Christer Mjåsets blogg

200 flere LIS1-stillinger. Nå!

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Christer Mjåset

Christer Mjåset er visepresident i Legeforeningen og leder av Yngre legers forening. Han er spesialist i nevrokirurgi og er utdannet cand. med og cand. mag ved Universitetet i Oslo.

Vi trenger flere LIS1-stillinger for å møte framtidens spesialistbehov.

Medisinstudentene har siden overgang til søknadsbasert turnus i 2013, vært økende bekymret for at de ikke får gjennomført sin obligatoriske introduksjonstjeneste til spesialiseringsløpet - som med ny spesialitetsstruktur er kalt "LIS1". Det er med god grunn! Antallet plasser har stått stille i flerfoldige år samtidig som søkermassen har økt formidabelt. I 2008 var det 11 plasser i manko i følge Legeforeningens tall. Ti år senere har det dannet seg en kø på over tusen ferdigutdannede leger som må ha LIS1-tjeneste for å komme videre i spesialiseringen innenfor allmennmedisin eller sykehusfag. Kun 36% av de som søkte fikk plass. Man skal ikke være så god i matte for å forstå hva som skjer når de 64% i kø skal søke plass til våren sammen med hele kullet som uteksamineres da. Vi får en akkumulering av kvalifiserte søkere som bare vil øke og øke med årene. Dette er en varslet katastrofe. Hva sier helsemyndighetene om dette?

Hvorfor trenger vi flere stillinger?

Vi kan ikke «tilpasse antallet stillinger til antallet leger som til enhver tid ønsker og søker på disse stillingene», svarte statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Dagens Medisin i 2016 om LIS1-stillinger. Det er et god-dag-mann-økseskaft-svar, for det er jo ikke det det handler om. Spørsmålet er om vi faktisk har behov for flere spesialister enn vi har i dag. Og ifølge myndighetenes egne tall er det mye som tyder på nettopp det.

Fra 2013 til 2017 ble det gitt totalt 6104 nye førstegangs spesialistgodkjenninger, altså gjennomsnittlig 1220 per år. 35% av disse spesialistgodkjenningene ble gitt til utenlandske statsborgere  Det blir altså ikke utdannet nok norske statsborgere - pluss utenlandske utdannet i Norge - til å dekke behovet for spesialister i landet. I fag som anestesi og radiologi har over 40% av de legene som får godkjent sin spesialitet av Helsedirektoratet, gjennomført sin spesialisering på utenlandske sykehus. Hva skjer når det ikke lenger er så attraktivt for ferdige spesialister å komme til Norge å jobbe? Og hva skjer med legedekningen i de landene vi nå tømmer for gode legehoder? I Øst-Europa er «brain-drain» allerede et stort problem for spesialisthelsetjenesten. Arbeidsmarkedet i de nordiske landene er en av årsakene til det.

En modell

Spørsmålet er med andre ord ikke om vi trenger flere LIS1-plasser, men hvor mange vi trenger. Det er mange usikre variabler i et slikt regnestykke, men om man tar visse forbehold, kan man skissere opp det vi ser i det innledende søylediagrammet der følgende ligger til grunn:

  1. Andelen av den norske befolkningen som fullfører medisinstudiet er konstant over tid.
  2. Gjennomsnittsalderen for en søker til LIS1 vil fortsette å ligge på 30 år (som tidligere år).
  3. Antall utenlandske søkere til LIS1-ordningen vil ikke øke utover dagens nivå på 421. 

Både punkt 2 og 3 er milde forutsetninger. Å forutsette punkt 1, derimot, er kanskje noe optimistisk. Antallet studenter som tar sin utdanning i utlandet har økt voldsomt de siste årene, og det er vanskelig å vite akkurat hvor høyt grafen vil gå før den begynner å dale. Uansett ser vi at 200 flere LIS1-plasser vil fjerne mye av dagens kø. Skal vi øke antallet ytterligere må vi ha flere tall knyttet til det faktiske spesialistbehovet. Det beste ville vært om myndighetene gikk offensivt til verks og skaffet oss tilgjengelige og oversiktlige modeller og framskrivninger i forhold til hva spesialistbehovet er til enhver tid, samtidig som man fastslo hvilket antall LIS1-plasser det fortløpende er behov for og hvor mange studieplasser som må tilbys for å dekke legebehovet. Alt henger sammen med alt – også rekrutteringen til fastlegeordningen som nå svikter. Man kan ikke utdanne seg til å bli spesialist i allmennmedisin uten å ha gjennomført LIS1-plass.

Hør, hør!

En av de prioriterte arbeidsoppgavene for Yngre legers forening vil fremover være å jobbe for flere LIS1-stillinger. Vi råder helsepolitikerne til å ta denne utfordringen på alvor for å sikre spesialistdekningen i årene som kommer. Det er dårlig samfunnsøkonomi og lite nyttig for pasientene å ha dyre og motiverte medisinstudenter ventende på gress i spesialiseringskø.

Vi trenger 200 flere LIS1-plasser. Nå!

Powered by Labrador CMS