OVERDOSE: Over 300 ambulansepersonell i Trondheim og Oslo har gitt sprayen ved mistanke om overdose for å undersøke effekten, og sammenlignet nesesprayen med sprøyter. Postdoktor ved NTNU, Arne Skulberg, har ledet studien.  Foto: Karl Jørgen Marthinsen

OVERDOSE: Over 300 ambulansepersonell i Trondheim og Oslo har gitt sprayen ved mistanke om overdose for å undersøke effekten, og sammenlignet nesesprayen med sprøyter. Postdoktor ved NTNU, Arne Skulberg, har ledet studien. 

Foto: Karl Jørgen Marthinsen

Nesespray mot heroinoverdose testet på 200 akuttpasienter

Ved hjelp av én dose nalokson nesespray pustet 80 prosent av overdosepasientene innen ti minutter. 

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Arne Skulberg, postdoktor ved NTNU og anestesilege ved Oslo universitetssykehus, har ledet studien som nå er klar. 

– Dette er verdens første utprøving av en kommersielt tilgjengelig og medisinsk godkjent nalokson nesespray, i reelle tilfeller av overdose av heroin, sier postdoktor og anestesilege Arne Skulberg. 

Andre godkjente naloksonsprayer som er tilgjengelige, har kun blitt studert på friske frivillige.

– Tar overdosene mer på alvor
318 ambulansearbeidere i Trondheim og Oslo har gitt sprayen ved mistanke om overdose. 

– Det er veldig oppmuntrende at så lite som en enkelt dose av nesesprayen får 80 prosent til å puste igjen. Nesespray kan gis av alle som førstehjelp, selv før nødetatene kommer. Kameratredning er svært viktig, sier Skulberg.

Han legger til at ved for eksempel kameratredning bør en andre naloksondose gis to til tre minutter etter den første dosen hvis pusten ikke er tilfredsstillende, ikke etter 10 minutter som i studien.

Etter å ha startet med førstehjelp har ambulansepersonell åpnet en eske – hvor det i halvparten av tilfellene var en sprøyte med 0,8 mg nalokson og vann i nesesprayen. I den andre halvparten var det 1,4 mg nalokson i nesesprayen og saltvann i sprøyta.

På den måten har de ikke visst hvilken behandling de har gitt og så har de målt hvor lang tid det tok før pasienten begynte å puste. Målet med studien var å se forskjellen mellom de to måtene å gi motgiften på.

Etter at 201 pasienter har blitt inkludert og dataene er analysert, viser det seg at blant dem som fikk 0,8 mg nalokson i skulderen, våknet så mange som 97 prosent. I den gruppen som fikk nesespray våknet 80 prosent.

Nesesprayen skal som oftest bli brukt før ambulansen kommer, og av vanlige folk som kameratredning.

I studien kommer det fram at i gruppen som fikk injeksjon i skulderen var det mer abstinens enn blant dem som fikk nesespray. Nesesprayen gir derimot nok motgift til at pasienten kan puste selv mens risikoen for å utløse abstinens er lav.

Han forteller om positive tilbakemeldinger fra ambulansepersonell. 

– De synes at det er veldig spennende. Denne studien, sammen med flere andre, er en del av et skifte hvor man tar overdosene mer på alvor. Ambulansearbeidere har  fått lov til å være med på å drive klinisk forskning på en underprioritert pasientgruppe, noe jeg tror de opplever som meningsfylt. 

Skulberg forteller at representanter fra ulike rusorganisasjoner har vært med på hele prosessen. 

– De har vært med å designe studien, drøfte samtykkeordningen og utarbeide informasjonsskriv til pasientene. 

Muntlig samtykke
Samtykkeordningen var todelt, slik at pasienter som våknet på stedet ga muntlig samtykke til å delta i studien. De fikk også informasjon om hvordan de i etterkant kunne trekke seg fra studien.

– Pasientene som ikke responderte på nesesprayen eller var ute av stand til å gi samtykke, fikk med seg skriftlig informasjon om hvordan de kunne trekke seg fra studien. 

Skulberg påpeker at pasientene gav samtykke til videre bruk av data. 

– Pasientene hadde allerede fått studiemedisinen. Et reelt og informert samtykke ble gitt for videre bruk av opplysningene i studien. 

Viser at det er mulig
Det er 10 år siden prosjektet ble initiert og ledet av professor Ola Dale ved NTNU. 

– Vi har ikke mange fase 3-studier initiert av universiteter i Norge. Det har vært en stor jobb å gjennomføre en studie som oppfyller Good clinical practice (GCP), er godkjent av Legemiddelverket og etisk komité, på bevisstløse pasienter utenfor sykehus. Det viser at det er mulig. 

– Vi er veldig stolte over å ha klart dette. 

Han forteller at de har fått god hjelp fra Statens legemiddelverk (SLV). 

– Uten SLV sin rådgivningordning hadde dette aldri gått. Rådene fram mot godkjenning, har vært helt avgjørende.

Skulberg trekker også fram ledelsen i ambulanseavdelingen OUS og St.Olavs og avdeling forskningsstøtte ved OUS. 

Powered by Labrador CMS