspleie unntatt). Dette er godt under Sverige hvor andelen var 8,8 %. På den andre siden har vi et mye høyere BNP i Norge (vi er "rikere"), slik at vi pr innbygger bruker drøye 10 % mer i Norge enn i Sverige. Dermed benytter vi en mindre andel av vår inntekt, men allikevel mer pr innbygger enn svenskene. Hvor mye hjelp er det i dette på vegen mot et svar på spørsmålet om hvor mye vi BØR bruke?

Anta at to land er "like rike". Dersom vi nå mener at disse landene bør bruke samme andel av sin BNP på offentlige helsetjenester kunne det begrunnes i at vi tror at befolkningen ikke bare har samme inntekt, men også er like med hensyn til alderssammensetning, sykelighet og hvordan de verdsetter helsetjenester kontra andre velferdsgoder. Dette kan være tilfelle for land som deler språk, kultur, klima og historie slik som de Nordiske landene, men er kanskje mer usikkert om vi sammenlikner oss med land som er mer ulik oss?

Nå er det imidlertid store forskjeller mellom land i verdiskapning, og særlig utmerker Norge seg med et svært høyt BNP pr innbygger. Dersom behovet for (offentlig finansierte) helsetjenester var en absolutt størrelse kunne vi tenke oss at vi nådde et inntektsnivå som var tilstrekkelig til å dekke dette behovet. Inntekt ut over dette ville et land dermed velge å benytte til andre tjenester. Jo høyere et lands inntekt er, jo lavene andel av denne ville man dermed bruke til helsetjenester ,uten at det representerte noe problem i forhold til hvor mye man "burde" bruke.

Dette er stiliserte eksempler, men illustrerer allikevel at forskjeller mellom land skal tolkes med varsomhet. En sammenlikning av andel BNP som benyttes til helse kan gi oss en pekepinn på om vår relative verdsetting av helsetjenester avviker betydelig fra land vi tror er lik oss. Om vi finner at det er tilfellet kan en sammenlikning av nivået på utgiftene hjelpe oss til å si noe om det også er forskjeller i behovsdekningen. Til syvende og sist kan imidlertid spørsmålet om vi bør bruke mer eller mindre kun besvares gjennom å ta stilling til følgende problemstilling: Hvilke varer og tjenester er vi villige til å gi avkall på for å frigjøre ressurser som kan puttes inn i helsetjenesten? Svaret på dette finner vi verken i Sverige, Nederland eller USA – det må vi komme fram til helt på egen hånd.

Kommentarer

  • Kamberley 26.04.2016 07.25.20

    And I was just wonrdeing about that too!

  • Sabrina 29.12.2015 11.41.52

    Lite bak och fram? Alla andra frc3a5n Norge c3a5ker till Sverige och halandr, men du c3a5ker till Norge och halandr c384r det fc3b6r att jc3a4mna ut handelsbalansen mellan lc3a4nderna?Synd du bor i Skc3a5ne annars hade du ju kunnat ta med allt smc3b6r i Smc3a5land till Norskarna. Dom hade nog blivit glada

  • Johnny 29.12.2015 11.43.40

    Om sykehuskf8er: det er bedre e5 df8 i kf8en, enn e5 ge5 vekk fra "et sdlroaiisk samfunn og rettferdig fordeling"! Hvis man er se5 heldig at man blir frisk - takk sne5samannen :-)

  • Urvashi 17.12.2015 17.21.37

    I saw Jodie's the other day and was not familiar with Living Creatively borefe that. Now I'm bookmarked it. And I have a new blog to visit in Tutti Frutti. Both wonderful crafters!!!

