Asbest: Gammel trussel gir fortsatt sykdom
Mer enn 50 ganger flere enn forventet har fått kreftformen pleurale mesoteliomer; kreft i lungesekken. Mer enn 20 år etter innføringen av asbestforbudet kommer resultatene av asbest-eksponeringen industriarbeidere var utsatt for.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- 90 prosent av mesoteliomer er asbestrelatert. Dette sier forsker Bente Ulvestad ved Kreftregisteret til Dagens Medisin.
Resultatene fra studien hun har publisert, er illevarslende:
- 18 personer er rammet av kreft i lungesekken. Dette er over 50 ganger så mange som forventet.
- 33 personer fikk lungekreft. Dette er tre ganger så mange som forventet.
Asbestkonsentrasjon i luften
Bente Ulvestad har studert 541 menn som var ansatt ved Norcems eternittfabrikk på Slemmestad i perioden 1942 til 1976. Studien viste at ansatte med lengst ansettelsestid hadde høyest risiko. Særlig dem som var ansatt i oppstartfasen, fra 1942 og i tiden etterpå, hadde høyest forekomst av kreft. Studien, som er publisert i Scandinavian J Work Environ Health i 2002, viser at forekomsten av pleurale mesoteliomer er stigende. Forklaringen er trolig konsentrasjon av asbest i luften. Asbestkonsentrasjonen var høyest de første årene, men på grunn av endring i produksjonsprosessen sank denne gradvis. Forskerne peker blant annet på det faktum at asbesten de første årene ble sendt til fabrikken i stoffsekker som ikke var tette. Forsinkede helseproblemer
Problemet med yrkesrelatert kreft er den lange latenstiden på 20-40 år. Det betyr at det er svært vanskelig å kartlegge effekten av omlegginger før etter svært mange år. - Forekomsten av lungekreft vil synke hos menn, og det til tross for at siste års røykemønster ikke har forandret seg særlig. Noe av årsaken til den forventede reduksjonen kan relateres til asbestforbudet, sier avdelingssjef Aage Andersen i avdeling for miljø og kreft i Kreftregisteret. Trolig er om lag 20 prosent av de registrerte lungekrefttilfellene i Norge relatert til eksponeringer i yrkessammenheng.
Tallene stiger - flere blir syke Ikke bare asbest er farlig i arbeidsmiljøet. Av 5000 mennesker som har arbeidet ved Falconbridge nikkelverk i Kristiansand, har 264 arbeidere fått lungekreft til nå. - Dette er veldig høye tall, sier avdelingssjef Aage Andersen i avdeling for miljø og kreft i Kreftregisteret til Dagens Medisin. Og avdelingssjefen hevder at sykdomstallene kommer til å bli høyere. Arbeidsmiljøet ved nikkelfabrikken Falconbridge er, og har vært, best undersøkt med henblikk på helse, ifølge Andersen. Hvor mye nytter det?
