Even Holth Rustads blogg
Turnus før spesialisering
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Et juridisk smutthull gjør at leger med EU-autorisasjon kan gå rett i gang med spesialisering, uten å ta turnus først. Av hensyn til sine pasienter og seg selv, oppfordrer vi alle nyutdannede leger til å ta turnus før de begynner i spesialisering.
Turnus gir faglig trygghet
Reglene i EØS sier at en person som oppfyller kriteriene for autorisasjon som lege i ett EØS-land, automatisk oppfyller kravene i et hvilket som helst annet EØS-land. Hensikten er å legge til rette for fri flyt av arbeidskraft i Europa, som er en av grunnsteinene i EØS-samarbeidet. Hvordan en lege er definert i hvert EØS-land er samlet i et vedlegg til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. I flertallet av europeiske land får legene autorisasjon direkte etter 6 års medisinstudium, fordi medisinstudiet oppfyller EU-kravene til integrert praksis. I Norge har vi hatt obligatorisk turnustjeneste siden 1954, og norske leger får derfor ikke EU-godkjent autorisasjon før de har vært igjennom den.
Men mye har endret seg siden 1954. På den tiden var legestudiet hovedsakelig teoretisk, og en form for klinisk praksis etter studiet var nødvendig for å sikre forsvarlig yrkesutøvelse. I dag har medisinstudiene i Norge betydelige mengder integrert praksis. Likevel er det bred enighet om at alle leger bør gjennomføre en turnustjeneste før de går videre med spesialisering. På den måten får legene et felles grunnlag for å behandle hele mennesker, ikke bare det organet de er spesialist på. Hver enkelt lege får prøve seg i ulike roller, under veiledning og supervisjon av en mer erfaren kollega. Som allmennlege, kirurg, indremedisiner og noen ganger psykiater. Det gir forståelse for hvordan helsevesenet vårt fungerer, solid faglig bredde og økt trygghet i rollen som lege.
Norge snubler seg til løsning
Da Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) endret turnusordningen i Norge fra og med 2013 innebar det et ønske om at også norske leger skulle få EU-autorisasjon etter 6 år. Det er mulig fordi de norske medisinutdanningene, etter norske myndigheters vurdering, nå inneholder nok praksis til å gi EU-autorisasjon rett etter studiet. Fra det perspektivet handler flytting av autorisasjonstidspunktet i Norge om at kartet, EU-papirene, skal endres for å passe med terrenget. Turnustjenesten skulle ikke lenger være et krav for å få autorisasjon, men begynnelsen på spesialistutdannelsen. Intensjonen var at den norske spesialistutdanningen skulle være som før, med felles klinisk basistjeneste, altså turnus, etterfulgt av en periode som lege i spesialisering. En pragmatisk løsning, som Norsk medisinstudentforening stilte seg bak. Dessverre har ikke ting gått helt som planlagt.
For å endre hvordan Norge er oppført i vedlegget til yrkeskvalifikasjonsdirektivet måtte Norge sende en søknad til EU. Det gjorde Helse- og omsorgsdepartementet, men først etter at de allerede hadde flyttet autorisasjonstidspunktet i Norge. Norges søknad er enda ikke behandlet i EU, og vi befinner oss derfor i en uoversiktlig limbotilstand. Norskutdannede leger får norsk "autorisasjon" etter 6 år, men den er ikke godkjent av EU enda, og gjelder derfor ikke i noen andre land. Samtidig kan leger med EU-autorisasjon begynne rett i et norsk spesialiseringsløp, uten å ta turnus først. På papirene i EU, de eneste papirene som har noen tyngde, er hele systemet i Norge fortsatt akkurat som før.
Hensikten er å ta turnus
I alt rotet som har oppstått er det viktig å være klar over hva som er ekte endringer og hva som er midlertidige hull i regelverket.
Turnustjenestens innhold og intensjon er fortsatt det samme. Det er ikke meningen at noen skal begynne i spesialisering før de har gjennomført turnus, uansett hvor de har studert medisin. Uansett om man definerer turnus som en del av utdanningen eller starten på spesialiseringen skal kompetansen man tilegner seg i turnus ligge til grunn når man begynner som lege i spesialisering.
Jeg har snakket med flere leger uten turnus som har begynt rett i spesialisering. Noen har taklet det fint og hadde arbeidsgivere som tok hensyn. Andre følte at ansvaret ble for stort og bestemte seg for å slutte i påvente av en ledig turnusstilling. Det er med legearbeid som med det meste annet – det går stort sett fint det meste av tiden. Men så, plutselig, skjer det noe uforutsett. Da er det for sent å angre på at man tok på seg litt for mye ansvar, litt for tidlig. Til sist er det den enkelte leges ansvar å utøve sin legegjerning på en forsvarlig måte.
Nmf har ett råd til nyutdannede leger: Gjør det som alltid har vært hensikten – ta turnus før du begynner i spesialisering.