Prevensjon og abort

Få saker skaper lettere oppslag i mediene - eller utspill fra fagfolk, politikere og allmennheten - enn prevensjon og abort. Det blir en salig røre av "dødspiller", "umoral", "bivirkninger", "uforsvarlig", "advarsler" og mye annet. Det er ikke ofte noen lager en sak om at prevensjon er flott!
Det manglet for eksempel ikke på advarsler da helsesøstre og jordmødre fikk rett til skrive ut enkelte typer av p-piller til 16-19-åringer i 2002. Blant annet var legene ikke særlig blide.
I årene etter 2002 har listen over prevensjonsmidler helsesøstre og jordmødre kan skrive blitt utvidet gradvis og omfatter alt unntatt implantat og spiral. For øvrig har rammene for helsesøstrenes og jordmødrenes virksomhet vært uendret. Nylig sendte Helsedirektoratet et høringsnotat slag til Helse- og Omsorgsdepartementet hvor de foreslår en betydelig utvidelse: Alle prevensjonsmidler, alle aldre (over 16 år) og uavhengig av arbeidssted. Hva resultat blir til slutt gjenstår å se.
Aborter blant tenåringer (15-19 år) falt i 2012 til 11,4 per 1000 kvinner, det laveste tallet på 30 år. Gledelig nok falt tallet også for 20-24-åringer, men er fremdels såpass høyt som 26,6 per 1000 kvinner. Det betyr at 1 av 38 jenter i den aldersgruppen gjennomgår abort.
De siste tre årene har Legemiddelverket hatt en kampanje for bruk av de tryggeste p-pillene. Det har vært en betydelig endring i forskrivningsmønsteret både hos helsesøstre og leger.  Vi tror det er viktig for jenter som begynner med p-piller eller annen hormonell prevensjon at de er sikre på at risikoen for alvorlige bivirkninger er så lav som mulig. Heldigvis har vi ikke hatt mange "dødspille"-oppslag i mediene de siste årene. Hvor mye slike oppslag betyr når det gjelder å skape engstelse vet vi ikke, men mange jenter sier de ikke bruker prevensjon fordi de er redde for bivirkninger.
Ved riktig bruk er p-piller, minipiller, p-plaster og p-ring sikker prevensjon. Dessverre er feilbruk nokså vanlig, og en ny studie fra USA viste at over en tre-årsperiode hadde implantat og spiral langt høyere prevensjonssikkerhet enn piller, plaster og ring. Nå kan resultater fra USA på dette feltet kanskje ikke overføres direkte til Norge, men den samme tendens gjør seg nok gjeldende her også.
I Norge får jenter mellom 16 og 19 år støtte til kjøp av prevensjon (vel 400 kroner i året), men implantat og spiral er unntatt. Implantat har en virketid på tre år og spiral fem år, prisen er rundt 1100 kroner for begge. Trolig ville det være både god medisin og god samfunnsøkonomi å gi støtte til implantat og spiral.
Bruken av langtidsprevensjon (implantat og spiral) bør antagelig øke hos kvinner i alle aldre. Her tror jeg helsesøstre og jordmødre kan gjøre en god innsats. Det er nesten 3500 helsesøstre og over 1000 jordmødre som har rett til å skrive ut prevensjon.
For en som fulgt denne saken på nært hold siden 2002 kan jeg ikke la være å undre meg litt over hvor mye debatt, profesjonsstrid, utredninger, møter, forskrifter og byråkrati dette har medført – særlig ettersom disse legemidlene antagelig like godt kunne vært reseptfrie.