Den første rapporten om risikoen kom på begynnelsen av 1970-tallet. Bedriften startet en radikal omlegging av produksjonsprosessen og gikk fra såkalt tørr- til våtprosess. Hensikten var å minske eksponeringen av nikkel. Målinger viser at arbeiderne i dag utsettes for langt mindre nikkel enn før. Likevel er det et åpent spørsmål om omleggingen har hjulpet nok. Dette spørsmålet kommer Kreftregisteret til å følge opp de neste årene. - Omleggingen har vært fornuftig, og jeg tror vi kommer til å se mindre forekomst av lungekreft i årene som kommer. Vi må nemlig vente i ti-femten år før vi kan se resultatet på kreftforekomsten etter omleggingen, sier Aage Andersen. Han får støtte av bedriftslege Steinar R. Berge ved Falconbridge. - Studier viser at det er en sammenheng mellom eksponeringsdose og kreftforekomst. Eksponeringen er i dag lavere enn tidligere, fastslår han. Ifølge Berge er fabrikken raus med penger når det gjelder verneutstyr. - Vi skaffer vernemasker etter arbeidernes ønsker og oppfordrer til bruk selv i områder med lav konsentrasjon av farlige stoffer. Røykeproblem
Sammenhengen mellom røyking og lungekreft er kjent. For dem som utsettes for nikkel, er denne kombinasjonen ekstra farlig. Berge har lang erfaring fra røykeavvenning. - Jeg var derfor overrasket da jeg kom hit og så at det var en høy andel røykere. Vi tilbyr nå gratiskurs og Zyban-behandling til både arbeidere og familie. Og gradvis synker andelen røykere. Nesekreft
Bedriftslegen forteller at kreft i nesen forsvant etter produksjonsomleggingen i første halvdel av 1950-tallet. Dette skyldes trolig eksponering av nikkel, og Berge tror at lavere nikkeleksponeringer tilnærmet har fjernet problemet. Derfor tror han også at fasiten om ti-femten år vil konkludere med en reduksjon i lungekreft. - Teorien er at nikkel forårsaker lungekreft. Derfor må vi også tro at når vi fjerner eller reduserer dette, vil kreftforekomsten minske, mener bedriftslegen. Helsen først
Tillitsvalgt Terje Næss sier at Falconbridge nikkelverk arbeiderforening har et klart ansvar for arbeidernes helse, fremfor å opprettholde arbeidsplasser. - For den enkelte kan det derimot være et dilemma når man skal vurdere potensiell risiko ved arbeidet - opp mot det å ha en arbeidsplass. Næss er fornøyd med at bedriften har satset på forebygging. - Vi har vært med i prosessen helt siden 1970-tallet, og vi har vedvarende oppmerksomhet rundt dette, sier han. Likevel er Næss skuffet over at resultatene av omleggingen ser ut til å drøye. - Vi hadde håpet på raskere og bedre resultater. Fortrenger virkeligheten
- Er det en belastning for de ansatte å jobbe i en bedrift når man ikke er sikre på hvor farlig arbeidsplassen egentlig er? - Folk er flinke til å fortrenge. Det gjelder også for røyking. Alle ansatte vet at kombinasjonen av røyking og nikkeleksponering er farlig. Likevel fortsetter jo mange å røyke. Den tillitsvalgte er full av lovord om bedriften og mener den har gjort svært mye for å beskytte de ansatte. Økonomi og helse
Falconbridge i Kristiansand eies av et kanadisk konsern. Omleggingen av prosessen mot slutten av 1970-tallet var også en økonomisk nødvendig prosess. - Slik sett har en økonomisk nødvendig omlegging gått hånd i hånd med det som er helsemessig fornuftig. For Terje Næss er det bare mulig å spekulere i hva som kunne ha skjedd dersom økonomiske hensyn hadde gått i motsatt retning av det som er helsemessig fornuftig. Silikose
Kreftregisteret følger opp flere studier som ser nærmere på andre farlige stoffer som silisiumkarbid. Avdelingssjef Andersen forteller at Kreftregisteret gjennomførte en studie på silisiumkarbid på 80-tallet. - Den gangen så vi bare indikasjoner og kunne ikke påvise noen sammenheng. Nå kan vi se en betydelig økning av lungekreft hos arbeiderne. Andersen forteller at fiberet har mange likhetstrekk og noen av de samme egenskapene som asbest. Men det er også mange andre kreftfremkallende stoffer i produksjonen, for eksempel kvarts. - Det er derfor vanskelig å isolere hva som egentlig utløser sykdom. Varslet tidlig
Det er lenge siden det ble slått alarm om sammenhengen mellom silisiumkarbid og helsefare. Allerede i 1948 ble det advart mot sammenhengen mellom eksponering og sykdommen silikose. - Det er forunderlig at det ble etablert produksjon på 1960-tallet når dyreforsøk viste kreftfremkallende egenskaper og risiko for silikose, sier Andersen. Opphav:
Bente Ulvestad har studert 541 menn som var ansatt ved Norcems eternittfabrikk på Slemmestad i perioden 1942 til 1976. Studien viste at ansatte med lengst ansettelsestid hadde høyest risiko. Særlig dem som var ansatt i oppstartfasen, fra 1942 og i tiden etterpå, hadde høyest forekomst av kreft. Studien, som er publisert i Scandinavian J Work Environ Health i 2002, viser at forekomsten av pleurale mesoteliomer er stigende. Forklaringen er trolig konsentrasjon av asbest i luften. Asbestkonsentrasjonen var høyest de første årene, men på grunn av endring i produksjonsprosessen sank denne gradvis. Forskerne peker blant annet på det faktum at asbesten de første årene ble sendt til fabrikken i stoffsekker som ikke var tette. Forsinkede helseproblemer
Problemet med yrkesrelatert kreft er den lange latenstiden på 20-40 år. Det betyr at det er svært vanskelig å kartlegge effekten av omlegginger før etter svært mange år. - Forekomsten av lungekreft vil synke hos menn, og det til tross for at siste års røykemønster ikke har forandret seg særlig. Noe av årsaken til den forventede reduksjonen kan relateres til asbestforbudet, sier avdelingssjef Aage Andersen i avdeling for miljø og kreft i Kreftregisteret. Trolig er om lag 20 prosent av de registrerte lungekrefttilfellene i Norge relatert til eksponeringer i yrkessammenheng.
