Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Frode Jahrens blogg Publisert 2014-03-10

Har merking av saltinnhold noen effekt?

Nå skal det bli mye enklere for folk å redusere saltinntaket. Det er i alle fall det vi håper på når den nye forskriften om merking av mat innføres fra desember 2014. Fra da av må saltinnhold deklareres på alle emballerte matvarer. Men vil det å gjøre folk mer opplyst om matens saltinnhold faktisk redusere inntaket? Ifølge en studie  som ble publisert høsten 2013, er det grunn til å tvile.

Dette var en australsk studie hvor én gruppe personer med type 2-diabetes ble opplært i å lese og forstå næringsdeklarasjonen på matvarer. De ble også informert om hvordan de kunne finne matvarer som var i tråd med de offisielle saltanbefalingene, som i Australia er mindre enn 120 milligram natrium (ca. 0,3 gram salt) per 100 gram vare. En annen gruppe fikk ingen kostholdsråd, og fortsatte å spise sitt vanlige kosthold.

Før og etter studien ble saltinntaket blant deltakerne målt objektivt, ved å måle natriumutskillelsen i urinen.  I motsetning til hva man skulle forvente, var natriuminntaket uendret tre måneder senere, også hos de som fikk opplæring om å se på saltinnholdet i maten. De fikk altså ikke i seg mindre natrium, selv om de hadde fått mer kunnskap og motivasjon, og selv om de mente det var enkelt å lese saltinnholdet på etiketten. Mange av deltakerne i studien syntes det var vanskelig å finne saltreduserte produkter, spesielt når de spiste ute.

Selv om dette var en liten studie med én type pasienter, minner denne studien om at det og bare gjøre folk informerte, ikke alltid er tilstrekkelig når det gjelder å endre faktisk atferd.
Jeg har selvsagt ikke noe imot merking av saltinnhold, snarere tvert imot. Men det er viktig at merkingen ikke bare blir et alternativ til andre tiltak for å redusere saltinntaket i befolkningen. Vi må innse at ikke alle leser informasjonen bakpå pakkene, og enda færre klarer å bearbeide og forstå den. Noen forbrukere trenger kanskje enklere og mer visuelle kjennetegn for å skille mellom høyt og lavt saltinnhold?

Kanskje er det også på tide å vurdere negativ merking av maten? I dag kan matprodusentene velge å fremheve helsevennlige aspekter ved sine produkter, med blant annet Nøkkelhullsmerket. Det gjør det potensielt enklere å velge sunt. Men hva med de mindre gunstige komponentene? Bør man ikke tørre å fortelle forbrukerne at de bør spise mindre av noe også? I Finland har myndighetene siden 1990-tallet krevd at matvarer som overstiger en viss saltmengde merkes med "Høyt saltinnhold".

Jeg er glad for at noen aktører i industrien signaliserer at de tar dette på alvor. Men saltreduksjonen må skje i hele matsektoren, ikke bare i dagligvarehandelen eller blant enkelte produsenter. Kafeer, kantiner mm. må ta like mye ansvar som matprodusentene gjør, og tilby informasjon om saltinnhold og flere saltreduserte retter. Jo mindre salt folk spiser, desto lavere blir preferansen for salt.

Kommentarer

Frode Jahren

Frode Jahren er generalsekretær i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Han har tidligere vært generalsekretær i Norsk Ergoterapeutforbund og kommunikasjonssjef ved Akershus universitetssykehus.

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!