Behov for flere blodtrykksmedisiner
- Ascot-studien understreker behovet for flere medikamenter for å oppnå effektiv blodtrykkssenkning, mener medforfatter Sverre E. Kjeldsen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
STOCKHOLM: Hovedkonklusjonen av Ascot-studien er at vi trenger flere, ulike medikamenter - også i større grad de nye - for å oppnå god blodtrykkssenkning. Resultatene våre understreker at god blodtrykkskontroll er det viktigste, sier professor Sverre E. Kjeldsen, medforfatter av studien.
Kontroversiell
Sammenfattende resultater av Ascot-studien ble presentert på den europeiske kardiologikongressen i Stockholm i forrige uke og samtidig publisert i Lancet. Hovedkonklusjonen er at behandling med nyere blodtrykksmedisiner (kalsiumantagonister og ACE-hemmere) i større grad enn behandling med eldre medikamenter (betablokkere og tiaziddiuretika) reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag og fører til lavere totaldødelighet. Den store undersøkelsen omfatter over 19.000 pasienter fra Storbritannia og Skandinavia - inkludert Norge. Resultatene er omdiskuterte i fagmiljøet, og funnene kan åpne for ulike tolkninger. En av hovedinnvendingene er at resultatene for primærendepunktene, ikke fatalt hjerteinfarkt og død av koronarsykdom, ikke var statistisk signifikante. Det var imidlertid signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt hjerneslag, alvorlige hjerte-/karhendelser og totaldødelighet, med reduksjon i gruppen på nyere medisiner med henholdsvis 23 prosent, 16 prosent og 11 prosent. Bedre compliance
- Kritikerne av resultatene påpeker små absolutte forskjeller og høy NNT (number needed to treat). Hva er ditt tilsvar? - Jeg mener at det mest aktuelle er å beregne NNT for alle hendelser under ett, noe vi foreløpig ikke har gjort. - Er du enig med dem som påstår at det er betablokkere og ikke tiazider som kan ha vært utslagsgivende for dårligere effekt ved dette behandlingsregimet? - Dette handler primært om kombinasjonen, som for mange pasienter er en svært god behandling, understreker Kjeldsen. - Jeg ønsker ikke å fremheve enkeltmedikamenter fremfor andre. Det vesentligste er blodtrykkssenkning, som betyr å finne frem til den kombinasjonen av medisiner som gir best kontroll og som tolereres godt av pasienten og derfor øker compliance. Mye taler for at nyere medikamenter har færre bivirkninger og at pasientene derfor tar medisinene og med større sannsynlighet får ned trykket og forebygger kardiovaskulære hendelser, sier Kjeldsen. Bedre blodtrykkssenkning
Ascot-studien viste at de nyeste medikamentene ga større blodtrykkssenkning enn de eldre medisinene, i størrelsesorden 2 millimeter. - Det kan diskuteres i hvor stor grad forskjellen i blodtrykkssenkning har vært avgjørende for resultatene. Likevel kan nok forskjellen i blodtrykk bare delvis forklare hvorfor de nyeste medisinene har ført til færre dødsfall og færre infarkt og slag, mener tidligere overlege Kolbjørn Forfang ved Hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Færre fikk diabetes
Studien viste også store forskjeller i utvikling av diabetes, med en 30 prosent reduksjon i gruppen som fikk de nyere medikamentene. - Det var interessant at det var så stor forskjell, men kanskje ikke så overraskende når man sammenligner med tiazider og betablokkere, som jo er en metabolsk bombe, sier Forfang. - Opphev tiazidvedtaket - Tiazidvedtaket bør oppheves på bakgrunn av resultatene fra Ascot-studien, mener indremedisiner Helge Istad. Legemiddelverket er uenig. - Det er viktig å gjennomgå grundig resultatene fra både Allhat- og Ascot-studien. Jeg mener resultatene fra Ascot endrer beslutningsgrunnlaget for tiazidvedtaket og at vedtaket derfor bør oppheves, sier Helge Istad, spesialist i indremedisin og privatpraktiserende i Oslo. Klippefast vedtak
Det statlige vedtaket innebærer at tiazider skal være førstevalg ved ukomplisert hypertensjonsbehandling. - Vedtaket står klippefast, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. - Mange i Ascot-studien hadde komplisert hypertensjon, og resultatene rokker ikke ved de europeiske retningslinjene for hypertensjonsbehandling eller ved det faktum at tiazider er god behandling ved ukomplisert hypertensjon. Dette er også konklusjonen i lederkommentaren i Lancet. - Likeverdige kopipreparater av nyere blodtrykksmedisiner - generika - fører til at de nyeste medisinene er blitt billigere. Får dette konsekvenser for tiazidvedtaket? - Nei, ikke på det nåværende tidspunkt, svarer Madsen. Medforfatter i studien, professor Sverre E. Kjeldsen, ønsker ikke å uttale seg om tiazidvedtaket: - Jeg ønsker ikke å kommentere politikk, men medisin, sier Kjeldsen. Opphav:
