Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FØRSTEFORFATTER: Nicolay J. Harbin, stipendiat ved Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo og kommunelege i Fredrikstad, er førsteforfatter av studien.

Foto: Privat

Studie peker på faktorer som kan bidra til riktigere antibiotikabruk i sykehjem

En nylig publisert studie avdekker flere faktorer som fremmer eller hemmer mulighet for riktig antibiotikabruk på sykehjem og kommunale døgnakutte enheter.

Publisert: 2022-09-20 — 06.00

I en kvalitativ studie med fokusgruppeintervjuer av elleve leger og fjorten sykepleiere fra ti sykehjem og tre døgnakutt-enheter (KAD) forteller deltagerne at et kvalitetsforbedringsprosjekt, basert på prinsipper fra blant annet kollegabasert veiledning om antibiotikabehandling, har bidratt til:

  • Bedre samarbeid mellom leger og sykepleiere
  • Økt kunnskap om bruk og tolkning av tester og riktig antibiotikabruk
  • Færre urinprøvetakinger og mindre bruk av antibiotika

 

Bevisstgjøring 

Nicolay J. Harbin, stipendiat ved Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo og kommunelege i Fredrikstad, er førsteforfatter av studien.

– Kanskje den største suksessen med intervensjonen er bevisstgjøringen av egen forskriving. En del av intervensjonen gikk ut på at legene skulle sette egne mål for å bedre antibiotikabruken. Hensikten var ikke å stille noen til veggs, men å bevisstgjøre egen forskriving – for å stimulere til endring. De fleste synes det var bra å få dette svart på hvitt, uttaler Harbin til Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond.

I alt var 39 sykehjem og KAD-avdelinger i Østfold med i intervensjonen som varte fra høsten 2016 til høsten 2017. Målet med intervensjonen var riktigere bruk av antibiotika.

Østfold var pilotfylke for prosjektet Riktigere antibiotikabruk ved sykehjem i kommunene (RASK), i regi av Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo. Senteret fikk ansvar for etterutdanningen av leger og annet helsepersonell i forbindelse med regjerings handlingsplan mot antibiotikaresistens.

På en konferanse i Lisboa ble følgende funn lagt frem:

Gjennomsnittlige nedgang i antibiotikabruk i intervensjonsåret for 14 av 19 fylker var på 11 prosent. For Østfold var nedgangen på 16 prosent, sammenlignet med før intervensjonen.

Tallene er så langt ikke publisert.

 

Viktige faktorer

I den kvalitative studien, som ble publisert i BMC Geriatrics i mai i år, identifiserte forskerne 13 faktorer som fremmer eller hemmer riktig antibiotikabruk på klinisk nivå, på pasient- og pårørendenivå og på organisasjonsnivå.

De viktigste faktorene som gjorde antibiotikabruk vanskelig, var uklare og vage kliniske symptomer, manglende muligheter for god diagnostikk på sykehjem og press fra pårørende.

Det deltakerne fremholdt som viktig for å gjøre det lettere å ta gode vurderinger om bruk av antibiotika, var bedre kunnskap og bevisstgjøring, riktig bruk av diagnostiske tester, bedre tilgjengelig fast sykehjemslege samt tidlig og hyppig dialog med pårørende.

– Sykehjemsbeboere er en utfordrende og vanskelig pasientgruppe å gjøre diagnostikk på, blant annet på grunn kognitiv svekkelse, polyfarmasi og komorbiditet. I tillegg har sykehjemmene begrensede muligheter for diagnostikk. Ved noen sykehjem tas det blodprøver på en fastsatt dag én gang i uken, sier Harbin.

 

Stilte ikke spørsmål ved sykehuslegers vurdering

Det kommer også frem at deltagerne opplevde at sykehusene overbehandlet pasienter, men ifølge legene stilte de sjelden spørsmål ved sykehuslegenes vurderinger.

– Det var kanskje litt overraskende at legene sjelden overprøvde sykehusenes beslutninger, fordi en del av intervensjonen gikk på at legene kritisk skulle utfordre den behandlingen sykehusene hadde valgt. Det å utfordre behandlingsregimer fra sykehuset satt langt inne hos mange i studien vår, sier Harbin og fortsetter: 

– En av legene fortalte at det skulle være graverende feil i behandlingen før hun endret på behandling initiert av sykehuset. Hun beskrev det slik: «Jeg vet litt om mye, de vet mye om litt. Det er naturlig at de vet bedre om dette enn meg.»

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!