Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Øk fastlegenes basistilskudd hvert femte år i samme praksis

Et tidsbasert basistilskudd for fastlegene vil legge godt til rette for innbyggere med de største behovene – og for alle oss andre som ikke vet hva fremtiden vil bringe. Det viktigste virkemidlet for å ivareta kontinuitet mellom lege og pasient, er at legen ikke slutter.

Publisert: 2022-11-17 — 15.23

Anne Helen Hansen

Kronikk: Anne Helen Hansen, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, overlege og forsker i UNN og førsteamanuensis ved UiT


ALLE TRENGER
fastlegen. Vi trenger fastleger som er faste og stødige, gjerne gjennom hele yrkeslivet. Vi trenger fastleger som leverer kontinuitet, lenge. Derfor bør basistilskuddet øke for hvert femte år i samme praksis, og slik bidra til å fremme en langvarig og kontinuerlig lege-/pasient relasjon.

Se også: Lite å hente for fastlegene ved differensiert basistilskudd

TILLIT GIR TRYGGHET. Å ha samme fastlege over tid er et stort gode: Fordi legen kjenner pasienten, starter konsultasjonene med kjennskap til pasientenes forhistorie, ikke bare et førsteinntrykk. Pasienten føler seg kjent og trygg, og år for år bygges en gjensidig tillit mellom lege og pasient.

Forskning fra de siste årene har vist at kontinuitet mellom fastlege og pasient reduserer innleggelser, polikliniske spesialistbesøk, legevaktbesøk, bruk av alternativ behandler, ja, det reduserer til og med dødeligheten.

Hogne Sandvik og medarbeidere har presentert sterke resultater om kontinuitet, med 25 prosents reduksjon i dødelighet ved kontinuitet på 15 år eller mer.

Noen ganger må epikrisen sendes til «liste uten lege». Kommunikasjon og en sømløs helsetjeneste er vanskelig når adressaten mangler

PASIENT UTEN ADRESSE. Allmennlegeforeningen anslo 1. september i år at mer enn 235.000 mennesker i Norge er uten fastlege. Dette utgjør mellom fire og fem prosent av befolkningen. Som vanlig er vi i Nord-Norge tidlig ute med å kjenne på utfordringene. Mange lister betjenes av vikarer fra vikarbyråer. Sykehusene registrerer et økt antall henvisninger «for sikkerhets skyld» fra leger som ikke kjenner pasienten, og som vet at de skal reise videre etter en uke og ikke kan følge opp.

Sykehusene sliter både med ventetider og med å finne noen å sende epikrisene til. Noen ganger må epikrisen sendes til «liste uten lege». Kommunikasjon og en sømløs helsetjeneste er vanskelig når adressaten mangler.

RISIKOBASERT TILSKUDD? Fastlegenes inntekt er tredelt og består av et basistilskudd for hver innbygger på listen, refusjoner fra Nav og egenandeler fra pasientene. Basistilskuddet er i dag på 675 kroner per innbygger opptil 1000 på listen, og 544 kroner ut over 1000. Ifølge Nav dekker basistilskuddet omtrent halvparten av fastlegenes faste kostnader, men variasjonene er store.

Helse og omsorgsdepartementet (HOD) arbeider nå med å etablere et risikobasert basistilskudd som skal gi en mer rettferdig fordeling mellom fastlegene – og ta høyde for at noen pasienter er mer arbeidskrevende enn andre. Helsedirektoratet har foreslått å justere basistilskuddet etter pasientenes egenandelhistorikk, alder og kjønn.

Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin har kommentert de mange ulempene og vanskelighetene med en slik ordning. Hun fremholder at pasientenes tilstand er i kontinuerlig endring, og at en risikojustering vanskelig kan treffe godt. Ordningen vil også kreve mye administrasjon, noe fastlegene i alle fall ikke trenger.

Et risikobasert basistilskudd må basere seg på pasienthistorikk, altså på fortiden. Dette er en stor ulempe, ettersom det er nåtiden og fremtiden som gjelder.

TIDSBASERT TILSKUDD? Et tidsbasert økt basistilskudd er derimot fremtidsrettet og vil fremme kontinuitet. Å fremme kontinuitet var en av hovedintensjonene da fastlegeordningen ble innført i 2001.

Legenes basiskunnskap om pasientene øker over tid i samme praksis. Det bør også basistilskuddet gjøre. Antallet år før innslag av økninger i basistilskuddet kan selvsagt diskuteres, men en ordning med økt basistilskudd over tid, for å fremme kontinuitet, bør etableres snarest mulig. Jeg har derfor tillatt meg å spille inn forslaget til Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Det er lov å håpe på at både utvalget og våre politikere følger opp.

Administrasjonen er enkel når tid i samme praksis er definert, og tilskuddet kan for eksempel gis på startnivå for null–fem år, neste trinn ved fem–ti år i praksisen, og så videre. Mer enn noen gang trenger vi dem som har vært i allmennpraksis lenge, og de som vil bli lenge. Kunnskapsgrunnlaget for ordninger som fremmer kontinuitet i allmennpraksis, er overbevisende.

OVER TIL FREMTIDEN. Når en eneste fastlege slutter, mister omkring 1000 personer kontinuiteten. I 2020 mistet mellom 500.000 og 600.000 innbyggere her i landet fastlegen sin fordi legen sluttet. Da går mye tapt, både for pasientene, sykehusene og samfunnet. Det viktigste virkemidlet for å ivareta kontinuitet mellom lege og pasient, er at legen ikke slutter. Derfor bør det være mye som går tapt også for fastlegene når kontinuiteten brytes.

Basistilskuddet bør øke med økt tid i samme praksis. Da skifter vi også fokus fra fortid til fremtid. Det trenger vi nå.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 15-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 18.11.2022 08.46.58

    Lege

    Et forslag som vil gjøre det ennå mindre attraktivt for våre unge kollegaer å starte i allmennpraksis.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!