Statsbudsjettet svekker frivillig innsats for folkehelsen

I stedet for å svekke den frivillige innsatsen for folkehelsen, må vi styrke sivilsamfunnets og frivillighetens muligheter til innsats for folkehelse og livskvalitet.

Publisert
Werner Christie

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Werner Christie, lege og frittstående konsulent i selskapet World Health Connections

IFØLGE FORSLAGET til statsbudsjett for 2023 kommer over 100 frivillige organisasjoner og stiftelser til å bli fratatt bidrag fra staten. Myndighetene understreker samtidig i budsjettet og andre sammenhenger hvor viktig frivillige tiltak er for trivsel, livskvalitet og helse.

Ut ifra budsjettekniske hensyn er man bekymret for de mange «enkeltstående tiltak», som er et unntak fra ordinære budsjettprinsipper, ifølge Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ).

KONTINUITET OG TRYGGHET. I stedet skal tilskudd helst gis til prosjekter via jevnlige utlysninger og søknadskonkurranse, jamfør anbuds- og konkurranseregimene i næringslivet, i likhet med New Public Management (NPM). Ikke desto mindre vet man fra næringslivet at langsiktige avtale- og samarbeidsforhold gir bedre resultater over tid enn hyppige anbudskonkurranser. Dette fordi gjensidig tillitsforhold og forståelse kan bygges, og fordi kontinuitet og trygghet i relasjonene gir bedre muligheter til å utvikle gode, nye og langsiktige løsninger.

Langsiktige avtale- og samarbeidsforhold gir bedre resultater over tid enn hyppige anbudskonkurranser: Kontinuitet og trygghet i relasjonene gir bedre muligheter til å utvikle gode, nye og langsiktige løsninger

Enkeltstående tilskudd på statsbudsjettet går heller ikke til næringsrettede tiltak, men til allmennyttige samfunnsformål og solidariske tiltak for sårbare grupper i frivillige organisasjoner og stiftelser uten profittmotiv. De styrker sivilsamfunnets og frivillighetens muligheter til innsats for folkehelse og livskvalitet.

GODE SAMFUNN. Frivillighet, samskaping og selvhjelp i sivilsamfunnet styrker enkeltpersoners livskvalitet, utvikler lokalt felleskap og demokratisk deltakelse i utvikling av gode lokalsamfunn. Det er i tråd med nye statlige ledelsesprinsipper som DFØ selv har promotert, kalt «The New Synthesis» eller «New Public Governance» (NPG) – i kontrast til New public management (NPM). Her er poenget at Staten og felleskapet er best tjent med å stimulere Sivilsamfunnet så langt som mulig til å bygge robust sosial bærekraft. Fordi dette er den beste måten å samtidig utvikle god livskvalitet for den enkelte, helsefremmende felleskap og sunne lokalsamfunn.

Vi vet fra forskningen til Aaron Antonovsky og Per Fugellis entusiastiske formidling av denne; om at enkeltindividets opplevelse av «a sense of coherence», eller «opplevelse av sammenheng», er avgjørende for både livskvalitet, mestringsevner og mental helse.

En opplevelse av sammenheng skapes ved deltakelse, felleskap, meningsfylte oppgaver, mestringserfaringer og skapende samhandling. Akkurat dette bidrar de aller fleste frivillige tiltak med på ulike vis som passer for ulike personer i ulike livssituasjoner – enten det er idrett, kultur, friluftsliv eller helse og omsorgsrettede tiltak. Mange organisasjoner, som Anonyme alkoholikere og Selvhjelp Norge bygger nettopp opp under folks egenmestringsevne gjennom frivillig likemannsarbeid. Noe som i stor grad, også ifølge WHO, kan forebygge alvorligere lidelse, og supplere det offentlige tilbudet på en meget god og kostnadseffektiv måte.

PARADOKSET. Det er derfor paradoksalt og lite produktivt for folkehelse og sosial bærekraft i samfunnet at man bygger ned enkeltstående tilskudd til fordel for anbud og prosjektfokuserte bevilgninger. Dette vil undergrave kontinuiteten og all den kunnskapen og erfaringskompetansen som er bygget opp i frivillige organisasjoner og stiftelser. Det vil bryte ned miljøene, organisasjonene – og de gode relasjonene og kulturene som møysommelig er bygget opp over tid gjennom sivilsamfunnets engasjement og skattebetalernes velvillige bidrag.

DFØ selv anbefaler bruk av enkeltstående tilskudd: «...når staten har valgt å ta et finansieringsansvar for oppgaver av, eller nasjonal betydning som ivaretas av aktører utenfor staten».

RYDDIGHET. Ordningen fritt behandlingsvalg, som har finansiert en rekke private behandlingsinstitusjoner og tiltak, er også foreslått avviklet.

Det er viktig at skattebetalernes penger blir fordelt på en helhetlig og prioritert måte, og ikke basert på et såkalt «fritt» marked uten overordnet faglig og finansiell prioritering. Det er også viktig at offentlige bevilgninger til behandling ikke skal betale for personlige formuer og privat profitt utover rimelig bankrente. Derimot er det ikke rimelig at velfungerende fagmiljøer og pasienttilbud som er opparbeidet over tid under denne ordningen, skal avvikles over natten uten rimelige overgangsordninger både for klienter og ansatte.

Det er naturlig at disse tilbudene snarest innlemmes i de offentlige foretakenes samlede tilbud på en ryddig måte.


Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er tidligere helseminister for Ap. Han driver konsulentselskapet World Health Connections og er gjesteforeleser ved BI, NTNU og INN om helseledelse og helsereformer. Han er også styremedlem i Selvhjelp Norge, Folkehelseforeningen og CRUX-tiltakene på Hamar.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 14-utgaven

Powered by Labrador CMS