Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Aud Obstfelders blogg Publisert 2016-10-20

Derfor er alle tause om sykepleiernes nye oppgaver

Helsevesenet stanser uten sykepleiere. Likevel setter ikke sykepleierne, utdanningene og helsesjefer ord på endringene som har kommet for fullt på sykehus, i sykehjem og i hjemmebasert omsorg.

 

Vi forbinder sykepleiere med pasientnært arbeid. Ansvarlige hender og trøstende ord skal gi trygghet for pasienten. Og det er dette som tradisjonelt har gitt mest anerkjennelse i yrkesgruppen.

 

SYV AV TI TIMER

Imidlertid bruker sykepleiere i mange vestlige land opptil 70 prosent av arbeidstiden sin til administrasjon, dokumentasjon og samhandling. For eksempel tar sykepleiere ansvar for å trekke ut, sammenstille og vurdere informasjon fra elektroniske dokumentasjons- og kvalitetssystemer.

 

Dette skal sikre helhet og kontinuitet i forløpene. Som igjen krever kunnskap om sykdom, behandling, omsorg, klinisk erfaring og kjennskap til hvordan systemene skal brukes. Kort sagt organiseringsarbeid som forutsetter kompetanse på høyt nivå.

 

MANGLER ORD

Forskyvning fra det pasientnære arbeidet til mer organisatoriske oppgaver har vi sett lenge. Men sykepleierutdanningene og sykepleierne mangler begreper for å beskrive det nye innholdet i faget. De ser nok at det skjer, men prioriterer ikke å beskrive det.

 

Mange engasjerer seg i spørsmål om hvorfor sykepleierne ikke klarer å leve opp til idealene om pasientnær sykepleie. I svarene blir ofte sykepleiernes holdninger trukket frem. Løsningen er mer etikk i sykepleierutdanningen, mener noen.

 

SJEFEN VIL HA ETT SVAR

Jeg mener at svaret ligger et annet sted. Helseorganisasjonenes kompleksitet gjør at sykepleierne må ha mer kunnskap om hvordan organisasjonene fungerer. 

 

For å kvalitetssikre og forbedre organiseringsarbeidet må vi først beskrive det. Til det trenger vi begrep som skaper forståelser. Det gjelder både innad blant sykepleiere, men også blant profesjonene som sykepleierne jobber sammen med. Og ikke minst hos lederne. Når sykehusdirektører og ledere for sykehjem og hjemmebasert omsorg støtter seg på hierarkisk og funksjonsorienterte modeller for styring, så står kontroll og stabilitet sentralt. Da forsvinner muligheten for å fange opp nyansene i helseyrkene og i pasientarbeidet.

 

ER USUNLIG

Disse utfordringene er ikke kun et norsk fenomen. Davina Allen er professor i sykepleie ved Cardiff University og har professor II-stilling ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik. Hun har fulgt sykepleiere i sykehus i Storbritannia. Hensikten har vært å få kunnskap om arbeidsoppgavene som organiseringsarbeidet gjelder, og som både sykepleiere og andre beskriver som «indirekte pasientarbeid».

 

Sykepleiere er i en særstilling, hevder Allen. De makter å kombinere kunnskap om pasientenes behov med organisasjonskunnskap. Denne kombinasjonen gir organiseringskompetanse. Organiseringsarbeidet gjør sykepleierne uunnværlige. De favner oppgaver som informasjonshåndtering, fordeling av faglige ressurser og overføring av pasienter mellom avdelinger og tjenestenivåer.

 

Likevel er dette arbeidet i stor grad usynlig i helseorganisasjonen, til tross for betydningen det har for arbeidet til andre helsearbeidere og for kvaliteten på behandling og pleie. Dette skriver hun i The Invisible Work of Nurses: Hospitals, Organisation and Healthcare. Jeg ser mange likhetstrekk fra sykehus og kommunehelsetjenesten i Norge.

 

KAN GI ANSATTE MER TID

Organiseringsarbeid fordrer kunnskap og kompetanse om både tradisjonelle sykepleieoppgaver og informasjonshåndtering, koordinering, samhandling. Med dette på plass vil det også bli mer tid til det direkte pasientarbeid.

 

Men så lenge sykepleieryrket er kvinnedominert, så vil de fortsatt mangle ord for endringene i organiseringsarbeidet. Ansvarlige hender og trøstende ord først!

 

 

Kommentarer

  • Tove S J Magnussen 26.10.2016 20.49.36

    Dette høres merkelig ut. Klinisk sykepleie er en viktig forutsetning for utvikling og kvalitet. Hvor skal sykepleiere lære sykepleiens grunnlag i praksis hvis de ikke skal gjøre pasientarbeid? Hva skal man med høyere grader(teori) i utdanningen når mange blir sittende og sammenfatte andre sitt arbeid i stedet for å pleie de syke. Ikke rart pårørende må ta seg av pasientarbeidet for syke, gamle. En farlig utvikling.

  • Tord Dale 24.10.2016 19.08.38

    Om noe, så viser i alle fall dette at det ikke er mangel på ord hos sykepleieforskere/akademikere. Og det føyer seg inn i rekken av glimrende eksempel på hvordan sykepleiefaget/undervisningen fjerner seg fra praksis. Det kan se ut som åpenbare akademiske mindreverdighetskompleksene har ført til at sykepleieforskere tror de må skrive langt, ordrikt og vagt for å omtale et fenomen. Dersom sykepleieforskeren mener det er behov for å definere rollen "sykepleier i helsetjenesten" på nytt - som et resultat av at pasientbehandlingen er mer helhetlig, så kan hun kanskje starte med et forsøk på en definisjon. Eller er dette rett og slett bare et ironisk/sarkastisk innlegg for å understreke forskerens siste poeng om at dette er en håpløs oppgave fordi det er flest kvinnelige sykepleiere?

  • Sjukepleier 23.10.2016 19.14.47

    Her manglar det dokumentasjon på korleis desse tala kjem fram. Eg reagerar på siste avsnitt: kvinner er fullt i stand til å sette ord på organisatoriske forhold.

  • Feil 21.10.2016 18.19.09

    Det er vel ikke til å stikke under en rotete, dominert stol..... https://sykepleien.no/forskning/2016/04/opplaering-ga-bedre-bruk-av-pleieplan ..... At mange syns det er mer behagelig å være, på kontor.... http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/139953379-noen-sykepleiere-her-som-har-kontorjobb/ ... For da slipper de å mangle mange små endringer, fra ord.... http://www.aftenposten.no/kultur/-Kvasi-akademisk-ordgjorme-424586b.html .....

Aud Obstfelder

Aud Obstfelder er professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik. Senteret koordinerer faglig arbeid ved fem slike sentre i Norge med i alt 48 ansatte. Obstfelder har tidligere jobbet ved Nasjonalt senter for telemedisin og UiT, Norges arktiske universitet. Her har hun ennå en tilknytning.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!