Et lokalsykehus-dilemma

Våre fra før sårbare fagmiljøer har blitt ytterligere svekket, og nyrekruttering er nesten umulig. For å møte utfordringene og videreutvikle tjenestene, ønsker vi et samarbeid med store sykehus – på tvers av foretak.

Publisert

Kronikk: Christian Stremme, klinikktillitsvalgt (KTV) for Overlegeforeningen ved Sørlandet sykehus (SSHF) Flekkefjord
Anne S. Amdal, plasstillitsvalgt (PTV) for Fagforbundet ved SSHF
Kari M. Løvland, KTV for NSF ved SSHF
Ruben Hartmann, KTV for Ylf ved SSHF
Anne K. Jansen, foretakstillitsvalgt for Forskerforbundet ved SSHF
Therese Holm, PTV for Jordmorforeningen ved SSHF
Thorsten Janvin, PTV for Fagforbundet ved SSHF
Håkon Madland, PTV for LIS1 ved SSHF

Christian Stremme

SØRLANDET SYKEHUS FLEKKEFJORD er et akuttsykehus i Lister-regionen som skal levere tjenester innen indremedisin, kirurgi, ortopedi, gynekologi samt fødeavdeling. I en årrekke har det vært usikkerhet rundt fremtiden for vårt sykehus.

Anne S. Amdal

Da det ble fastslått av daværende helseminister Bent Høie (H) at traume og akuttfunksjoner skulle bestå her, trodde vi at det nå var en sjanse til å få til en mer forutsigbar fremtid for sykehuset – og kunne snu fokus fra bevaring til styrking av våre små og sårbare fagmiljø. Dette er nå fem år siden.

SÅRBARHET – OG FRYKT. I dag opplever vi at vi står i et sprik mellom utsagn som «det vil bli store endringer på sikt» – opp imot ressurser som forsvinner, skakkjørt økonomi som hindrer nyinvesteringer – og til manglende oppgaver og manglende rekruttering av leger og annet helsepersonell.

Dette har nå ført til en midlertidig stenging av kirurgisk akutt og traumefunksjon her. I tillegg har vi opplevd at omdømmet av alle som arbeider her, har blitt «dratt etter bakken og trampet på i en legesak.» Dette har ført til at pasienter ble redde, og leger utrygge. Våre fra før sårbare fagmiljøer har blitt ytterligere svekket, og nyrekrutteringen nesten umulig.

Sykehuset vårt klarer ikke lenger å levere de tjenestene det skal innen kirurgiske fag og øyeblikkelig hjelp. Problemet er bare at vårt behov for sykehustjenester ikke forsvinner av den grunn. Vi blør ikke saktere heller

For å få til et støttende stort nok fagmiljø har vi blitt enda mer avhengig av et fungerende samarbeid med de andre sykehusene i Sørlandet sykehus og utover eget foretak.

VI «BLØR IKKE SAKTERE». Sykehuset klarer ikke lenger å levere de tjenestene det skal innen de kirurgiske fagene og øyeblikkelig hjelp. Problemet er bare at vårt behov for sykehustjenester ikke forsvinner av den grunn. Vi blør ikke saktere heller.

Vi har avstander på cirka ti–tolv mil til større sykehus, og sykehuset er avhengige av en fungerende kirurgisk virksomhet for at resten av funksjonene her skal fungere. Alt henger sammen. Det er ellers fastslått at det ikke er kapasitet ved det største sykehuset i vårt eget foretak, Kristiansand, til alle våre pasienter.

«SYKEHUS I NETTVERK»? Hvordan kan dette løses? I nasjonale sykehusplanerHelse Sør-Østs utviklingsplan 2040 og i oppdragsdokumentet, fastslås det at store sykehus skal hjelpe de små, og delegere oppgaver for å gjøre dem bedre rustet. Dette viser seg vanskelig å løse på enkelte områder, som innen kirurgi og til dels ortopedi. Når volumet blir for lite i et foretak, når det mangler vilje, eller når det ikke er mulig å rekruttere et tilstrekkelig antall spesialister til å organisere bærekraftige tjenester, ambulering/rullering, må foretakene samarbeide, såkalt «Sykehus i nettverk.»

Vi tror og håper at dette kunne være en løsning for små sykehus som vi er.

DET HASTER. Vi ønsker oss et samarbeid med store sykehus med «bred rygg» på tvers av foretak for å møte våre utfordringer, og for å videreutvikle våre tjenester.

Et slikt nettverk og samarbeid av sykehus kan være en vinn-vinn-løsning til beste for pasientene, trygghet for samfunnet– og et viktig bidrag i møte med fremtidens utfordringer når det gjelder rekruttering av helsepersonell.

Det haster å komme videre.


Ingen øvrige interessekonflikter

Powered by Labrador CMS