Unge bombarderes med livsstilsinformasjon: – Det er et konstant press

Onsdag holdt Nasjonalforeningen for folkehelse og Geitmyra matkultursenter en rundebordkonferanse i Oslo der temaet var bedre beskyttelse av barn og unges helse, gjennom strengere regulering av markedsføring av usunn mat og drikke.

Les mer: Vil ha 18-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke

Press - Redd Barna Ungdom var en av flere aktører som deltok. Alfred Mestad Rønnestad i Press mener det er tankevekkende at man har strenge ordninger for å stoppe reklame for alkohol og røyk, men at man ikke regulerer matbransjen på samme måte når det gjelder reklame for usunn mat og drikke.

I dag er aldersgrensen 13 år, og reguleres i stor grad av bransjen selv gjennom Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU). Rønnestad påpeker at MFU har få saker, og at få blir felt.

– Det er vanskelig å forstå at det skal være slik når man snakker om reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn, og så skal det være så strengt når det er snakk om reklame for alkohol og tobakk som er rettet mot voksne.

– Barn er en mye mer utsatt gruppe. De har ikke samme kritiske sans, ikke samme referanser for å skjønne hva som er bra. Det gjelder alle under 18 år, men spesielt de som er yngre, ned i 13-14-årsalder. De må beskyttes. Det sier også FNs barnekonvensjon, at man må ta ekstra hensyn til barn og beskytte dem ekstra mye.

Mye informasjon

Gjennom Press er Rønnestad involvert i et FHI-ledet folkehelseprosjekt som heter CO-Create. Prosjektet «Confronting obesity: Co-creating policy with youth» skal undersøke hvordan samfunnet kan legge til rette for at ungdom velger et sunt kosthold og en aktiv livsstil.

Han forteller at han i FHI-prosjektet jobber sammen med ungdom fra flere land i Europa.

– De mener også at man må stoppe reklame av usunn mat mot barn og unge under 18 år, på bakgrunn av at WHO mener dette, og at det må bli bedre praktisk mat- og kostholdsundervisning i skolen, at man må ha sukkermoms og ha mer aktivitet både i skolen og utenfor skolen.

Reklame for usunn mat og drikke er et problem, men det er også et problem at barn og ungdom, bombarderes med informasjon om hvordan man skal leve – på internett, sosiale medier som TikTok og i andre fora – som ikke nødvendigvis er kvalitetssikret, påpeker Rønnestad.

– Unge folk opplever et press hele tiden om at man må trene mye og se bra ut. Men i tillegg kommer det mye innhold om mat, enten det handler om veldig rare eller strenge dietter, eller det er reklame for ulike produkter enten godteri og slikt eller motsatt, kalorifattige produkter, som også bommer når det gjelder hva som er bra.

– Det merker også jeg når jeg scroller på TikTok og slikt, at det er et konstant press om hva som er sunt. Det er veldig problematisk, derfor engasjerer vi oss i dette prosjektet.

– Gjøre mer, snakke mindre

Klinisk ernæringsfysiolog og forsker Tine Sundfør påpeker at det kan være vanskelig å kommunisere godt med ungdom om kosthold og helse.

Hun viser til at parallelt med at overvekt og fedme har blitt et folkehelseproblem, har vi fått en «enorm problematisering av maten».

– Vanlig mat er sunt, vi behøver ikke spise spesialprodukter. Sukker har ikke blitt gift. Det handler om det å få en balanse, sier hun til Dagens Medisin.

Hun ønsker å flytte fokuset vekk fra «sunt og usunt» og over til «hverdagsmat og festmat».

– Jeg vil at vi skal leve med det å skille mellom hverdag og fest. Det er en fantastisk ting å kjenne på.

Som Rønnestad viser hun til at det er mye informasjon i ulike kanaler om hva som er «sunt» og «usunt».

– De som er spesielt opptatt av dette med kosthold, som dessverre ofte har et anstrengt forhold til mat, kropp og trening, er ekstra mottakelige for alle artikler som handler om mat og helse. De suger til seg informasjonen, selv om det egentlig kanskje er rettet mot en annen del av befolkningen.

– Og mange av dem som lever med overvekt og fedme, har dratt ned rullgardinen for lengst, fordi de kjenner på så mye skam.

Hun mener det er på tide å gjøre mer, så vi kan snakke mindre.

– Da må samfunnet i stedet ta grep som gjør at det er lett å velge det som er bra for deg, slik at vi kan snakke mindre om mat.

Vil lære barna å ta gode valg

Geitmyra matkultursenter som var med å arrangere gårsdagens konferanse, har som visjon å lære alle barn i Norge å lage og spise mat som er bra for dem selv og for jorda vi bor på.

– Det handler om kunnskap om mat, hvordan du tilbereder måltidet. Det gjør vi for at de skal kunne ta gode valg for seg selv også senere i livet, sier Mona Ek som er kommunikasjonsleder for Geitmyra matkultursenter til Dagens Medisin.

Det gjør de blant annet gjennom fysisk undervisning på Geitmyra kultursenter sentralt i Oslo. Der lærer barn blant annet om råvarer og lærer å tenke kritisk, forteller Ek.

Hun håper og tror at slik kunnskap kan komme godt med i møte med informasjon og reklame for mat som barn og unge utsettes for på nett og i sosiale medier.

– Jeg tror at jo mer du vet, jo bedre valg tar du. Vi vet også at barn lar seg påvirke. Det er derfor vi vil beskytte dem mot det som egentlig er ulovlig markedsføring.