Benmargsprøve avslører spredningsrisiko
Benmargsprøver avslører om brystkreftpasienten har kreftceller på vandring og dermed økt risiko for tilbakefall. I en ny studie tilbys kvinner som har positiv benmargsprøve, tilleggsbehandling med docetaxel.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Til tross for nye fremskritt i brystkreftbehandlingen er det fortsatt om lag en tredel som utvikler spredning. Også så mange som én av ti blant dem med små svulster og brystkreft i stadium 1 får tilbakefall. Noen opplever dette etter få år, noen etter 10-20 år.
- Vi tror at noen brystkreftsvulster kan spre seg via blod på et tidlig stadium. Dette kan være svulster som først senere viser manifest spredning i form av fjernmetastaser, sier lege Gro Wiedswang ved Ullevål universitetssykehus.
Hun er i ferd med å avslutte sitt doktorgradsarbeid om mikrometastaser ved brystkreft. Sammen med kolleger ved Ullevål og på Radiumhospitalet har hun fulgt opp 817 brystkreftpasienter i tre til ni år. Her har de kartlagt hvordan det gikk med dem som hadde brystkreftceller i benmargen allerede da de ble operert første gang.
Hver åttende med spredning
Resultatene viser at vel 13 prosent av pasientene hadde kreftceller i benmargen. Jo større svulsten var og jo flere lymfeknuter som inneholdt kreftceller, desto større var risikoen for å finne kreftceller i benmargen. Etter gjennomsnittlig fire års oppfølging hadde 32 prosent av pasientene som hadde spredning til benmarg, fått fjernspredning. Mange av dem var allerede døde. Hos dem som hadde negativ benmargsprøve, fikk derimot bare 14 prosent tilbakefall i løpet av observasjonsperioden. Studien ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Clinical Oncology og har fått stor internasjonal oppmerksomhet. To viktige spørsmål
Kvaliteten på studien heves blant annet ved at den inkluderte dagens typiske brystkreftpasienter. Studiegruppen var ikke valgt ut etter bestemte kriterier, sykehusene spurte fortløpende nye pasienter om de ville være med. Over halvparten hadde blitt oppdaget med mammografi, resten hadde selv oppdaget en liten kul. To av tre pasienter hadde brystkreft i tidligste stadium uten påvisbare kreftceller i lymfeknutene i armhulen. Eksperter verden over stiller seg nå to spørsmål. Hvordan kan vi bedre plukke ut pasienter med tidlig spredning? Og dernest: Kan de få behandling som hjelper? Flere får behandling
- Vi gir i dag rutinemessig tilleggsbehandling til den gruppen som har hissige svulster. Da fanger vi samtidig opp mange med spredning til benmarg, sier Wiedswang. - Vi ser at pasienter som ved operasjonen har fått påvist kreftceller i benmargen, kan utvikle negativ prøve etter behandling. Det må innebære at cellegift og hormonbehandling tar knekken på spredningscellene hos noen. Men kvinner som fortsatt har kreftceller på vandring etter slik behandling, har høy risiko for spredning, både til skjelettet, hjerne, lever og lunge. Vi tror at ytterligere behandling kan redusere risikoen for framtidig tilbakefall hos denne gruppen, sier hun. Ny studie
Norske brystkreftspesialister tror at tilbakefallene kan reduseres ved å gi en ekstra behandling med cellegiften docetaxel. I regi av Norsk brystcancergruppe er det satt i gang en ny studie, SATT, som rekrutterer pasienter fra hele landet. - Her vil vi ta benmargsprøve når den rutinemessige tilleggsbehandlingen med cellegift er avsluttet. Pasienter med positiv benmargsprøve vil få tilbud om etterbehandling med cellegiften docetaxel, opplyser Bjørn Naume ved Radiumhospitalet. Han er prosjektleder for denne studien, som går i regi av Norsk brystcancergruppe. Nærmere 1000 pasienter fra hele landet skal inkluderes, anslagsvis 200 vil trenge etterbehandling med docetaxel. - I fremtiden tror jeg benmargsprøver først og fremst kan brukes for å overvåke behandlingen og identifisere pasienter som trenger etterbehandling, sier Naume. Spredning via blod
