Rus, alkohol og førerkort

Da jeg omtrent var seks år skjedde det noe jeg fortsatt husker veldig godt. Jeg satt i bilen sammen med moren min. Vi kom tilfeldigvis kjørende etter en bil der føreren var beruset. Bilen kjørte vinglete og etter få meter kjørte den inn på fortauet og stoppet. Personen kom sjanglende ut, og moren min gikk ut for å se om vedkommende trengte hjelp. Tilfeldigvis kom det en nabo av oss som var politi forbi, og han håndterte saken videre. Jeg husker bilen og at den kjørte inn på fortauet rett ved siden av barnehagen jeg gikk i. Jeg var ikke gammel, men akkurat denne episoden gjorde et sterkt inntrykk.
I følge tall fra Folkehelseinstituttet dør cirka 200-250 personer I trafikken hvert år. (1) Føreren er den viktigste årsaken til trafikkulykker. I 50 % av dødsulykkene i vestlige land, er føreren påvirket av alkohol, illegale rusmidler eller legemidler. (2) I 2008-2009 ble det utført en studie i Norge, der 9000 bilførere ble stoppet langs veikanten (DRUID-prosjektet). Bilistene avga anonym spyttprøve som ble analysert for å se om de nylig hadde inntatt alkohol, narkotiske stoffer eller sløvende legemidler. 3 prosent av de 9000 hadde alkohol, rusmidler eller sløvende legemidler i kroppen mens de kjørte. (1)
Barndommens opplevelse er nå satt i et nytt perspektiv. I løpet av de siste månedene har jeg fått flere erfaringer i forhold til rus, alkohol og førerkort. Jeg har fått være med på traumemottak av flere trafikkulykker hvor føreren har vært påvirket av alkohol. Det er skremmende å se hva resultatet av alkohol og bilkjøring kan være.
Samtidig som jeg har vært turnuslege i akuttmottaket, har jeg jobbet noen ekstravakter på en avrusningsklinikk. Der har jeg møtt mange skjebner hvor alkohol og rus har tatt over store deler av livet. Mange kvier seg for å oppsøke helsevesenet for å få hjelp. Terskelen er høy. Når de endelig velger å motta hjelp, har jeg mange ganger opplevd at pasientene blir skuffet. Et tema vi alltid tar opp ved innleggelse ved rusintitusjonen, er førerkort. Når helsekrav for førerkort ikke innfris, meldes det fra til Fylkesmannen.
Enten vi som helsepersonell er behandlere eller forebyggere, er vi enkelte ganger nødt til å håndtere pasienter med rus- eller alkoholmisbruk. Jeg har lyst til å anbefale denne artikkelen skrevet av Mørland: "Kan leger forebygge veitrafikkulykker?". Forfatteren tar opp at leger kan forebygge trafikkulykker ved å informere pasienter om årsaker til og skadeomfang ved trafikkulykker.
Som helsepersonell blir man betrodd. Vi har taushetsplikt, og den veier tungt. Samtidig har vi under visse omstendigheter meldeplikt. Selv om det er vanskelig å ta opp teamet om alkohol- eller narkotikamisbruk og førerkort, tenker jeg at konsekvensene av å ikke gjøre det kan bli så mye verre. Som Mørland skriver i sin artikkel, kan leger muligens forebygge trafikkulykker ved å drive informasjonsarbeid. Han tar også opp at vi som leger har et ansvar for at pasienter med bla rusmiddelmisbruk ikke får innfridd krav til førerkort.
Jeg har opplevd at flere pasienter som er henvist til rusbehandling av sin fastlege, pga mangeårig rus eller alkoholproblem, er helt uvitende om helsekravene til førerkort. Pasienter som innlegges i rusinstitusjon, oppfyller som regel ikke helsekravene. Har man en så alvorlig rus- eller alkohollidelse at man trenger behandling i spesialisthelsetjenesten, har man som regel hatt et problem over tid. Da skulle det vært meldt inn til Fylkesmannen før innleggelse. Jeg skjønner at som fastlege kan det våre vanskelig å melde fra, for da brytes tillitsforholdet med pasienten. Likevel tror jeg at leger bør være bevisst den rollen man har i forhold til å sjekke at helsekrav blir innfridd.
Enkelte vil muligens fortesette å kjøre bil selv om de har fått inndratt sertifikatet, men terskelen vil muligens bli høyere. Kanskje vi også som leger på denne måten kan få ned antall fatale trafikkulykker.
Kilder:
1. www.fhi.no
2. http://tidsskriftet.no/article/3032389