– Nesten halvparten har for høyt kolesterol

EASD (Dagens Medisin): I en fersk artikkel publisert i The Lancet Diabetes & Endocrinology i forbindelse med den årlige kongressen til European Association for the Study of Diabetes (EASD), har forskere sett på vektøkning blant personer med type 1-diabetes. 

– Først og fremst viser denne gjennomgangen av litteraturen at det er forsket lite på overvekt og type 1-diabetes og sammenheng med kardiovaskulær sykdom og død, sier Tore Julsrud Berg, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO).

Berg påpeker at det særlig gjelder effekten av medikamenter som SGLT-2 hemmere og GLP-1 analoger, hvor han sier at det mangler studier med harde endepunkter ved type 1 diabetes.

Komplisert og tidkrevende
– Studien påpeker flere ganger behovet for opplæring av pasienter i kosthold, fysisk aktivitet og insulinjustering i forhold til dette. I tillegg til å redusere HbA1c vil dette kunne hindre vektoppgang.

Overlegen forteller at diabetespoliklinikker i Norge i dag er overbelastet da teknologi som vevsglukosemålere og insulinpumper er komplisert og krever mye tid.

– Vi må bli bedre på- og få mer ressurser til- opplæring.

Berg understreker at optimal substitusjon har blitt enklere de senere årene med forskjellige insuliner, bedre vevsglukosemålere og insulinpumper.

I artikkelen kommer det frem at årsaken til vektøkning hos personer med type 1 diabetes virker å være i stor grad relatert til insulinbehandling. Disse funnene mener Berg ikke stemmer overens med nasjonale undersøkelser. 

– Vi ser ikke i Norge at dette har ført til en vektøkning sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen. Data fra Norsk diabetesregister for voksne i 2020 viser at folk med type 1 diabetes har en gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI) på 26. Det er det samme som for nordmenn i den nasjonale folkehelseundersøkelsen i regi av Folkehelseinstituttet 2020.

Han sier at det samme gjelder fedme (KMI 30 og høyere), hvor prosenten er 15 hos pasienter med type 1 diabetes vs. 16 prosent i folkehelseundersøkelsen.

– Siden overvekt og fedme øker også i Norge må vi ha fokus på vekt ved type 1 diabetes. I det svenske diabetesregisteret har de vist at folk med type 1 diabetes og overvekt også har høy HbA1c. De understreker derfor viktigheten av optimal HbA1c da høy HbA1c også er assosiert med hjertesvikt og annen kardiovaskulær sykdom.

Berg peker på at i Norsk diabetesregister for voksne er det i 2020 en fjerdedel som mosjonerer mindre enn tilsvarende rask gange 30 min/uke.

– Nesten halvparten har LDL-kolesterol over anbefalt verdi. Kanskje billige statiner med lite bivirkninger er bedre for å hindre hjertekarsykdom enn nye medikamenter som gir et par kilo vektnedgang med mye bivirkninger?  

– Må forskes mer 
At vekten går opp ved nærnormalisering av glukose, skyldes normalisering av patologien ved diabetes og er ikke nødvendigvis uheldig, sier overlegen. 

– Hvorvidt måten vi administrerer insulin på i dag er uheldig, med høye nivåer perifert i den generelle sirkulasjonen uten en førstepassasje via leveren, er interessant, men gjenstår å vise i studier med leverspesifikt insulin. Det må forskes mer på insulinresistens ved type 1- diabetes og en eventuell sammenheng med kardiovaskulær sykdom.

I artikkelen understrekes behovet for bedre opplæring og støtte i insulinbruk, matinntak og fysisk aktivitet, for å hindre vektoppgang.