Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

En stille pandemi

Psykisk helsevern må rustes opp. Innsatsen må økes, slik at den harmonerer med selvmordsraten. En nullvisjon kan virke urealistisk, men tar vi i bruk kunnskapen vi har, bør vi komme et godt stykke på vei.

Publisert: 2022-10-20 — 13.02

Aud Marie Tandberg 

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Aud Marie Tandberg, spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Hammerfest kommune
Sonni Schumacher, spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Hammerfest kommune

Sonni Schumacher

NYLIG BLE verdensdagen for selvmordsforebygging og verdensdagen for psykisk helse markert, henholdsvis 10. september og 10. oktober. Med oss i markeringene har vi tall som viser at det stadig er flest menn som ender livet i selvmord. Selvmordsraten går ikke ned som forventet, til tross for handlingsplaner og økt kompetanse over tid.

658 personer døde i selvmord i Norge i 2021, to av tre var menn. Finnmark topper den dårlige statistikken, som ellers når det gjelder livsstilssykdommer.

LIVSSMERTE. Hovedfokuset for å få ned selvmordsraten, er å ruste opp psykisk helsevern. Det er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Selvmordsfaren er økt ved flere psykiske lidelser, men ikke alle selvmord kommer som følge av psykisk sykdom. De fleste selvmord skjer ute i samfunnet, ikke i psykiatriske klinikker, gjerne hos personer som ikke har kontakt med helsevesenet i forkant.

Når livet blir vanskelig og smertefullt, kan livssmerten bli så sterk at den ikke er til å holde ut. Psykisk helse kan gå over i psykisk uhelse etter langvarig livskrise eller utenforskap. Psykisk sykdom kan oppstå. Dette skjer i våre dagligliv, uavhengig av kontakt med helsevesenet.

Normalitetsboksen må utvides sånn at man får være den man er, uten å kjenne på skam. Spesielt for menn kan det være vanskelig å snakke med andre om egen sårbarhet og livssmerte. Terskelen for å ta kontakt med helsevesenet, blir høy

LIVSSTIL? Den psykiske helsen skapes i hovedsak ikke i psykisk helsevern. Der repareres psykisk sykdom. Den psykiske helsen skapes i lokalsamfunnet; der vi lever, bor, går på skole og arbeider. Den skapes mens livet leves. Det er kjent at god psykisk helse er beskyttende i møte med livets uunngåelige belastninger.

Kanskje må bevisstheten om at selvmord også er livsstilsbetinget, øke? Da vi begynte å håndtere hjertesykdommer som livsstilssykdom og tok samfunnsmessige grep for å få til livsstilsendringer, ble det en vesentlig nedgang i hjertesykdom og -død. Forskning indikerer at ensomhet er like skadelig som røyking. Kan samme grep tas for selvmord?

NORMALITETSBOKSEN. Selvmordsfaren er ekstra høy hos dem som skiller seg fra samfunnets normer, som homofile og transpersoner. Et samfunn med mangfold er viktig. Det er helsefremmende.

Normalitetsboksen må utvides sånn at folk får være den de er, uten å kjenne på skam. Fortsatt er det mye skam knyttet til psykisk uhelse og selvmord. Det kan for mange, spesielt menn, være vanskelig å snakke om egen sårbarhet og livssmerte med andre. Terskelen for å ta kontakt med helsevesenet, blir dermed høy. Selv et opprustet psykisk helsevern vil ikke hjelpe disse personene.

SAMFUNNSANSVAR. Det å bygge god psykisk helse er mest av alt et samfunnsansvar. Det er allikevel lett å fokusere på individets egenansvar når det er snakk om livsstil. De som mest av alt trenger å ta gode helsevalg, har dårligst forutsetning for å gjøre det. Det er vanskelig å ta gode helsevalg, når en kjenner seg som en byrde for samfunnet, arbeidsplassen, helsevesenet og familien.

Mange av livsbetingelsene er det samfunnet som styrer. Akkurat som ved forebygging av hjertesykdom, forebygges psykisk uhelse ved å redusere risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer. Dette gjøres best i samfunnet, med hele befolkningen som pasient.

LEGER OG PSYKOLOGER. Kommuneoverleger har en rolle i å sette diagnoser på eget lokalsamfunn; summere risiko- og beskyttelsesfaktorer, og formidle kunnskapen til politisk ledelse. Dette er systematisk folkehelsearbeid.

Det er også viktig at alle leger og psykologer bidrar til å heve samfunnets kunnskap om selvmord. Leger og psykologer har den medisinske og psykologfaglige diagnosekompetansen, samt erfaringskompetansen på livet når det røyner på. Denne kompetansen er et unikt utgangspunkt for å analysere samfunnet og spre kunnskapen om hva som skal til for å skape et helsefremmende samfunn.

BRED INNSATS. Innsatsen for å få ned selvmordsraten, må være bred. Vi når flest ved å favne bredt. Samfunnet og befolkningen må vite hvordan psykisk helse fremmes. Først må vi innrette samfunnet slik at den psykiske helsen blir så god som mulig, med de betingelser vi rår over. Dette innebærer å snakke om sårbarhet og livssmerte, og at mangfold blir det naturlige. Så kan ikke all psykisk sykdom forebygges, da må vi stille med et psykisk helsevern som har kapasitet på riktig nivå, til riktig tid.

Psykisk helsevern må rustes opp. Innsatsen må økes, slik at den harmonerer med selvmordsraten. En nullvisjon kan virke urealistisk, men tar vi i bruk kunnskapen vi har, bør vi komme et godt stykke på vei.


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 13-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!