– Klassisk at tvangsbruken øker i forbindelse med vaktskifter

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, sier at det er nødvendig å se på hva som skjer rett før tvang blir tatt i bruk. Det har de siste årene vært en økning i bruk av tvang innen psykisk helsevern. 

– Det som er klassisk er at tvangsbruken øker i forbindelse med vaktskifter, ferieperioder og i perioder hvor det er mange vikarer inne – samtidig som det er liten grad av kvalifiserte fagpersoner tilstede, sier Gundersen. 

– Har gjort noe med deres opplevelse av seg selv
Generalsekretæren påpeker viktigheten både av å forebygge og kvalitetssikre bruken av tvang.

– På bakgrunn av tilbakemeldinger både fra pasienter, pårørende og fagfolk så vet vi at på den ene siden redder tvang liv. Vi må ikke få berøringsangst når det gjelder tvangstematikken. Det vi også vet er at tvang er en alvorlig inngripen i ethvert menneskes liv. Mange av de som har tatt kontakt med oss sier at det ikke var tvangen i seg selv, men at det var måten den ble brukt på – som de sitter igjen med i ettertid.

– Enkelte kan fortelle at det å ha blitt utsatt for tvang har vært særdeles krenkende, vanskelig og har gjort noe med deres opplevelse av seg selv. Mange har mistet tillit til helsevesenet på bakgrunn av måten tvang ble brukt.

Gundersen trekker fram at det ikke er nok fagpersoner tilstede og mener at det foregår en diskriminering, hvor du som pasient i psykisk helsevern ikke får tilgang på like mange fagpersoner som man for eksempel ville gjort som intensivpasient i somatikken, forklarer hun. 

– Hver fjerde pasient blir avvist i spesialisthelsetjenesten – da mener jeg at man gjør seg selv en bjørnetjeneste. Det betyr ikke at man reduserer behov ved å redusere inntak. Da ender det med at pasienter kommer inn med alvorlige og akutte problemstillinger.

Hun påpeker at det er behov for flere fagpersoner i hele stillinger og understreker betydningen av kontinuitet og tid.

– Ethvert tvangsinngrep må evalueres
Gundersen peker på betydningen av å forebygge tvang ved å gi hjelp til de som strever, på et tidlig stadium og viser til forebyggende og lavterskel tilbud.

– Det akutte behovet for hjelp er noe som har bygget seg opp gradvis.

Hun sier at vi har en stor jobb å gjøre i både primær- og spesialisthelsetjenesten og spesielt når det handler om å lære av våre feil.

– Ethvert tvangsinngrep må evalueres og se om det var noe vi kunne gjort annerledes for å forhindre tvangsbruk.

– Vi må sikre oss et lovverk som fører til at de som har behov for hjelp- og ikke har innsikt i egen helsetilstand – får det. Det kan ikke være slik at vi har lover som fører til at folk ikke får den hjelpen de trenger for å klare livet sitt.

Hun viser til store geografiske forskjeller og at det er behov for å se på hvordan man kan redusere ulikhetene med tanke på hvilke tilbud som finnes. 

– Det skal ikke være et lotteri hvor du bor med tanke på om du får hjelp tidsnok – og om du ikke får det så kan det i noen tilfeller ende med bruk av tvang.  

Gundersen fremhever behovet for å bygge ut kommunehelsetjenesten og lykkes i et samarbeid mellom de to forvaltningsnivåene.