Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SLAGBEHANDLING: – Vårt spor tar sikte på å utvikle ny slagbehandling eller behandling som kan gis sammen med eksisterende behandling, for å gjøre den mer effektiv, sier UiO-professor Sandip Kanse. Foto: Cecilie Bakken Høstmark

UiO-forskere følger proteinspor for å utvikle mer effektiv slagbehandling

Ved Universitetet i Oslo forskes det på proteinet FSAP som vi alle har i kroppen, og som ser ut til å være viktig ved hjerneslag. Nå er to nye studier publisert. – Forskning som kan løfte slagbehandlingen fremover, mener OUS-overlege Anne Hege Aamodt. 

Publisert: 2022-11-08 — 06.00

– En av fire voksne mennesker får hjerneslag i løpet av livet, og behandlingen vi har i dag har sine begrensninger. Den er ikke effektiv hos alle og har noen farlige bivirkninger. Derfor er det behov for å utvikle ny behandling, sier forsker Sandip Kanse ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagens Medisin.

Kanse og kollegene på avdeling for molekylærmedisin ved UiOs Institutt for medisinske basalfag forsker på proteinet FSAP.

– Alle mennesker har FSAP i blodet og det ligner mye på et protein som er viktig i koaguleringsprosessen, sier han.

Kanse og kollegene begynte å følge dette sporet for mer enn ti år siden. I 2011 fant de ut at mennesker som har en genmutasjon som gjør at dette proteinet ikke er aktivt, både er mer utsatt for å få hjerneslag og har høyere slagdødelighet.

– Mutasjonen gjorde at de hadde økt hjerneslagrisiko og -dødelighet. Det var da vi begynte å tenke at dette proteinet kunne være viktig med tanke på fremtidig slagbehandling.

– Vi undersøkte og fant ut at den muterte, ikke-aktive varianten var vanligere hos slagpasienter.

 

Beskyttende effekt hos mus

Etter det gjorde forskerne et eksperiment der de hos noen mus skrudde av genet som produserte FSAP. De sammenlignet dem så med en gruppe mus som produserte proteinet.

Alle musene fikk kunstig utløst slag og det viste seg at det gikk dårligere med gruppen som ikke hadde FSAP i kroppen.

– Dette viste oss at det er viktig å ha proteinet FSAP i kroppen, sier Kanse.

Forskerne produserte så både det aktive FSAP-proteinet og den muterte, ikke-aktive varianten, og undersøkte hva som skjedde dersom de tilførte dette til musene etter slaget.

– Vi testet og så at FSAP begrenser skaden av slaget, mens proteinet med mutasjonen – den inaktive varianten – ikke hadde samme effekt; det gjorde ingen ting.

 

Kombinert med dagens slagbehandling

Det neste steget var å gi musene en kombinasjon av FSAP og dagens slagbehandling, med det blodpropp-oppløsende legemiddelet TPA. Målet var å se om tilskudd av FSAP kunne forsterke virkningen av TPA-behandlingen.

Funnene som viser at kombinasjonsbehandlingen med TPA og FSAP er fordelaktig for mus som får slag, ble nylig publisert i FASEB Journal

 

Har utviklet virkestoff 

Forskerne på UiO har utviklet et virkestoff som påvirker kroppen til å aktivere FSAP. Studien på dette ble nylig publisert i tidsskriftet ACS Chemical Biology

– Siden vi alle sammen har dette proteinet i oss, tenkte vi at den beste veien videre er å finne noe som kan aktivere det i kroppen. Og det er det vi har utviklet nå, sier professor Kanse.  

– Det neste steget er å teste dette virkestoffet på mus, legger han til.

 

– Minst ti år med videre forskning

Forskeren viser til at hjerneslag er et omfattende problem som innebærer mye lidelse for dem som rammes, og samtidig er svært kostbart for samfunnet.

– Vårt spor tar sikte på å utvikle ny slagbehandling eller behandling som kan gis sammen med eksisterende behandling, for å gjøre den mer effektiv.

– Det endelige målet med forskningen er å utvikle behandling som kan brukes av mennesker, men det vil ta minst ti år til med videre forskning.

Hvor lang tid det tar avhenger av mange faktorer, forklarer han.

– Jo nærmere målet man kommer, dess vanskeligere blir det. Det er forklaringen på at det per i dag bare er ett godkjent hjerneslag-legemiddel. Det skyldes ikke at forskere ikke har forsøkt. Det er viktig at vi fortsetter å prøve, for hjerneslag er et omfattende problem, men da er vi også helt avhengig av forskningsmidler.

Professoren tror deres tilnærming har en fordel fordi behandlingen vil være knyttet til et protein vi har i kroppen.

– Vi jobber med et humant protein, og jeg tror det vil være lettere å lage et legemiddel når det er utgangspunktet enn om man skulle introdusere noe helt nytt. Det er allerede i kroppen vår, og derfor blir det potensielt lettere for kroppen å håndtere slik behandling, sier Kanse.   

 

– Vil kunne bety mye

Nevrolog og overlege Anne Hege Aamodt ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet håper forskningen kan få betydning for fremtidens slagbehandling.

– Dette er forskning som kan løfte slagbehandlingen fremover, sier Aamodt, som har lest studiene fra forskerne ved UiO.

Hun viser, som professor Kanse, til at det per i dag er betydelige utfordringer med trombolytisk behandling med begrenset effekt på reperfusjon og ikke minst bivirkninger med blødninger.

– Om farmakologiske justeringer kan gjøres slik at trombolyse blir mer effektivt og med færre bivirkninger, vil det kunne bety mye for slagbehandlingen i fremtiden. Men dette er dyrestudier, så det gjenstår en rekke utprøvninger gjennom en del år før det eventuelt kan være tilgjengelig til pasienter.

Aktuelt: Studie: Atrieflimmer uten symptomer er årsak til mange hjerneslag med ukjent årsak

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!