Ber om politisk sykehussamling
– De politiske partiene bør gjøre som Senterpartiet og gå inn for en nasjonal sykehusplan, sa leder Arne Laudal Refsum til Landsrådet i Overlegeforeningen (OF) nå i ettermiddag.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Tekst:
Foto: Kjell Arne Bakke
GRAND HOTEL, OSLO: Oppfordringen fra Arne Laudal Refsum kom i hilsningsstalen til Overlegeforeningens landsråd på Grand Hotel. I går markerte foreningen sitt 50-årsjubileum, og i dag takker Refsum av etter fire år som OF-leder.
Se bilder fra møtet nedenfor artikkelen.
I talen gjentok Refsum sin oppfordring fra åpningen av foreningens landsrådsmøte i fjor om å opprette en nasjonal sykehusplan.
– Dette kravet ble raskt hele Legeforeningens politikk, og den ser ut til å vinne stadig større støtte i det politiske miljøet, sa Refsum.
Må lære av feilene
OF-lederen viste blant annet til at Samhandlingsreformen trekker opp en rekke perspektiver, som at behandling skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Sintef har anslått at det frem mot 2030 er behov for 5000 nye sykehusplasser, det vil si syv-åtte nye sykehus som Akershus universitetssykehus (Ahus) gitt dagens bruk av sykehus.
– Vi må huske at pasientene – med økende alder – vil få flere sykdommer. Det vil derfor være nødvendig med større sykehuskapasitet selv om mye aktivitet flyttes. Vi må ikke risikere å bygge ned aktiviteten i sykehusene før erstatningstilbudene i primærhelsetjenesten er bygd opp. Slik gjorde man det i psykiatrien og i omsorgstjenesten for de psykisk utviklingshemmede.
– Vi vil fra Overlegeforeningens side advare sterkt mot en slik utvikling for sykehusene, sa Arne Laudal Refsum til landsrådsdelegatene.
Ber om politisk gjennomslag
Han har følgende oppskrift for hvordan man skal unngå de samme feilene som i psykiatrien og omsorgstjenesten for de psykisk utviklingshemmede:
– De politiske partiene gjøre som Senterpartiet og gå inn for en nasjonal sykehusplan, hvor man avklarer sykehustyper, sykehusstruktur, kvalitetskrav – og hvordan disse skal monitoreres, geografi, størrelse, finansiering og driftsformer.
Fra talerstolen viste Arne Laudal Refsum til Aftenpostens spekulasjoner forelden om at regjeringen, nå som den har blitt enig om hvordan fødeomsorgen skulle organiseres, også nærmer seg en løsning for akutt-tjenestene.
– Her er det snakk om å redusere antall steder med akutt kirurgi, men beholde akutt indremedisin. La oss slå fast meget tydelig: Disse fagene henger sammen.
Byråkratenes skrivebordsteori
– Pasientene er ikke merket med diagnose for legevaktslege eller ambulansepersonell. Brystsmerter, som er en indremedisinsk diagnose, kan like godt være akutt abdomen, som er kirurgisk. Fjerner man kirurgi, mister man etter hvert også anestesi. Da klarer man ikke å drive en intensivavdeling, og dermed svikter grunnlaget for å ha en indremedisinsk avdeling med noe kompliserte pasienter. Det å skille dette, er skrivebordsteori av byråkrater. Vi vil få en dårligere helsetjeneste dersom dette gjennomføres.
Refsum fremholdt at det ikke lenger er flertall for RHF-nivået, men at det er uenighet om hva som skal overta.
– Spesialisthelsetjenesten utgjør en meget stor samfunnssektor, og bør være gjenstand for politisk enighet eller forlik, slik at sektoren ikke blir åpen for kortsiktig politisk spill. Høyre, SV og Sp setter alle ned utvalg for å vurdere hvordan de synes fremtidig sykehuseierskap skal organiseres, og vi vet også at det på Aps landsmøte vil foreligge forslag om å legge ned RHF-nivået.
Legerolle i endring
Den avtroppende OF-lederen er opptatt av at også legerollen er i endring, på samme måte som sykehusstruktur og behandlingsmetoder endrer seg.
– Vi har for mange år siden kommet ned av pidestallen, vi er på ingen måte den autoritære patriarkalske legen som man nå kan bruke som en parodi på gamle dager. Vi er teamarbeidere, og vi møter pasienten på like fot når det gjelder å bestemme deler av behandlingen. Vi kan forholde oss til at pasientene er meget godt opplyst, og de kommer med bunker med utskrift fra internett om behandlingsalternativer.
Det er allikevel alvorlige trekk ved endringen som vi bør stoppe opp og reflektere over. – Legerollen er så mye mer enn produksjon av helsetjenester som kan telles og gi utslag i antall DRG-poeng, sa han og viste til professor Per Fugellis opplevelser som pasient med engangslegene.
Innholdet må i fokus
Refsum oppfordrer kolleger og yrkesforeningene til å sette innholdet i legerollen i fokus i årene som kommer:
– Vi må slåss for å få rammevilkår i vår hverdag som muliggjør kontinuitet og omsorg i tillegg til undervisning, veiledning, kompetansevedlikehold og kompetanseheving, kvalitetssikring og pasientsikkerhet, sa Arne Laudal Refsum til landsrådsdelegatene.