Best med stiftelse
Prosjektet Bedre & systematisk traumebehandling (BEST) har siden starten i 1997 utviklet seg fra prosjektorganisasjon til ideell stiftelse. I løpet av disse fem årene har BEST mottatt flere priser.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
På et møte med daværende helseminister Tore Tønne i november 2000 uttrykte helseministeren interesse for et tettere samarbeid med prosjektet, men ønsket en formell organisasjon som mulig avtalepart.
- Vi besluttet derfor å opprette en ideell stiftelse, forteller Guttorm Brattebø, én av initiativtakerne, til Dagens Medisin.
Stiftelsen Bedre & systematisk traumebehandling er nå godkjent og registrert hos Fylkesmannen i Finnmark. Stiftelsen vil fortsatt drives på et ideelt grunnlag med opplæring i traumebehandling og forskning som hovedmål, opplyser Brattebø.
Fundamentet
Grunnlaget for å starte prosjektet, var en bevilging fra Den norske lægeforenings Kvalitetssikringsfond I, fylkeslegen i Hordaland og tilskudd fra Hordaland fylkeskommune. BEST har hele tiden vært brukerbetalt av de enkelte sykehus til kostpris, noe som har vanskeliggjort en «utrulling» til alle sykehus. Prosjektet har høstet anerkjennelse både i Norge og internasjonalt, og det finnes ingen andre steder hvor man har tatt i bruk lokal simulering på denne måten. - BEST har mottatt Soria Moria-prisen, Det nytter-prisen og Legeforeningens kvalitetspris. Dette har, sammen med enkelte prosjektbevillinger, gjort det mulig for gruppen bak BEST å fortsette aktivitetene, men hele tiden med et usikkert økonomisk fundament, sier Brattebø. Lettere å be det offentlige?
- Vi får ikke automatisk penger av å bli stiftelse, men det gjør det lettere på nytt å henvende seg til helsemyndighetene for å invitere det offentlige til å ta ansvar for opplæring og kvalitetssikring av traumebehandlingen, sier stiftelsens daglige leder, Torben Wisborg. Han er seksjonsoverlege ved akuttavdelingen på Hammerfest sykehus og førsteamanuensis II ved Universitetet i Tromsø. Wisborg forteller at BEST har fått et meget kunnskapsrikt og bredt sammensatt styre med ulike styrker. - Sammen med styret håper vi å kunne konsolidere denne typen opplæring på norske sykehus. Vi skal jo alle fortsatt huske at Haga-utvalget, i NOU 1998:9, beregnet at optimalisert skadebehandling årlig kan spare 5000-6.000 leveår, mens optimalisert behandling av hjertestans har et anslått potensial til å redde 2200 leveår/år. Samarbeider med Dnlf
- Vi har hele tiden hatt et nært samarbeid med Legeforeningen fordi metodene som BEST utvikler, er svært interessante sett i relasjon til legers videre- og etterutdanning. Dette samarbeidet håper vi Legeforeningen ønsker å utvikle også i fremtiden, sier Torben Wisborg. Foruten Wisborg sitter disse i styret; styreleder Guttorm Brattebø; anestesiolog fra Bergen, Johannes Brattebø; kirurg fra Voss, Åse Brinchmann-Hansen; fagsjef i Legeforeningen Oslo, Hans Asbjørn Holm; avdelingssjef i Legeforeningen Oslo, Johannes Kolnes; sykehusdirektør og kirurg i Haugesund, Stig Frydenlund; konsulent og sykepleier i Stavanger og Daniel Haga, som er helsesjef i Alta. Opphav:
Grunnlaget for å starte prosjektet, var en bevilging fra Den norske lægeforenings Kvalitetssikringsfond I, fylkeslegen i Hordaland og tilskudd fra Hordaland fylkeskommune. BEST har hele tiden vært brukerbetalt av de enkelte sykehus til kostpris, noe som har vanskeliggjort en «utrulling» til alle sykehus. Prosjektet har høstet anerkjennelse både i Norge og internasjonalt, og det finnes ingen andre steder hvor man har tatt i bruk lokal simulering på denne måten. - BEST har mottatt Soria Moria-prisen, Det nytter-prisen og Legeforeningens kvalitetspris. Dette har, sammen med enkelte prosjektbevillinger, gjort det mulig for gruppen bak BEST å fortsette aktivitetene, men hele tiden med et usikkert økonomisk fundament, sier Brattebø. Lettere å be det offentlige?
- Vi får ikke automatisk penger av å bli stiftelse, men det gjør det lettere på nytt å henvende seg til helsemyndighetene for å invitere det offentlige til å ta ansvar for opplæring og kvalitetssikring av traumebehandlingen, sier stiftelsens daglige leder, Torben Wisborg. Han er seksjonsoverlege ved akuttavdelingen på Hammerfest sykehus og førsteamanuensis II ved Universitetet i Tromsø. Wisborg forteller at BEST har fått et meget kunnskapsrikt og bredt sammensatt styre med ulike styrker. - Sammen med styret håper vi å kunne konsolidere denne typen opplæring på norske sykehus. Vi skal jo alle fortsatt huske at Haga-utvalget, i NOU 1998:9, beregnet at optimalisert skadebehandling årlig kan spare 5000-6.000 leveår, mens optimalisert behandling av hjertestans har et anslått potensial til å redde 2200 leveår/år. Samarbeider med Dnlf
- Vi har hele tiden hatt et nært samarbeid med Legeforeningen fordi metodene som BEST utvikler, er svært interessante sett i relasjon til legers videre- og etterutdanning. Dette samarbeidet håper vi Legeforeningen ønsker å utvikle også i fremtiden, sier Torben Wisborg. Foruten Wisborg sitter disse i styret; styreleder Guttorm Brattebø; anestesiolog fra Bergen, Johannes Brattebø; kirurg fra Voss, Åse Brinchmann-Hansen; fagsjef i Legeforeningen Oslo, Hans Asbjørn Holm; avdelingssjef i Legeforeningen Oslo, Johannes Kolnes; sykehusdirektør og kirurg i Haugesund, Stig Frydenlund; konsulent og sykepleier i Stavanger og Daniel Haga, som er helsesjef i Alta. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Dette er BEST: - Bedre & systematisk traumebehandling (BEST) skal arbeide for å øke den lokale mestringsevnen og profesjonaliteten i traumebehandlingen - ved systematisk å øve samarbeid, ledelse og kommunikasjon i tverrfaglige team. - Metodene skal være realistiske, troverdige og vitenskapsbaserte. De skal kunne benyttes umiddelbart og ha overføringsverdi til andre fagområder. - BEST skal være troverdig og idealistisk, og drives uten profitt. Gjennom et åpent, grensesprengende og innovativt arbeid skal BEST medvirke til kontinuerlig kvalitetsforbedring innen traumebehandling. - BEST skal søke samarbeidspartnere. - Åpenhet og vilje til å dele metoder og resultat skal kjennetegne BEST. Oppnådde resultater skal formidles bredt. |
Folk i farten, Dagens Medisin 11/02
Tine Dommerud
