Regjeringen og Kjerkol må levere!

En ny stortingsperiode, et nytt politisk flertall, en ny regjering og en ny helseminister gir muligheter. Men det eneste som teller for slagrammede personer med ervervet hjerneskade og pårørende, er konkrete resultater. Derfor må Ingvild Kjerkol overgå Bent Høie.

Vi har ønsket mer av Høie og hans regjering enn hva de har levert. Og vi har vært uenige i deler av den tidligere regjeringens politikk, spesielt i den som har bidratt til økte sosiale forskjeller. Men det betyr likevel ikke at de ikke har et politisk regnskap med flere viktige og gode resultater innen hjernehelse og hjerneslag. Fra Høie deltok på lanseringen av LHL Hjerneslag i februar 2016, har han fått på plass symptomkampanjen Prate, Smile, Løfte, pakkeforløp hjerneslag fase 1 og 2, hjernehelsestrategi, pårørendestrategi og en likeverdsreform. Høie har vært en statsråd om har tatt slagrammede, personer med ervervet hjerneskade og pårørende på alvor. Dette, og resultatene vi er fornøyd med, er det grunn til å takke Høie for.

Forventninger

Når vi hilser Kjerkol velkommen, så er det på grunn av mer enn høflighetsfraser. Hun har som tydelig helseopposisjonsleder skapt forventninger. Det er derfor LHL Hjerneslag har tatt imot Hurdalserklæringen med tilmålt begeistring. Det er selvsagt mye bra i den, men vi hadde forventet mer. Basert på utfordringene vi står overfor og hvor tøffe Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i opposisjon mot daværende regjering, forventer vi ikke mindre enn følgende i løpet av fire år: Slutt på tvangsplassering av barn og unge på sykehjem mot sin vilje, forskriftsfestede responstider for ambulanser, en styrket ambulansetjeneste, et kvalitetsregister for slagrammede barn og barn med andre ervervede hjerneskader, et pakkeforløp hjerneslag fase 3, en rehabiliteringsreform og økt forskning på hjernehelse, hjernesykdommer og hjerneslag. De to første kravene handler bare om å følge opp allerede fattede vedtak i Stortinget. Vi forventer også at Arbeiderpartiet og Kjerkol følger opp egen programformulering om å prøve ut nevroteam i kommunene.

Når det gjelder responstid og ambulansesituasjonen heter det i Hurdalsplattformen at regjeringen skal legge frem en ny stortingsmelding om prehospitale tjenester som omfatter legevakttjenesten, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten, og den skal sikre ambulanseberedskapen, særlig der det er lange avstander til sykehus. Dette er helt nødvendig, den må komme raskt og den må ikke medføre ytterligere forsinkelser på kravet om responstid.

Sammen med våre samarbeidspartnere, Afasiforbundet og Norges Blindeforbund, har vi pekt på at det mangler logopeder og synspedagoger rundt om i landet. Dette må regjeringen ta spesielt på alvor når den skal nedsette en helsepersonellkommisjon, med representasjon fra partene, helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene, for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.

Når LHL Hjerneslag i en pressemelding takker Høie, men samtidig skriver at vi er overbevist om at Kjerkol blir en god helseminister, er det fordi politikk også er et håndverk. Kjerkol er en kunnskapsrik, engasjert og handlekraftig politiker.

Alle disse tre egenskapene kommer godt med når hun skal gå løs på en av de største helsepolitiske utfordringene vi har: Å avvikle helsevesenets postkodelotteri, hvor det er postadressen som bestemmer behandling-, rehabilitering- og oppfølgingstilbudet.

Rehabiliteringsreform

Noe av svaret på dette er å gjennomføre en rehabiliteringsreform, slik 21 rehabiliteringsaktører har gått inn for og nå sammen har henvendt seg til Kjerkol om. Disse er Afasiforbundet i Norge, Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus HF, Forsterket rehabilitering Aker (FRA) - Helseetaten Oslo kommune, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Hjernerådet, Indre Østfold kommune - seksjon for behandling og mestring, Kreftforeningen, LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Landsforeningen for Polioskadde (LFPS), Landsforeningen for slagrammede (LFS), LHL Hjerneslag, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, NHO Service og Handel, Norges Handikapforbund (NHF), Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering (NFFR), Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Sykepleierforbund (NSF), Sunnaas sykehus HF, Unge Funksjonshemmede og Virke.

Sammen med våre partnere over, ser vi at rehabilitering etter skade eller sykdom er avgjørende for hvilket liv den som er rammet skal leve videre. Rehabilitering har hatt lav politisk prioritet de siste tiårene. Den siste stortingsmeldingen om rehabilitering kom for over 20 år siden (St.meld. nr. 21 (1998–99). Der stod det at «[re]habiliteringstilbodet er i dag i for stor grad prega av manglande planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve». Etter over 20 år er dette fortsatt tilfellet. Bare det siste året har vi fått ytterligere dokumentasjon på dette.

Konsulentselskapet KPMGs evaluering av forrige regjerings Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019), som nærmest slaktet den, er et godt eksempel. Rett før den rapporten kom, publiserte Oslo Economics og Arbeidsgiverforeningen Spekter en analyse som dokumenterer samfunnsøkonomisk gevinst av rehabilitering.

Sammen med andre aktører foreslår LHL Hjerneslag at regjeringen må:

• Sette ned en ekspertgruppe med deltakelse fra rehabiliteringsinstitusjoner og brukerorganisasjoner for å utrede behovet for rehabilitering og modeller for hvordan behovet kan dekkes
• Utrede en rehabiliteringsmodell som tydeligere enn i dag, gir nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer, og som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys
• Tydeliggjøre hvordan en rehabiliteringsreform skal finansieres og hvilken bemanning som må til, slik at det er mulig for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten å følge opp sitt ansvar
• Sikre pasientens lovfestede rett til individuell og tverrfaglig vurdering av rehabiliteringsbehovet
• Tydeliggjøre organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer og vekslingen mellom dem
• Profesjonalisere og utvide koordinatorrollene
• Øke forskningsinnsatsen på effekt av rehabilitering og ulike rehabiliteringstiltak

På vei

I Hurdalsplattformen er det flere punkter som berører rehabilitering, og som er gode skritt på veien til økt satsing. Vi registrerer blant annet at hurdalskameratene har fulgt vår anbefaling om å «utrede en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer».

Likevel: Hurdalsplattformen gir ikke alle svarene, men det må regjeringen gi i løpet av fire år. Både den og Kjerkol må levere!