AVVISER FLERE I PSYKISK HELSEVERN: - Tallene viser tydelig forskjellsbehandling hvor barn og unge i somatikken langt oftere tilbys utredning enn i psykisk helsevern, sier forsker Per Arne Holman. Illustrasjonsfoto: Vidar Sandnes

Foto:

Langt færre barn avvises i somatikken enn i i psykisk helsevern

Mens 20 prosent av henvisningene til barn og unge i psykisk helsevern avvises, blir fem prosent av dem i somatikken avvist.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tall Dagens Medisin har fått fra Norsk pasientregister, viser at andelen av avviste henvisninger for barn og unge i psykisk helsevern har ligget stabilt på 20 prosent de siste tre årene, og det var ingen endringer under koronaåret i fjor.

Samme andel i somatikken, i samme periode for barn og unge mellom 0 og 17 år, ligger på fire prosent.

– God bruk av tiden?
Lars Lien, som er leder i Norsk psykiatrisk forening, mener tallene delvis viser noe av skjevhetene i ressurser.

– Og å ta inn en pasient i BUP, krever ofte lengre oppfølging enn en som «bare» opereres for tonsilitt. (betennelse i mandlene).

Lars Lien. Foto: Marte Gjærde

– Nå er det likevel slik at psykiatrien, inkludert BUP, har et behov for å skjerme seg mer enn å åpne opp og være på tilbudssiden. Alle som har kjørt legevakt og forsøkt å finne plass til en pasient, vet dette. Jeg er også undrende til om alle ressurser vi bruker på å lage prioriteringslister på relativt dårlige henvisninger, er god bruk av tiden, sier Lien.

– Flere steder tar inn alle pasienter og foretar vurderinger etter det. Jeg har snakket med DPS, som har inntrykk av at mange pasienter ikke ønsker tilbud, men bare en første vurdering, sier Lien.

Savner konkret mål
Helseøkonom Per Arne Holman, som har forsket på ventelistepraksis og henvisinger i flere år, ønsker seg et mer konkret mål når det kommer til hvordan avvisninger håndteres:

– Dette er et vedvarende høyt tall, så det er verdt å se på hvorfor det er slik. Dette demonstrerer hvorfor det er bra at helseministeren sier at færre skal avvises. Men jeg savner et mer konkret mål. Hvorfor ikke det samme som i somatikken? Det er ikke sikkert alle skal ha behandling i spesialisthelsetjenesten, men de må i alle fall bli møtt, og undersøkt. Tallene viser jo tydelig forskjellsbehandling hvor barn og unge i somatikken langt oftere tilbys utredning enn i psykisk helsevern.

Per Arne Holman. Arkivfoto.

Holman peker på finansieringsforskjellen mellom somatikken og psykisk helsevern som mulig årsak. Psykisk helsevern får det meste av sine inntekter i rammen, og får relativt lite betalt for å ta en pasient ekstra. Dersom man ikke har ledig kapasitet, betyr en ekstra pasient et økonomisk tap. I somatikken får man halve inntekten i ramme og resten når jobben er gjort. Derfor er det mer sannsynlig at en ekstra pasient kan gi ekstra inntekt.

– Dette vil være litt ulikt fra sted til sted, og for ulike fagområder. Det er store strukturelle og kulturelle forskjeller som gjør at denne praksisen opprettholdes over tid. De politiske virkemidlene har ikke vært effektive for å nå målet om at færre skal avvises, og dette er heller ikke beskrevet et konkret mål, sier Holman.

Én årsak til at henvisninger avvises, kan være fordi det henvises på feil grunnlag, og ifølge Helsedirektoratet er det usikre data på hvorfor pasientene blir avvist. Pasienter som vurderes til ikke å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, returneres til fastlegen/henvisende instans og telles som avviste i Norsk pasientregister.

Powered by Labrador CMS