En egnethetstest truer psykologrollen slik vi kjenner den

Helse- og omsorgsdepartementet har varslet at de arbeider med å utvikle en egnethetstest som alternativ til dagens lisensordning for psykologer utdannet i utlandet. Ledere ved de fire norske universitetene som utdanner psykologer i Norge publiserte nylig en kronikk i Aftenposten på bakgrunn av at de ble bedt om å vurdere muligheten for å utvikle den (Lau, Flaten, Brøndbo, og Anderssen, 2025). I kronikken problematiseres forslaget da det vil utgjøre en risiko for pasientsikkerheten og den faglige kvaliteten som eksisterende autorisasjon-ordning per i dag ivaretar. Forslaget om egnehetstest fremstår utad som et forsøk på forenkling, men for oss som kjenner virkeligheten på gulvet, representerer det en alvorlig svekkelse av kvalitetssikringen av psykologrollen i Norge. 

Som leder av Yngre Psykologers Utvalg, og med daglig erfaring fra spesialisthelsetjenesten og som tidligere psykolog på lisens selv, ser jeg med bekymring på konsekvensene dette forslaget kan ha – både for våre fremtidige kolleger og for pasientene de skal møte. Vi mener forslaget bryter med kjernen i det som kjennetegner en norsk psykolog: solid teoretisk utdanning, omfattende pasienterfaring, og inngående kjennskap til norsk helsevesen, lovverk og etiske retningslinjer. Dette kan ikke vurderes gjennom en enkeltstående test. 

To typer psykologer 

Forslaget om egnethetstest risikerer å introdusere en todeling av psykologstanden. På den ene siden: psykologer med profesjonsutdanning fra Norge, eller med utenlandsk utdanning kombinert med gjennomført lisensperiode. Disse har fått tid og rom til å utvikle sin kliniske dømmekraft i møte med pasienter, under veiledning og i samspill med helsevesenet. På den andre siden: psykologer som gjennomfører en egnethetstest og får autorisasjon uten tilsvarende klinisk erfaring eller systemforståelse. 

Det handler ikke om å være skeptisk til utenlandsk utdanning. Mange EU-land har gode psykologistudier. Men utdanningene er ulike – både i lengde, faglig innhold og i forståelsen av hva en psykolog faktisk gjør. I Norge har psykologer et svært bredt ansvar: Vi jobber med alt fra skolevegring til psykose, og har selvstendig ansvar for behandling, utredning og lovpålagte vurderinger. Slike oppgaver krever mer enn en test. Det krever erfaring med pasientarbeid, forståelse for norsk helsevesen og trygghet i rollen. Det vet alle som selv har vært nyutdannet psykolog – det er en bratt læringskurve, selv etter seks års utdanning i Norge. 

Vi frykter at dette vil svekke tilliten til psykologtittelen og undergrave en av profesjonens største styrker: at den representerer en høy og jevn faglig standard. Psykologer i Norge har et selvstendig ansvar i alvorlige og komplekse saker, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. En slik rolle krever mer enn teoretisk kunnskap – det krever trygghet i møte med mennesker i krise, ferdigheter i tverrfaglig samarbeid og forståelse for hvordan norsk helsevesen faktisk fungerer. 

Et profesjonsstudium er mer enn pensum 

Det norske profesjonsstudiet i psykologi er seksårig og integrerer praksis, veiledning og teoretisk opplæring fra første år. Utdanningen er ikke bare faglig, men også dannende. Den utvikler psykologens rolleforståelse, holdninger og ansvarsfølelse. En utenlandsk utdanning kan være faglig god, men den vil ofte være bygget på andre modeller – for eksempel en bachelor pluss master – med varierende grad av klinisk praksis og ofte en helt annen forståelse av psykologens rolle. 

Lisensordningen har frem til nå vært en måte å bøte på dette: Utenlandsutdannede får mulighet til å tilegne seg nødvendig erfaring og forståelse gjennom en prøveperiode i Norge. Det gir både kandidaten og arbeidsgiver trygghet – og det gir myndighetene mulighet til å gjøre en helhetlig vurdering før autorisasjon gis. 

Å erstatte dette med en egnethetstest er å redusere psykologrollen til et kryss i en boks. Vi vet at selv nyutdannede norske psykologer, som har hatt seks år med praksis og undervisning, ofte trenger tid for å bli trygge i rollen. Hvordan kan man da mene at en test alene kan fange opp det samme? 

Pasientsikkerhet er ikke valgfritt 

Dette handler ikke om proteksjonisme. Det handler om pasientsikkerhet og faglig kvalitet. Når psykologer autoriseres i Norge, gir vi dem ansvar for å utrede, diagnostisere og behandle psykiske lidelser – ofte alene. Feilvurderinger kan få alvorlige konsekvenser. Derfor må vi stille høye krav. 

