Ønskebarn

Å være ufrivillig barnløs kan handle om kroppslige mangler eller skader, for eksempel manglende eller uregelmessig eggløsning, skadde eggledere, endometriose eller dårlig sædkvalitet. Men mest av alt handler det om et dypt savn i livet. Det ligger så sterkt i vår natur å ønske seg barn at det kan medføre betydelig redusert livskvalitet når par opplever å bli ufrivillig barnløse. Mange håndterer det bra, mens andre betaler en høy følelsemessig pris. Mange av parene får heldigvis hjelp. Så mange som ett av syv par oppsøker lege for å få hjelp til å få barn, og dess tidligere de oppsøker hjelp, jo større er sjansene for å lykkes.

I år er det 30 år siden interesseorganisasjonen for ufrivillig barnløse, Ønskebarn, ble etablert. Organisasjonen yter verdifull hjelp og støtte til ufrivillig barnløse par, og har i tillegg vært en viktig pådriver for barnløse pars rettigheter. Det er derfor all grunn til å gratulerer med jubileet og med jubileumsseminaret som organisasjonen skal holde på Litteraturhuset i Oslo 14. april.

Medisiner spiller en helt sentral rolle for parene som ønsker barn. I løpet av de 30 årene som har gått siden Ønskebarn ble etablert, har utviklingen av medisiner som øker fertiliteten gjort betydelige fremskritt. I dag vil gjennomsnittlig hvert tredje forsøk ende i et vellykket svangerskap. Et annet fremskritt er at man gjennom såkalt prøverørsbefruktning og andre metoder nå mye sjeldnere blir gravid med svært mange barn på en gang når man først lykkes Tidligere fikk man ofte firlinger eller femlinger, i dag er dt vanlig å få ett eller to.

Samtidig kan det være verdt å reflektere litt over hvem som får lov til å få barn med hjelp fra fertilitetsklinikker. At heterofile par skal få hjelp, har ingen stusset over. At lesbiske par nå kan få hjelp, har imidlertid ikke kommet av seg selv, og ennå finnes det krefter som motarbeider denne retten til assistert befruktning. Men en gruppe som ikke får denne hjelpen i Norge, er enslige. Jeg synes det er merkelig at norske enslige kvinner tvinges til å reise til Danmark for å få assistert befruktning fordi de ikke tillates det i Norge. Hvorfor skal alenemødre etter assistert befruktning bli ansett som annerledes enn andre alenemødre? Jeg håper vi i 2012 kan gjøre det mulig også for enslige å få hjelp til å få barn også i Norge.

Hvis du lurer på hvor stor lykke barn skaper for dem som har vært ufrivillig barnløse, anbefaler jeg deg å ta en titt på denne videoen, som er laget som en del av MSDs Restart-prosjekt. Den er intet mindre enn en solskinnshistorie, men forteller også hvilke refleksjoner Camilla og Ole Johnny gjorde seg før de tok steget og ba om hjelp. Det er verdt å lytte til.