Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIKTIG: – Funnene forsterker kunnskapen vi allerede har om hjertesvikt og tidlig menopause, mens denne sammenhengen med atrieflimmer ikke er vist på samme måte i tidligere forskning, sier UiT-professor Maja-Lisa Løchen. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Studie: Tidlig overgangsalder knyttes til økt risiko for hjertesvikt og atrieflimmer

– Dette er en veldig viktig studie, sier UiT-professor og UNN-overlege Maja-Lisa Løchen om ny koreansk forskning som inkluderer data om over 1,4 millioner kvinner.

Publisert: 2022-08-08 — 06.00

Koreanske forskere har analysert data om mer enn 1,4 millioner kvinner og funnet at jo yngre kvinnene er ved overgangsalderen (menopausen), dess større er risikoen for hjertesvikt og atrieflimmer senere i livet.

Studien er nylig publisert i European Heart Journal.

Hjertesvikt betyr at hjertets pumpefunksjon er nedsatt, slik at enkelte organer får redusert blodtilførsel. De vanligste symptomene er tung pust og nedsatt fysisk yteevne.

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfall varierer ofte i lengde fra et par minutter til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer.

Rundt en prosent av kvinner opplever prematur menopause, definert som menopause før fylte 40 år. I den ferske studien var det to prosent av deltagerne som hadde hatt prematur overgangsalder.

– Kvinner med prematur menopause bør være klar over at de kan ha større risiko for å utvikle hjertesvikt eller atrieflimmer enn sine jevnaldrende, sier en av forskerne bak studien, Ga Eun Nam fra Korea University College of Medicine, i en pressemelding.

Hun tror det kan gi motivasjon til å forbedre livsstilsvaner som også er risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, for eksempel ved å være mer fysisk aktiv og slutte å røyke.

 

– Viktig

– Dette er en veldig viktig studie, sier Maja-Lisa Løchen til Dagens Medisin.

Løchen er professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, og overlege på hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hun viser til at studien både er stor og er gjennomført på en veldig god og solid måte. 

– Det er litt underkjent, i hvert fall i Europa, at kvinnespesifikke faktorer, som for eksempel spørsmål knyttet til overgangsalder eller svangerskap og komplikasjoner knyttet til det, ser ut til å ha en påvirkning på risikoen for hjerte- og karsykdom, sier Løchen.

– Dette er risikofaktorer som legene må ta hensyn til, når de har en kvinne foran seg, legger hun til.

 

UiT-professor og UNN-overlege Maja-Lisa Løchen mener studien er veldig viktig. Arkivfoto: Tor Farstad

33 prosent høyere risiko for hjertesvikt

Dataene i den ferske studien er hentet fra det koreanske offentlige helsetjenesten (National Health Insurance System, NHIS). Studien inkluderer 1.401.175 postmenopausale kvinner som gjennomførte en helsesjekk i NHIS i 2009.

28.111 (2 prosent) av deltagerne hadde en historikk med prematur menopause. I denne gruppen var gjennomsnittsalderen for menopause 36,7 år, og denne gruppen var i gjennomsnitt 60 år gamle ved oppstart av studien.

Til sammenligning var kvinnene som ikke hadde prematur menopause, i gjennomsnitt 61,5 år gamle ved oppstart av studien.

Deltagerne ble fulgt opp til utgangen av 2018, for å se om de fikk nyoppstått hjertesvikt eller atrieflimmer.  

I løpet av oppfølgingsperioden på gjennomsnittlig 9,1 år fikk 42.699 (3 prosent) hjertesvikt og 44.834 (3.2 prosent) atrieflimmer.

Kvinner med prematur menopause, hadde 33 prosent høyere risiko for hjertesvikt og 9 prosent høyere risiko for atrieflimmer sammenlignet med kvinner som ikke hadde prematur overgangsalder, ifølge studien.

Da hadde forskerne justert for alder, røyking, alkohol, fysisk aktivitet, inntekt, kroppsmasseindeks (KMI), høyt blodtrykk (hypertensjon), diabetes type 2, dyslipidemi (en forstyrrelse i lipidstoffskiftet), kronisk nyresvikt, koronar hjertesykdom, hormonbehandling (HRT) og alder ved første menstruasjon (menarke).

 

Økende risiko med synkende alder

Deretter analyserte forskerne sammenhengen mellom ulik alder ved menopausen og forekomst av hjertesvikt og atrieflimmer, etter å ha justert for de samme faktorene som nevnt over.  

De fant at sammenlignet med kvinner som var 50 år eller eldre da de kom i overgangsalderen, økte risikoen for hjertesvikt med 11 prosent for kvinner i aldersgruppen 45–49 år, 23 prosent i aldersgruppen 40-44 år og 39 prosent for kvinner som var under 40 år ved menopausen.

De gjorde tilsvarende funn når det gjaldt atrieflimmer. Der økte risikoen henholdsvis med 4 prosent, 10 prosent og 11 prosent.

 

Europa henger etter

UiT-professor Maja-Lisa Løchen forklarer at den koreanske studien både underbygger tidligere kunnskap og bidrar med ny kunnskap.

– Funnene forsterker kunnskapen vi allerede har om hjertesvikt og tidlig menopause, mens denne sammenhengen med atrieflimmer ikke er vist på samme måte i tidligere forskning.

Kvinnespesifikke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom har vært underkommunisert i Europa, mens de har ligget langt foran og vært opptatt av dette lenge i USA, forklarer Løchen.

I 2019 ble menopause før fylte 40 år tatt inn som en risikoforsterker, i de amerikanske retningslinjene for primærforebygging av hjerte- og karsykdom.

– Derfor er det viktig at denne studien publiseres i Europa, i det som nå er verdens ledende hjertetidsskrift, sier Løchen, som også er med i regjeringens kvinnehelseutvalg.

 

– Har blitt ignorert

Kvinner får hjerte- og karsykdom i gjennomsnitt ti år senere enn menn. Og lenge rådet det en oppfatning om at det stort sett var menn som ble rammet.

– Misoppfatningen om at hjertesykdom først og fremst rammer menn, har ført til at kjønnsspesifikke risikofaktorer i stor grad har bitt ignorert, sier forsker Ga Eun Nam i pressemeldingen.  

Som Løchen, viser hun til at evidensen for at det å gjennomgå overgangsalder før fylte 40 år kan øke risikoen for hjertesykdom senere i livet, er økende.

– Vår studie indikerer at kvinners reproduksjonshistorie bør vurderes rutinemessig i tillegg til tradisjonelle risikofaktorer som røyking, når man vurderer fremtidig sannsynlighet for hjertesvikt og atrieflimmer, sier den koreanske forskeren videre.  

Løchen forklarer at det ganske lenge har vært mulig å beregne risiko for hjerte- og karsykdom.

– Det finnes ulike risikokalkulatorer, som blant annet brukes av allmennleger. Der kan man beregne risiko for en pasient som for eksempel røyker og har høyt blodtrykk. I Norge har man utviklet NORRISK 2 – risikokalkulator som kan beregne 10-års risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag, inkludert død av hjerte- og karsykdom.

Men de kvinnespesifikke risikofaktorene er ikke med der ennå, med unntak av gjennomgått svangerskapsforgifting som er nevnt, men ikke tatt med i kalkulatoren, forklarer Løchen. 

– Dette er ikke noe som endres som følge av en enkelt studie, men jeg ser for meg at ti år frem i tid, om ikke før, kommer disse risikofaktorene til å bli mye mer vektlagt.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!