Vi i Yngre Psykologers Utvalg er opptatt av å inkludere dyktige kolleger fra utlandet. Norge trenger flere psykologer som har med seg viktige kulturelle og faglige perspektiver fra utlandet. Men vi må aldri fire på kravene som beskytter pasientene våre. Vi mener dagens lisensordning, til tross behov for revidering av rammer og tydeliggjøring av læringsmål, er det riktige kompromisset. Gjennom lisensperioden gis utenlandsutdannede psykologer mulighet til å tilegne seg relevant erfaring og kompetanse som samsvarer med kravene i det norske helsevesenet, og slik bidra til likeverdig kvalitet i pasientbehandlingen. Vi mener at en egnethetstest hopper bukk over grunnen til at lisensordningen eksisterer i utgangspunktet; nemlig å sikre veiledet praksis i psykisk helsevern som gir forutsetningene til å kunne innfri til forventningene som stilles en psykolog i Norge i dag.

Systemforståelse og ansvar 

Psykologrollen i Norge er mer enn terapirommet. Vi jobber i tverrfaglige team, vi dokumenterer i tråd med norsk lovgivning, vi samarbeider med NAV, barnevern, skole og politi. Vi har ansvar for tvangsvedtak, suicidforebygging og vurdering av omsorgsevne. Slike oppgaver krever systemforståelse – noe man ikke tester seg til. 

Psykologutdanning er derfor ikke kun en intellektuell øvelse. Det er en gradvis tilnærming til et komplekst ansvar. Vi må sikre at alle psykologer – uansett utdanningsbakgrunn – får den innføringen som trengs for å møte dette ansvaret. En egnethetstest vil ikke være nok. 

Egen erfaring som psykolog på lisens 

Jeg var selv ferdig utdannet ved Københavns universitet våren 2022 etter et femårig studieløp bestående av en bachelor og master. Innbakt i masterløpet var det krav til 4 mnd. relevant praksis enten i Norge eller Danmark. Heldigvis hadde jeg noe erfaring med pasientarbeid fra psykisk helsevern i Vestfold som sommer- og tilkallingsvikar som miljøterapeut. Etter gjennomført praksis, søkte jeg helsedirektoratet om autorisasjon som innvilget en lisensperiode på 2 år i psykisk helsevern. Det medførte 1,5 lærerike år i DPS Vestfold på Allmennpoliklinikk, og deretter 6 spennende måneder i BUP Vestfold i Spiseforstyrrelsespoliklinikk. Jeg opplevde aldri at det ble stilt spørsmåltegn ved utdannelsen min, eller at jeg var mindre ettertraktet som jobbsøker. Snarere tvert imot; Klinikk for Psykisk Helse og Avhengig i Vestfold hadde gode erfaringer med psykologer på lisens fra tidligere. 

Som nyutdannet hadde jeg med meg oppdatert kunnskap om behandling og kjennskap til litteratur som ga meg gode forutsetninger til å stille spørsmål ved drift og fagbegrunnede prosedyrer. Samtidig var det mange ting ved rollen min det var helt avgjørende at jeg ble veiledet på. Hvordan gir man tilbakemelding om at man ikke finner indikasjon til å gå videre med utredning / behandling i psykisk helsevern? Når har man forsøkt nok behandling? Hvordan ivaretar jeg meg selv i denne jobben? Hvor mye journalføring er nok, og kanskje enda viktigere hva er godt nok? Dette er noen av flere utfordringer jeg trengte tid, veiledning, og hjelp til å finne ut av i min periode på lisens, som jeg nyter godt av den dag i dag.

Jeg vet jeg har vært heldig med lisensperioden min. Jeg har hatt omsorgsfulle, faglig dyktige, og tydelige veiledere, i kombinasjon med vennlige og kompetente kolleger og ledere. Arbeidsplassene jeg har jobbet på har både hatt en struktur og rammer som har lagt til rette for at jeg kan utvikle meg, lære, og erfare, noe jeg er svært takknemlig for i dag.

Hadde jeg blitt presentert med valget om å ta en egnethetstest for å oppnå autorisasjon uten lisensperiode eller gjennomføre en to-årig lisensperiode, hadde valget vært lett. «Gi meg den testen, jeg har de siste fem årene gjennomført over 25 eksamener og tester, jeg klarer én til». Hadde jeg innfridd kravene og forventningen til meg i rollen som psykolog? Neppe.

Vi trenger samarbeid, ikke snarveier 

Yngre Psykologers Utvalg støtter Norsk psykologforenings og universitetenes ønske om unntak fra egnethetstesten for psykologer. Vi ønsker at myndighetene i stedet styrker dagens lisensordning og samarbeider tettere med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere for å sikre gode overganger for utenlandsutdannede psykologer. 

Dette handler ikke om å gjøre det vanskelig for dem som vil inn – det handler om å gjøre det trygt for både dem som gir og dem som trenger hjelp. 

Ingen oppgitte interessekonflikter