Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

I talen slår helseminister Ingvild Kjerkol fast at sykehusene må stramme inn økonomien i 2023 for å håndtere økte priser og lønninger. 

Foto: Elisabeth Johansen

Ber om kritisk gjennomgang av behovet for innleid arbeidskraft

– Sykehusene må bli langt mindre avhengig av bemanningsbyråer og innleide vikarer. De betaler mer for samme type fagfolk gjennom byråene enn om de hadde vært ansatt på sykehuset, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i sykehustalen tirsdag.

Publisert: 2023-01-17 — 11.03
LES OGSÅ
Legeforeningen: Dypt bekymret over sykehusenes situasjon
Fire helseforetak budsjetterer allerede med underskudd i år, mens nesten alle de andre budsjetterer med langt svakere resultat enn planlagt.
 
– Jeg vil be sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i sykehustalen tirsdag.

I talen slår hun fast at sykehusene må stramme inn økonomien i 2023 for å håndtere økte priser og lønninger. Det betyr at større investeringsprosjekter og vedlikehold kan måtte utsettes.

I tillegg ber regjeringen helseregionene om å kartlegge variasjon i bruken av laboratorie- og røntgentjenester og sette i verk tiltak for å redusere overforbruk av disse tjenestene.

– De skal også revurdere og se på hvilke behandlingsmetoder som kan utfases. Den dyreste og mest risikable behandlingen er den med dårlig effekt.

 

Krevende i nord

Helse Nord står i en særlig krevende situasjon der de over lang tid har hatt en drift som ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene, sa helseministeren.

– I foretaksmøtet med Helse Nord har jeg gitt et eget oppdrag om at de skal se på funksjon- og oppgavedeling for å sikre en bærekraftig drift og sterkere fagmiljøer.

Det er avgjørende at økonomien kommer under kontroll, sa Kjerkol.

– Vi vet at dette blir en krevende oppgave for våre folk i nord, men det er ingen veg utenom. Selv om situasjonen oppleves krevende flere plasser må vi huske på alt det gode arbeidet som gjøres. Vi er en stor sektor som også har muligheter til endring og til å fortsatt invareta pasientene på en god måte.

Les også: Dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon

 

Gjennomgang av fødetilbudet 

Helseministeren kommer kritikerne delvis i møte og ber sykehusene se på finansieringen av fødselsomsorgen.

– Fordi det har kommet kritikk fra faglig hold, vil jeg be sykehusene se på finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøtter tjenesten på ønsket måte, sa Kjerkol. 

I dag får fødeavdelinger penger etter hvor mange fødsler de har. Kompliserte fødsler med inngrep som keisersnitt gir mer penger enn såkalt naturlig fødsel uten inngrep.

Organisasjoner som Barselopprøret og Jordmorforbundet har i lengre tid kritisert denne ordningen. De mener at konsekvensen er at føde- og barselavdelinger ofte må kutte i budsjettene.

Kjerkol peker også på at regjeringen har økt bevilgningene til utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre.

 

Mer tid til pasientene

– Psykisk helse er en prioritet for regjeringen. Jeg ber sykehusene forsøke å skjerme tilbudet innen psykisk helsevern, uttaler Kjerkol i en pressemelding. 

Samtidig må helseforetakene se på bedre måter å drive tjenesten på, og dette omfatter også psykisk helsevern. 

– Vi ønsker at fagfolkene skal bruke mer av tiden sin på pasientene og mindre tid på unødvendig rapportering. Derfor ber jeg de regionale helseforetakene om å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 

Målet er mindre rapportering for behandlere og klinikere, og at rapporteringen oppleves som nyttig for arbeidet med pasientsikkerhet, forskning og kvalitets- og tjenesteutvikling. Dette vil også tjene pasientene.

 

– Må bli mindre avhengig av bemanningsbyråer

Helseministeren er bekymret for den store bruken av innleid arbeidskraft i helseforetakene. Hun ber sykehusene begrense bruken av vikarbyråer.

– Sykehusene må bli langt mindre avhengig av bemanningsbyråer og innleide vikarer. De betaler mer for samme type fagfolk gjennom byråene enn om de hadde vært ansatt på sykehuset. Det må vi få slutt på, sa Kjerkol i talen.

Hun ber derfor norske sykehus om å ta en kritisk gjennomgang av behovet for innleid arbeidskraft, med sikte på å redusere bruken betydelig.

– Vi må investere i de fagfolkene vi har og ikke fordyrende mellomledd, sier helseministeren.

Hun understreker imidlertid at det vil være unntak fra regelen for å kunne drive sykehusene forsvarlig i hele landet.

Flere fagforeninger har gått sterkt imot regjeringens avgjørelse i fjor om å ha et unntak for helsetjenesten, men Fagforbundets leder Mette Nord sier hun er veldig glad for den innstrammingen og presiseringen som gjøres nå.

– Det er viktig at vi får bemannet sykehusene våre med hele faste stillinger, sier hun til Dagsavisen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Henning Jensen 17.01.2023 18.13.34

    Lege

    Helseministeren er bra på fine ord og floskler, og utilstrekkelige tiltak. Men jeg er unntaksvis helt enig i "Det er viktig at vi får bemannet sykehusene våre med hele faste stillinger..." Og jeg sier dette som legespesialist i arbeid som vikar, og som en der ikke sjelden gir bedriftene synspunkter på rekrutteringstiltak. Så er der dette med Kjerkols gjennomføringsevne og økonomivurderinger: Det er ikke gitt det er noen særlig økonomisk eller produksjonsmessig gevinst i å dekke al mannskapsmangel inn med fastansatte. Man ser bort fra fastansatte omkostninger ved sykefravær, barselspermisjoner, fravær til etterutdanning/faglig vedlikehold, arbeidsgiveravgift, feriepenger, tid etc. Helsevesesenet lider til en viss grad av "for mange helsebyråkrat-høvdinger og for få indianere" syndromet. Jeg synes f.eks. det er tankevekkende å se høykompetente spesialistleger sitte som byråkrater og gjøre seg kloke på kolleger som strever med å overkomme klinisk arbeid

  • Ellen Nergard 17.01.2023 17.38.49

    Overlege

    I tillegg til Dr. Heimdals observasjon kommer en økende og aldrende befolkning. Er det realistisk å redusere de kliniske budsjettene? En utgiftspost som absolutt bør revideres er administrasjonslønningene. Det finnes zero research fra noe land som tilsier millionlønninger til administratorer gir bedre drift av sykehus. Overbefolkningen i administrasjonen bør også beskjæres. ‘Etterlønn’ må avskaffes. Vedr. innleid arbeidskraft: Konsulentfirmaer har fått milliarder av helsekroner de siste åra. Jfr. HelseMidt og Epic med ca. en milliard i konsulentregninger bare de siste fire år. Dødfødte Axon brukte også milliardbeløp på konsulenter. Totalt ble 22 milliarder sløst bort her, ifølge rapporter.

  • Arnulf Heimdal 17.01.2023 13.30.52

    Lege

    Med en fastlegeordning i oppløsning vil flere bli henvist til sykehusene fremover, både som øyeblikkelig hjelp og ved behov for oppfølging av kronisk sykdom. For "folk flest" er dette derfor dårlig nytt. De med penger som bor i sentrale strøk vil kunne få hjelp av helprivate helsetilbydere.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!