Tallene stiger - flere blir syke Ikke bare asbest er farlig i arbeidsmiljøet. Av 5000 mennesker som har arbeidet ved Falconbridge nikkelverk i Kristiansand, har 264 arbeidere fått lungekreft til nå. - Dette er veldig høye tall, sier avdelingssjef Aage Andersen i avdeling for miljø og kreft i Kreftregisteret til Dagens Medisin. Og avdelingssjefen hevder at sykdomstallene kommer til å bli høyere. Arbeidsmiljøet ved nikkelfabrikken Falconbridge er, og har vært, best undersøkt med henblikk på helse, ifølge Andersen. Hvor mye nytter det?
Den første rapporten om risikoen kom på begynnelsen av 1970-tallet. Bedriften startet en radikal omlegging av produksjonsprosessen og gikk fra såkalt tørr- til våtprosess. Hensikten var å minske eksponeringen av nikkel. Målinger viser at arbeiderne i dag utsettes for langt mindre nikkel enn før. Likevel er det et åpent spørsmål om omleggingen har hjulpet nok. Dette spørsmålet kommer Kreftregisteret til å følge opp de neste årene. - Omleggingen har vært fornuftig, og jeg tror vi kommer til å se mindre forekomst av lungekreft i årene som kommer. Vi må nemlig vente i ti-femten år før vi kan se resultatet på kreftforekomsten etter omleggingen, sier Aage Andersen. Han får støtte av bedriftslege Steinar R. Berge ved Falconbridge. - Studier viser at det er en sammenheng mellom eksponeringsdose og kreftforekomst. Eksponeringen er i dag lavere enn tidligere, fastslår han. Ifølge Berge er fabrikken raus med penger når det gjelder verneutstyr. - Vi skaffer vernemasker etter arbeidernes ønsker og oppfordrer til bruk selv i områder med lav konsentrasjon av farlige stoffer. Røykeproblem
Sammenhengen mellom røyking og lungekreft er kjent. For dem som utsettes for nikkel, er denne kombinasjonen ekstra farlig. Berge har lang erfaring fra røykeavvenning. - Jeg var derfor overrasket da jeg kom hit og så at det var en høy andel røykere. Vi tilbyr nå gratiskurs og Zyban-behandling til både arbeidere og familie. Og gradvis synker andelen røykere. Nesekreft
Bedriftslegen forteller at kreft i nesen forsvant etter produksjonsomleggingen i første halvdel av 1950-tallet. Dette skyldes trolig eksponering av nikkel, og Berge tror at lavere nikkeleksponeringer tilnærmet har fjernet problemet. Derfor tror han også at fasiten om ti-femten år vil konkludere med en reduksjon i lungekreft. - Teorien er at nikkel forårsaker lungekreft. Derfor må vi også tro at når vi fjerner eller reduserer dette, vil kreftforekomsten minske, mener bedriftslegen. Helsen først
Tillitsvalgt Terje Næss sier at Falconbridge nikkelverk arbeiderforening har et klart ansvar for arbeidernes helse, fremfor å opprettholde arbeidsplasser. - For den enkelte kan det derimot være et dilemma når man skal vurdere potensiell risiko ved arbeidet - opp mot det å ha en arbeidsplass. Næss er fornøyd med at bedriften har satset på forebygging. - Vi har vært med i prosessen helt siden 1970-tallet, og vi har vedvarende oppmerksomhet rundt dette, sier han. Likevel er Næss skuffet over at resultatene av omleggingen ser ut til å drøye. - Vi hadde håpet på raskere og bedre resultater. Fortrenger virkeligheten