Forskerne har lenge undret seg over hvorfor noen brystkreftceller sprer seg så tidlig, allerede før svulsten kan kjennes med hånden. - Vi har etterundersøkt lymfeknutene til 100 pasienter som var lymfeknutenegative, det vil si uten kreftceller i lymfeknutene i armhulen. Ved mer omfattende undersøkelser av lymfeknutene viste det seg at bare to av dem var falsk negative; de hadde likevel kreftceller i knutene. Men 13 av de 100 hadde positiv benmargsprøve. Det tyder på at noen svulster kan spre seg med blod før de sprer seg via lymfebanen, sier Wiedswang. Forskning pågår for å analysere hva som karakteriserer de kreftcellene som kommer tidlig på vandring. Man har allerede sett at de kan ligge lenge i benmargen uten å dele seg, og at de ofte mister overflatemarkører. Dermed blir de ikke oppdaget av immunforsvaret. De kan bli liggende som et reservoar for framtidig spredning, eller de kan gå til grunne. Ny kunnskap om disse spredningscellene kan dels brukes i diagnostisering, og dels kan man lete etter nye behandlingsmetoder. Man skulle jo ønske seg nye medikamenter som tok knekken på slike celler. Genprofil på vei
Også de «sinte» små morsvulstene er svært interessante fra forskernes synspunkt. I tillegg til histologiske analyser av vevsprøver fra svulstene, kan genprofilen gi informasjon. Vevsprøver fra noen av de 817 kvinnene i den avsluttede mikrometastasestudien er frosset ned. Genprofilanalyser av 130 svulster er allerede klare. - Som en videreføring av arbeidet med genprofiler arbeider vi med å finne frem til nye markører; det kan være proteiner eller enkeltgener. I SATT-studien vil vi teste for flere slike markører. Disse delstudiene gjøres i samarbeid med Avdeling for genetikk ved Radiumhospitalet. Vi har også samarbeid med forskningsgrupper i USA og Tyskland, sier Naume. Opphav:
Resultatene viser at vel 13 prosent av pasientene hadde kreftceller i benmargen. Jo større svulsten var og jo flere lymfeknuter som inneholdt kreftceller, desto større var risikoen for å finne kreftceller i benmargen. Etter gjennomsnittlig fire års oppfølging hadde 32 prosent av pasientene som hadde spredning til benmarg, fått fjernspredning. Mange av dem var allerede døde. Hos dem som hadde negativ benmargsprøve, fikk derimot bare 14 prosent tilbakefall i løpet av observasjonsperioden. Studien ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Clinical Oncology og har fått stor internasjonal oppmerksomhet. To viktige spørsmål
Kvaliteten på studien heves blant annet ved at den inkluderte dagens typiske brystkreftpasienter. Studiegruppen var ikke valgt ut etter bestemte kriterier, sykehusene spurte fortløpende nye pasienter om de ville være med. Over halvparten hadde blitt oppdaget med mammografi, resten hadde selv oppdaget en liten kul. To av tre pasienter hadde brystkreft i tidligste stadium uten påvisbare kreftceller i lymfeknutene i armhulen. Eksperter verden over stiller seg nå to spørsmål. Hvordan kan vi bedre plukke ut pasienter med tidlig spredning? Og dernest: Kan de få behandling som hjelper? Flere får behandling
- Vi gir i dag rutinemessig tilleggsbehandling til den gruppen som har hissige svulster. Da fanger vi samtidig opp mange med spredning til benmarg, sier Wiedswang. - Vi ser at pasienter som ved operasjonen har fått påvist kreftceller i benmargen, kan utvikle negativ prøve etter behandling. Det må innebære at cellegift og hormonbehandling tar knekken på spredningscellene hos noen. Men kvinner som fortsatt har kreftceller på vandring etter slik behandling, har høy risiko for spredning, både til skjelettet, hjerne, lever og lunge. Vi tror at ytterligere behandling kan redusere risikoen for framtidig tilbakefall hos denne gruppen, sier hun. Ny studie
