En sterk helsenæring. Hva venter vi på?

Stortingsmeldingen om helsenæringen, Nasjonal handlingsplan for kliniske studier, evaluering av Nye Metoder, den siste perspektivmeldingen, Jeløya-plattformen og Hurdalsplattformen. Det mangler ikke på planer og «marsjordre» for å skape flere arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge.

Vi vet alt for godt at gammel praksis ikke vil føre oss dit vi skal. Konkrete utfordringer som eldrebølgen og veksten i antall kronikere, må håndteres for å kunne bevare velferdsstaten slik vi kjenner den. I dag er omlag 220 000 personer over 80 år. Om 20 år vil det være dobbelt så mange eldre. Teknologiske nyvinninger som kan gjøre det enklere for eldre å bo hjemme lengre blir viktige. Det samme blir forskning på kroniske sykdommer – som hjernesykdommer – som har store konsekvenser både for den som rammes, for pårørende og for samfunnet. I mange tilfeller er vi helt avhengig offentlig-privat samarbeid for å utvikle målrettet behandling som for eksempel nye medisiner. Det er helsenæringen på sitt beste med stor betydning for oss som enkeltpersoner og som samfunn.

Helsenæringen er både lokal og global i sin natur. Legemiddelinitierte studier som når sine endepunkter, kan bidra til bedre global helse, til verdioverføring i enkeltland og til en styrket helsetjeneste gjennom kunnskapsoverføring mellom offentlig og privat sektor. Det samme gjelder utprøverinitierte studier og gründermentalitet innen akademia.

Den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier er et godt sted å starte, ikke minst oppbygging av såkalte NorTrials hvor et knippe universitetssykehus får et nasjonalt ansvar for et terapiområde med vekt på samarbeid med legemiddelindustrien. Min bekymring er at gode og framtidsrettede dokumentene fra ulike regjeringer og fra Stortinget ikke følges opp av embetsverk underliggende etater, helseforetak og universiteter. For eksempel vektlegges innovasjon i oppdragdokumentet til sykehusene, mens de finansielle rammevilkårene og insitamentene i stor grad glimrer med sitt fravær. I den medisinske utdanningen hadde det for eksempel vært en fordel at temaet innovasjon fikk en større plass. Det er klart at studenter innen medisin og helsefag har store mengder stoff skal læres og undervises i, men når innovasjon og gründermentalitet kan ha så stor, positiv medisinskfaglige konsekvenser fortjener det kanskje en plass på pensum. Igjen kan man se til Danmark, der dette allerede er en realitet

Den digitale komponenten er viktig, spesielt helsedata. En helsenæring som evner å dra nytte av helsedata, vil bidra med verdifull tilleggsinformasjon inn i kliniske studier som gjør at norske pasienter kan få tidligere tilgang på nye medisiner. Helsedata kan også brukes til «drug discovery» eller fase 4-studier, som underlag til alternative prismodeller. Kanskje man kan erstatte kontrollarmen i en standard klinisk studie med syntetiske data i fremtiden? Ligger løsninger på behandling av kroniske sykdommer allerede i helseregistrene ved å koble disse sammen og analysere datasettene?

For å svare på disse spørsmålene og få til endring, må vi ha insentiver for handling. Det gjelder tilgang på kapital og skattemessige forhold. Offentlig-privat samarbeid og støtte fra staten var avgjørende for å skape oljeeventyret Norge. Det må være en tilsvarende vilje til investering og samarbeid for å utvikle en sterk norsk helsenæring. Allerede i dag er det mange arbeidsplasser innen helseindustrien. Ifølge en rapport fra Menon eksporterer helseindustrien i Norge årlig for flere milliarder kroner. Det kan være smart å se til våre naboland, hvor det foregår en stor satsning, initiert av offentlig-privatoffentlig samarbeid. Medicon Valley er et av Europas ledende life-science cluster. Det omfatter København-området med sørlige deler av Sverige.

Helsedata er tilgjengelig i Norge, men prosessen med å koble data tar altfor lang tid. Det kan ta nær ett år å få koblete datasett ferdig til analyse. Samtidig er helseanalyseplattformen utsatt. Skal helsedata være vår nye oljen, haster det. Heldigvis finnes det lyspunkter som at INSPIRE på Kreftregisteret åpner for nye studier på effekter av kreftbehandling, og CONNECT med IMPRESS og IMPRED som utvikles videre til beste for ny og innovativ behandling av kreftpasienter.

Etter snart to år med pandemihåndtering er det på tide å løfte blikket. Vi har gode strategier og handlingsplaner for å utvikle en ny næring. Nå må disse settes ut i livet for å sikre flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste!