Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Bjørn Guldvogs blogg Publisert 2017-06-06

Stygge pakker gir færre røykere

Det er liten tvil om at standardiserte, grønnbrune røykpakker uten logo og med store bildeadvarsler gjør pakkene mindre attraktive og reduserer feiloppfatninger om helserisiko. Reklamefrie pakker påvirker sannsynligvis også holdninger, intensjoner og røykeatferd.

Endelig skjer det

Selve røykpakken og snusboksen er en av de siste formene for tobakksreklame i Norge. Standardiserte pakninger fjerner merkevaren, selve kjernen av markedsføringen. Norge er det fjerde landet i verden som innfører standardiserte røykpakker, og det første landet i verden som innfører standardiserte snusbokser uten logo og spreke farger. Hensikten er å hindre at barn og unge begynner med røyk og snus. Lovbestemmelsen trer i kraft i Norge 1. juli, med en overgangsperiode på ett år. Det vil derfor ta noe tid før de nye pakningene kommer i butikk. Australia var i 2012 det første landet i verden som innførte standardiserte pakninger, mens Storbritannia og Frankrike har kommet etter i løpet av det siste året. 

Gode erfaringer fra Australia

En omfattende kunnskapsoppsummering fra det australske helsedepartementet konkluderer med at innføringen av standardisert innpakning har hatt ønsket effekt. Folkehelseinstituttet har gått gjennom tilgjengelig forskning om standardisert innpakning av tobakk og kommer til samme konklusjon: «Sett under ett støtter forskningen som er gjort på standardiserte tobakkspakninger opp under antagelsen om at standardisert innpakning av tobakk vil kunne endre oppfatninger og holdninger som i sin tur vil bidra til nedgang i røyking.»

Kan gi 14.000 færre røykere

I den den australske kunnskapsoppsummeringen påpekes det at den fulle effekten av standardisert innpakning først vil kunne fastlås etter lang tid, men resultatene etter kort tid er lovende.  Det anslås at 25 prosent av nedgangen i røyking i Australia er en direkte effekt av tiltaket. Det betyr at 118 000 færre australiere røyker som et direkte resultat av reklamefrie røykpakker, og da er det tatt høyde for andre faktorer som skatte- og avgiftsøkninger i samme periode. Røykeandelen i Australia var omtrent på nivå med den vi har i Norge i dag da standardisert innpakning ble innført i 2012. Dersom tallene fra Australia er overførbare til Norge, kan vi med et forsiktig estimat si at standardiserte pakninger vil føre til om lag 14.000 færre røykere i løpet av den påfølgende treårsperioden.  Det virker kanskje som et lite tall, men gitt at to av tre av røykere forventes å dø av sykdommer forårsaket av tobakksbruk, er mye lidelse og sorg spart.

Beskytte barn og unge

Hovedmålet med standardiserte tobakkspakninger er imidlertid ikke røykeslutt.  Det overordnede målet er å redusere andelen barn og ungdom som begynner med tobakk. Ved siden av at pakkene blir mindre tiltrekkende og helseadvarslene mer effektive, antar vi også at tiltaket vil bidra til å denormalisere tobakksprodukter og tobakksbruk i samfunnet.

Folkehelseinstituttet påpeker i sin rapport at kunnskapsgrunnlaget for å kunne si noe om effekten av standardisert innpakning av snus er svært begrenset, men de få studiene som er gjort, indikerer at tiltaket vil kunne bidra til å gjøre snus mindre appellerende for forbrukerne.

Spesielt uheldig med snus blant unge kvinner

Tobakksindustrien har investert betydelige ressurser i utvikling av pakkedesign rettet mot spesifikke grupper, blant andre kvinner og unge, og på få år har snus blitt et trendprodukt for ungdom.  Spesielt bekymringsfull er økningen i snusbruk blant unge kvinner. Mange av dem vil etter hvert bli gravide, og en del vil ha problemer med å slutte. Snusing under graviditeten øker risikoen for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Selv om det har blitt færre røykere blant unge, har det de siste årene vært stor økning i andel som snuser, og hvert år begynner opp mot 10 000 unge i alderen 16-24 med snus. Den sterke økningen i snusbruk blant unge kom etter at industrien begynte med nye bokser og smakstilsetninger. En kartlegging gjennomført av Helsedirektoratet i 2015 viser at vi har over 180 snusvarianter (24 merker) og drøye 50 sigarettvarianter (15 merker) på det norske markedet. Bare fra 2014 til 2015 økte antallet snusvarianter med 30.

Å beskytte barn og unge mot røyk og snus er et av hovedmålene i den nasjonale strategien for arbeidet mot tobakksskader. Standardisert innpakning er ingen kjapp og enkel løsning, men et nytt skritt på veien mot en tobakksfri ungdomsgenerasjon.

Kommentarer

Bjørn Guldvog

Bjørn Guldvog er direktør i Helsedirektoratet og har bakgrunn som lege i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Han er professor i samfunnsmedisin og utdannet cand.med. og dr.med. ved Universitetet i Oslo.

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!