Vi trenger økt samarbeid for å skape innovasjon

Det spennende arbeidet strategigruppen HelseOmsorg21 jobber med for å kartlegge hvordan Norge skal bli bedre på å skape mer nytte av forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren, er godt i gang. Målet er å bidra til bedre helsetjenester og bedre folkehelse i Norge i det 21.århundret. I de foreløpige statusrapportene fra de fem arbeidsgruppene har det blitt påpekt en del områder vi ikke er gode nok på.
For det første må helse og omsorg bli et næringspolitisk satsningsområde. Beregninger gruppen har fått tilgang til, viser at innovasjonssystemet kan bidra til en tredobling av verdiskapningen. Det ble påpekt at i Norge mangler vi en stor del av den globale industrien. Noen av flaskehalsene i Norge er få selskapsdannelser, lite såkornmidler, for lav innovasjonstakt og at helseforetak ikke har nok fokus på innovasjon.
De globale legemiddelselskapene har et sterkt ønske om å bidra til det norske innovasjonssystemet med vår kunnskap og kompetanse og vår medisinske forskning. Vi har flere kliniske studier gående innenfor ulike sykdomsområder både på helt nye medisiner og for mer etablert behandling. Vi opplever også at det er stor interesse å delta i denne typen forskning i fagmiljøene. Samtidig ser vi at en del av infrastrukturen rundt det å legge til rette for gjennomføring av industri initierte studier har blitt vanskeligere de siste årene, og det er en kjent sak at antall kliniske studier har blitt redusert. Dette skyldes ulike faktorer som f.eks. at det ikke blir satt av nok tid til nok helsepersonell for å delta i denne type forskning.
Et av målene til strategigruppen er at Norge skal bli like bra som Danmark med antall publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Vi ser derimot at både sykehusene og det politiske miljøet i Danmark har vist en langt større vilje til å få internasjonale studier til sitt hjemland enn norske sykehus og politikere. Et av tiltakene for å gjøre seg mer attraktive for industri sponsede studier, er å implementere det de har kalt «The National One Stop Shop».  En regional koordinator har blitt ansatt i hver region, og utgjør et nasjonalt nettverk som kan hjelpe til med teste ut gjennomførbarheten av studiene innen 4 arbeidsdager. I dette arbeidet er de også i ferd med å etablere en formell inngangsport for industrien og forskere til pasient registre.  Disse tiltakene er ikke bare positive fordi de vil gjøre det lettere å vurdere Danmark som et land å legge kliniske studier, men gir også et viktig signal til legemiddelselskapene om at det er en sterk vilje blant både sykehusene og politikerne til å få kliniske studier til landet.
Norge har som et rikt og kunnskapstungt land en moralsk forpliktelse til å være med å ta sin del av innovasjonsutviklingen og kostandene. På sikt er jeg overbevist om at dette også vil øke verdiskapningen i Norge. At vi har kliniske studier i Norge gjør at norske pasienter og leger får nyte godt av tidlige fremskritt og får delta i ny og banebrytende forskning. Derfor er det så viktig at det legges til rette for denne interaksjonen mellom næringslivet representert ved legemiddelindustrien og den offentlige sektor representert ved sykehusene og fagmiljøene. Jeg gleder meg til å følge med på strategigruppenes forslag til tiltak på dette feltet når arbeidet legges frem for Helse-og omsorgsdepartementet i juni 2014, og håper jeg vil se tiltak som øker incentivene for sykehusene og gjør det mulig for helsepersonell å bruke tid på oppdragsforskning.