  • Tom Henri Hansen 07.03.2014 14.49.00

    At man er rik bør ikke være til hinder for å lage et godt helsetilbud til befolkningen. Bevilgningene til spesialisthelsetjenester i Norge har stagnert siden 2002. Vi har lavere antall sykehussenger, kortere gjennomsnittlig liggetid, høyere beleggsprosent enn langt de fleste det er naturlig å sammenligne seg med og jeg tenker da på OECD området. Dette tyder ikke på god kvalitet og noe mindre angst for å bruke penger på helsetjeneste kan man godt tillate seg etter min mening.

  • Feil 01.03.2014 00.33.00

    Dersom vi forutsetter at økt bruk av helsetjenester gjør folk friskere og dermed raskere tilbake i arbeid trenger vi ikke på lang sikt gi avkall på andre varer og tjenester for å frigjøre ressurser til helsetjenester. Tvert i mot. For dersom vi på kort sikt reduserer helsekøene for ordinære arbeidstakere vil vår nasjonale BNP kake på lang sikt øke slik at vi etter hvert kan finansiere de økte ressursene til helse med denne BNP kake økningen. Går alle de økte ressursene til eldreomsorg derimot blir historien en helt annen...

  • Terje 28.02.2014 17.44.00

    Hva bruker vi vår offentlige rikdom på da, Helge?

  • Helge L. 28.02.2014 17.37.00

    Hei Terje Berstad ! Jo, enig med deg langt på veg. Men, vi vet hva vi har, og vi vet, stort sett, hva vi bruker pengene til. Spørsmålet fremover blir, greier vi forvalte våre ressurser slik at vi kan fortsette med det høye nivået på helsetjenester vi har nå ? Jeg vet sammenlikningene med slekts land har vært på feil premisser. På lik linje med Pisa-undersøkelsene. Her i Norge er flere barn og unge med spesielle behov integrerte i klassene, enn i andre land. Da må jo resultatene bli feil. Gi avkall på noe, for å ha mer til helsetjenesten ? Det må vi jo. Eldrebølgen vil fortelle det. (Eldrebølgen blir ikke så rosenrød som NOVA sier). Vi må kanskje gi avkall på noen av de tusenvis av offentlige konferanser og kongresser fremover ?

  • Terje L. Berstad 28.02.2014 16.40.00

    Enkelte vil kanskje hevde at det å sammenlikne eget land med andre er lurt for det nasjonale selvbildet. Da kan man f.eks. finne ut om en bruker lite eller mye på forskjellige ting. En kan også få vite om en gjør det godt eller mindre godt. Det har vært poenget med en rekke rapporter og analyser fra organisasjoner som WHO, OECD og FN. Internasjonale sammenlikninger er og blir fortsatt brukt av de fleste vestlige land. Det var også en sentral del i vurderingsgrunnlaget for OUS prosessen. Når en så oppdager at analysene med de internasjonale sammenlikningene for Norge er feil, tar de man forventet gjorde tingene korrekte, avstand fra slike analyser. Slike reaksjoner er kanskje som forventet. Når man ser på hvordan helseutgiftene er blitt omtalt i det offentlige systemet er det åpenbart at ingen der har fullstendig kontroll på kjøpet av helsetjenester. Rasmussens spørsmål om å gi avkall på noe er ikke det mest relevante inntil videre. Først må vi vite hva vi har og hva vi bruker pengene til. Så kan vi evt finne svar det spørsmålet alle egentlig stiller.

  • Engasjert 28.02.2014 16.32.00

    I alle dager, denne problemstillingen er jo eldgammel. Denne problemstillingen har vært, og er, aktuell i alle Helse- og Omsorgsdepartement, i Helsedirektoratet og i Storting. Hvor vil du hen ? Hvor mye vi BØR bruke på helse, se det, det er det jussen som bestemmer. Men helse jus blir bla lagd, blir påvirket, av en forsvarlig/uforsvarlig forvaltning av ressursene våre.

Jon Magnussen

Jon Magnussen er professor i helseøkonomi ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU. Han er opptatt av helsepolitikk generelt, og særlig av organisering og finansiering av helsetjenesten.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!