- Er det en belastning for de ansatte å jobbe i en bedrift når man ikke er sikre på hvor farlig arbeidsplassen egentlig er? - Folk er flinke til å fortrenge. Det gjelder også for røyking. Alle ansatte vet at kombinasjonen av røyking og nikkeleksponering er farlig. Likevel fortsetter jo mange å røyke. Den tillitsvalgte er full av lovord om bedriften og mener den har gjort svært mye for å beskytte de ansatte. Økonomi og helse
Falconbridge i Kristiansand eies av et kanadisk konsern. Omleggingen av prosessen mot slutten av 1970-tallet var også en økonomisk nødvendig prosess. - Slik sett har en økonomisk nødvendig omlegging gått hånd i hånd med det som er helsemessig fornuftig. For Terje Næss er det bare mulig å spekulere i hva som kunne ha skjedd dersom økonomiske hensyn hadde gått i motsatt retning av det som er helsemessig fornuftig. Silikose
Kreftregisteret følger opp flere studier som ser nærmere på andre farlige stoffer som silisiumkarbid. Avdelingssjef Andersen forteller at Kreftregisteret gjennomførte en studie på silisiumkarbid på 80-tallet. - Den gangen så vi bare indikasjoner og kunne ikke påvise noen sammenheng. Nå kan vi se en betydelig økning av lungekreft hos arbeiderne. Andersen forteller at fiberet har mange likhetstrekk og noen av de samme egenskapene som asbest. Men det er også mange andre kreftfremkallende stoffer i produksjonen, for eksempel kvarts. - Det er derfor vanskelig å isolere hva som egentlig utløser sykdom. Varslet tidlig
Det er lenge siden det ble slått alarm om sammenhengen mellom silisiumkarbid og helsefare. Allerede i 1948 ble det advart mot sammenhengen mellom eksponering og sykdommen silikose. - Det er forunderlig at det ble etablert produksjon på 1960-tallet når dyreforsøk viste kreftfremkallende egenskaper og risiko for silikose, sier Andersen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Vond og langvarig strid om asbest Asbestsaken fikk voldsom oppmerksomhet på begynnelsen av 1980-tallet. Et knippe avisutklipp viser tydelig at det var dyp uenighet om helsefarer tilknyttet bruk av asbest. Bare noen år i forveien, i 1974, ble imidlertid produksjonen ved eternittfabrikken på Slemmestad «friskmeldt» i en artikkel i Dagbladet - under denne overskriften: «Eternittfabrikken har asbesten under kontroll». Det ble slått fast at «asbesten er ikke lenger noe arbeidsmiljøproblem...». Både bedriftens ledelse, fagforeningen og Yrkeshygiensisk institutt var enige om den omleggingen som til da hadde foregått, var tilstrekkelig. Yrkeshygienisk institutt påpekte at helsefaren ikke var tilknyttet produksjonen på fabrikken, men til håndteringen av de ferdige eternittplatene på byggeplassene. «Vi synes bedriften har vært enestående flinke til å sette i verk beskyttelseestiltak», uttrykte bedriftsklubben. Tre arbeidere som hadde fått lungekreft, gikk i 1982 til anmeldelse mot bedriften for overtredelse på arbeidsmiljøvernloven og arbeidsmiljøloven. |
Temabilag: Lungesykdommer, Dagens Medisin 06/03
Lars-Erik Vollebæk