Sammenfattende resultater av Ascot-studien ble presentert på den europeiske kardiologikongressen i Stockholm i forrige uke og samtidig publisert i Lancet. Hovedkonklusjonen er at behandling med nyere blodtrykksmedisiner (kalsiumantagonister og ACE-hemmere) i større grad enn behandling med eldre medikamenter (betablokkere og tiaziddiuretika) reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag og fører til lavere totaldødelighet. Den store undersøkelsen omfatter over 19.000 pasienter fra Storbritannia og Skandinavia - inkludert Norge. Resultatene er omdiskuterte i fagmiljøet, og funnene kan åpne for ulike tolkninger. En av hovedinnvendingene er at resultatene for primærendepunktene, ikke fatalt hjerteinfarkt og død av koronarsykdom, ikke var statistisk signifikante. Det var imidlertid signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt hjerneslag, alvorlige hjerte-/karhendelser og totaldødelighet, med reduksjon i gruppen på nyere medisiner med henholdsvis 23 prosent, 16 prosent og 11 prosent. Bedre compliance
- Kritikerne av resultatene påpeker små absolutte forskjeller og høy NNT (number needed to treat). Hva er ditt tilsvar? - Jeg mener at det mest aktuelle er å beregne NNT for alle hendelser under ett, noe vi foreløpig ikke har gjort. - Er du enig med dem som påstår at det er betablokkere og ikke tiazider som kan ha vært utslagsgivende for dårligere effekt ved dette behandlingsregimet? - Dette handler primært om kombinasjonen, som for mange pasienter er en svært god behandling, understreker Kjeldsen. - Jeg ønsker ikke å fremheve enkeltmedikamenter fremfor andre. Det vesentligste er blodtrykkssenkning, som betyr å finne frem til den kombinasjonen av medisiner som gir best kontroll og som tolereres godt av pasienten og derfor øker compliance. Mye taler for at nyere medikamenter har færre bivirkninger og at pasientene derfor tar medisinene og med større sannsynlighet får ned trykket og forebygger kardiovaskulære hendelser, sier Kjeldsen. Bedre blodtrykkssenkning
Ascot-studien viste at de nyeste medikamentene ga større blodtrykkssenkning enn de eldre medisinene, i størrelsesorden 2 millimeter. - Det kan diskuteres i hvor stor grad forskjellen i blodtrykkssenkning har vært avgjørende for resultatene. Likevel kan nok forskjellen i blodtrykk bare delvis forklare hvorfor de nyeste medisinene har ført til færre dødsfall og færre infarkt og slag, mener tidligere overlege Kolbjørn Forfang ved Hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Færre fikk diabetes
Studien viste også store forskjeller i utvikling av diabetes, med en 30 prosent reduksjon i gruppen som fikk de nyere medikamentene. - Det var interessant at det var så stor forskjell, men kanskje ikke så overraskende når man sammenligner med tiazider og betablokkere, som jo er en metabolsk bombe, sier Forfang. - Opphev tiazidvedtaket - Tiazidvedtaket bør oppheves på bakgrunn av resultatene fra Ascot-studien, mener indremedisiner Helge Istad. Legemiddelverket er uenig. - Det er viktig å gjennomgå grundig resultatene fra både Allhat- og Ascot-studien. Jeg mener resultatene fra Ascot endrer beslutningsgrunnlaget for tiazidvedtaket og at vedtaket derfor bør oppheves, sier Helge Istad, spesialist i indremedisin og privatpraktiserende i Oslo. Klippefast vedtak
Det statlige vedtaket innebærer at tiazider skal være førstevalg ved ukomplisert hypertensjonsbehandling. - Vedtaket står klippefast, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. - Mange i Ascot-studien hadde komplisert hypertensjon, og resultatene rokker ikke ved de europeiske retningslinjene for hypertensjonsbehandling eller ved det faktum at tiazider er god behandling ved ukomplisert hypertensjon. Dette er også konklusjonen i lederkommentaren i Lancet. - Likeverdige kopipreparater av nyere blodtrykksmedisiner - generika - fører til at de nyeste medisinene er blitt billigere. Får dette konsekvenser for tiazidvedtaket? - Nei, ikke på det nåværende tidspunkt, svarer Madsen. Medforfatter i studien, professor Sverre E. Kjeldsen, ønsker ikke å uttale seg om tiazidvedtaket: - Jeg ønsker ikke å kommentere politikk, men medisin, sier Kjeldsen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Blodtrykkstudien Ascot Ascot (Anglo-Scandinavian Cardiac Outcome Trial) er den største blodtrykkstudien i Europa. - Målet har vært å sammenligne effekten av kalsiumantagonist (amlodipin) og ACE-hemmer (perindopril) med betablokker (atenolol) og tiaziddiuretika (bendroflumetiazid) når det gjelder reduksjon av hjerte- og karhendelser hos pasienter med høyt blodtrykk. - Over 19.000 hypertensjonspasienter har deltatt i den over fem år lange studien, som ble stoppet flere år tidligere enn planlagt. Årsaken var flere dødsfall i gruppen som ble behandlet med betablokker og tiazid. |
Dagens Medisin 15/05
Lisbeth Nilsen
