Ta kroppen på alvor - ansett flere fysioterapeuter i psykisk helsevern!

Betegnelsen «Psykisk helsevern» tilsier at det er behandlingen av psyken og det mentale som står i fokus i denne tjenesten. Men enhver behandler og enhver som har eller har hatt en psykisk lidelse, vet imidlertid at kroppen har en svært sentral og fremtredende plass i det kliniske bildet. Ved noen psykiske lidelser, som spiseforstyrrelser eller selvskading, er dette spesielt tydelig. For de fleste faggrupper innen psykisk helsevern representerer et slikt kroppslig uttrykk en terapeutisk utfordring, både med tanke på forståelse, diagnostikk, tilnærming og behandling.

Fysioterapeuten har spisskompetanse på kroppens funksjon, uttrykk og relevans. Det å forstå kroppens uttrykk er fysioterapeutens fagfelt, og vår tilnærming sikrer at også kroppen får plass i terapien. Den menneskelige kroppen er langt mer enn fysiologiske prosesser, som fenomen kan kroppen derfor være vanskelig å forstå. Det krever kunnskap, klinisk kompetanse og erfaring. Å inkludere fysioterapeutens kompetanse kan være avgjørende for vellykket diagnostikk og behandling.

Fysioterapeutens kompetanse og unike tilgang til kroppsorienterte behandlingsformer er derfor avgjørende for et komplett psykisk helsevern. En styrking av fysioterapeutens posisjon er i tråd med nyere forskning innen psykiatri, neurologi, immunologi og psykologi. Ny kunnskap beveger det medisinske fagfelt over i en mer helhetlig bio-psyko-sosial forståelse av helse. Dette krever at tverrfagligheten sikres, både innen somatikk og i psykisk helsevern.

Behandlerens kroppsperspektiv er avgjørende for hvordan pasienten møtes og behandles. Pasienten med sin blanding av psykiske og kroppslige symptomer, trenger vår kunnskap og vår faglige tilnærming. Blant annet kan fysioterapeutene via kroppslig tilnærming bidra til å sette ord på en del av de plagene som omtales som «uspesifikke plager». Disse pasientene burde ha rett til å bli møtt med den forståelsen for og «oversettelse» av plagene sine som fysioterapeuter kan bidra med.

Multimorbiditet

Det må i tillegg trekkes frem at mennesker med psykiske lidelser gjerne er mer utsatt for somatisk sykdom og lever 15-20 år kortere enn normalbefolkningen. Dette er alvorlig! Det er særlig hjerte- og karlidelser som reduserer levealderen. Dette kan skyldes at det er en overhyppighet i denne pasientgruppen som røyker, er lite fysisk aktive og har dårlig kosthold. Antipsykotiske legemidler kan også bidra til stor og helseskadelig vektøkning for en del pasienter.

Det må heller ikke underslås at overdødeligheten også kan skyldes at kroppen mer eller mindre overses i møtet med pasienter med psykiske lidelser.

Fysioterapeuter med vår formalkompetanse og erfaring kan være en viktig bidragsyter også når det gjelder å oppdage tegn på somatisk sykdom hos denne pasientgruppen. Vi kan også bidra til å forebygge somatisk sykdom, blant annet gjennom å motivere til og tilrettelegge for økt fysisk aktivitet.

Forskning og kunnskapsbasert praksis

Spesialisthelsetjenesten har en forpliktelse til å innlemme moderne forskningsresultater i praktisk yrkesutøvelse og yrkesforståelse. Moderne forskning har ettertrykkelig dokumentert at kropp og sinn henger uløselig sammen, men som vi vet tar det dessverre gjerne mange år fra kunnskap foreligger til praksis endres. Nå er det på tide å sørge for at kart og terreng stemmer overens på dette området.

Vi må anerkjenne at samtale og det verbale har sin begrensning i terapien.. Fysioterapeuter i psykisk helsevern fyller en viktig funksjon i tverrfaglige team både i forhold til utredning og behandling. De kan bidra til økt forståelse av kompleksiteten innad i det tverrfaglige teamet. Eller for å si det forenklet: Fysioterapeuter «kobler toppen og kroppen» og er derfor viktige i teamet rundt pasienter med psykiske lidelser. Derfor må det snarest på plass flere fysioterapeuter innen psykisk helsevern.