Norske brystkreftspesialister tror at tilbakefallene kan reduseres ved å gi en ekstra behandling med cellegiften docetaxel. I regi av Norsk brystcancergruppe er det satt i gang en ny studie, SATT, som rekrutterer pasienter fra hele landet. - Her vil vi ta benmargsprøve når den rutinemessige tilleggsbehandlingen med cellegift er avsluttet. Pasienter med positiv benmargsprøve vil få tilbud om etterbehandling med cellegiften docetaxel, opplyser Bjørn Naume ved Radiumhospitalet. Han er prosjektleder for denne studien, som går i regi av Norsk brystcancergruppe. Nærmere 1000 pasienter fra hele landet skal inkluderes, anslagsvis 200 vil trenge etterbehandling med docetaxel. - I fremtiden tror jeg benmargsprøver først og fremst kan brukes for å overvåke behandlingen og identifisere pasienter som trenger etterbehandling, sier Naume. Spredning via blod
Forskerne har lenge undret seg over hvorfor noen brystkreftceller sprer seg så tidlig, allerede før svulsten kan kjennes med hånden. - Vi har etterundersøkt lymfeknutene til 100 pasienter som var lymfeknutenegative, det vil si uten kreftceller i lymfeknutene i armhulen. Ved mer omfattende undersøkelser av lymfeknutene viste det seg at bare to av dem var falsk negative; de hadde likevel kreftceller i knutene. Men 13 av de 100 hadde positiv benmargsprøve. Det tyder på at noen svulster kan spre seg med blod før de sprer seg via lymfebanen, sier Wiedswang. Forskning pågår for å analysere hva som karakteriserer de kreftcellene som kommer tidlig på vandring. Man har allerede sett at de kan ligge lenge i benmargen uten å dele seg, og at de ofte mister overflatemarkører. Dermed blir de ikke oppdaget av immunforsvaret. De kan bli liggende som et reservoar for framtidig spredning, eller de kan gå til grunne. Ny kunnskap om disse spredningscellene kan dels brukes i diagnostisering, og dels kan man lete etter nye behandlingsmetoder. Man skulle jo ønske seg nye medikamenter som tok knekken på slike celler. Genprofil på vei
Også de «sinte» små morsvulstene er svært interessante fra forskernes synspunkt. I tillegg til histologiske analyser av vevsprøver fra svulstene, kan genprofilen gi informasjon. Vevsprøver fra noen av de 817 kvinnene i den avsluttede mikrometastasestudien er frosset ned. Genprofilanalyser av 130 svulster er allerede klare. - Som en videreføring av arbeidet med genprofiler arbeider vi med å finne frem til nye markører; det kan være proteiner eller enkeltgener. I SATT-studien vil vi teste for flere slike markører. Disse delstudiene gjøres i samarbeid med Avdeling for genetikk ved Radiumhospitalet. Vi har også samarbeid med forskningsgrupper i USA og Tyskland, sier Naume. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Mikrometastaseprosjektet Mikrometastaseprosjektet startet som et stort forskningsprosjekt ved Radiumhospitalet på begynnelsen av 1990-tallet. - Prosjektet er ett av sykehusets satsningsområder. Målet er å finne frem til diagnostiseringsmetoder for tidlig spredning som kan komme til nytte i behandlingen. - Foruten brystkreft arbeides det med blant annet med mikrometastaser eller spredningsceller fra prostata, sarkom, føflekkreft, tykk- og endetarmskreft og lungekreft. |
| Brystkreftbehandling i dag Cirka 2500 kvinner får hvert år brystkreft. For å bedømme hissighet, blir vevsprøve fra svulsten undersøkt for hormonreseptor og histologisk grad. - De fleste som har en svulst på over 1 cm i diameter og histologisk grad 2 eller 3, får tilleggsbehandling med cellegift og/eller hormoner. Om kreftcellene er følsomme for østrogen eller ikke, kan avgjøre type tilleggsbehandling. - Flere kvinner får i dag tilleggsbehandling med cellegift og hormoner enn det som var tilfelle da studien med de 817 kvinnene startet i 1995. - For å gjøre behandlingen så skånsom som mulig, blir såkalte vaktpostlymfeknuter i armhulen tatt ut for analyse. Kvinner som ikke har spredning til vaktpost-lymfeknuter, slipper fjerning av alle knutene i armhulen. |
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/04
Hanna Hånes
