Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Aktivitetsmedisin er forebygging og behandling

Det er tverrfaglige vi skal være – og slik bidra til bedre helsetjenester.

Publisert: 2022-07-19 — 13.05

Therese Fostervold Mathisen

Foto: Norges idrettshøgskole

Innlegg: Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder i NFTHT.no
Anne Mette Rustaden, førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet, styremedlem i NFHT.no
Kristin Granum Rosebø, 
innehaver av KreativTrening.no og nestleder i NFHT.no
Håvard Lorentzen, masterstudent ved Høgskolen Innlandet og studentrepresentant i NFHT.no
Veslemøy Bråten, helse- og treningsfysiolog ved Modum Bad og styremedlem ved NFHT.no
Ida Cecilia Juhasz, helse- og treningsfysiolog og styremedlem ved NFHT.no 

Veslemøy Bråten

Foto: privat

STYRET I Norsk forening for helse- og treningsfysiologer (NFTHT) har behov for å komme med en presisering og nok et tilsvar til lege Rosness. Vi forstår det kan være vanskelig å se de viktige kompetanse-nyansene mellom profesjoner som alle har fokus på mennesket i bevegelse. Men det er viktig å kjenne til hvilken profesjon man bør henvende seg til ved de ulike behov en pasient ved ditt legekontor kan ha, så vi presiserer:

  • Fysioterapeuter har fire år høgskoleutdannelse med bachelorgrad og spesialkompetanse i forebyggende og rehabiliterende arbeide relatert til muskel-skjelett plager. De er også autorisert helsepersonale.
  • Helse- og treningsfysiologer har en en treårig høgskoleutdannelse med bachelorgrad og spesialkompetanse på ativitetsmedisin (bruke fysisk aktivitet i forebygging og behandling av livsstilslidelser og psykiske lidelser). De har også kompetanse i å utøve livstilsveiledning, og jobber med å kvalifisere som autorisert helsepersonale.
  • Personlige trener er en bredt anvendt «tittel», med stor variasjon av (ikke-)akademisk forankret kompetanse, forhåpentligvis et årsstudium i treningslære og treningsprogramdesign. De bør kun veilede friske, voksne mennesker i igangsettelse og ivaretagelse av aktivitetsvaner.

Vi skriver altså utelukkende om det som er vår faggruppes kompetanse; forebyggende og behandlende helsearbeide rettet mot livsstils- og psykiske lidelser, der hovedfokus er fysisk aktivitet og veiledning for livsstilsomlegging.

«CHERRYPICKING». Når Rosness svarer; «Å vise til spesifikke undersøkelser for kosthold, kondisjon og kardiovaskulær risiko er det man på fagspråket kaller «cherrypicking», antar vi at han egentlig var misfornøyd med at vi ikke svarte opp hans egne eksempler relatert til skuldersmerter.

Vi anerkjenner at vår fagkompetanse ikke kan forventes å være like selvsagt for en medisiner.

Vi har merket oss at fysioterapiforbundet selv har svart opp dette. Men den anklagede «cherrypicking» var altså et forsøk på å aktualisere helseutfordringene nasjonalt – med nasjonale funn. Det er mange litteraturoversikter og kunnskapsformidlinger som viser effekten av aktivitetsmedisin på typiske helseutfordringer som type 2-diabetes, kardiovaskulære lidelser og ulike psykiske lidelser.

TVERRFAGLIG. Vi forstår at mange leger ønsker trygghet i å forskrive fysisk aktivitet som medisin, og vi anerkjenner at vår fagkompetanse ikke kan forventes å være like selvsagt for en medisiner.

Heldigvis.

Det er tverrfaglige vi skal være – og slik bidra til bedre helsetjenester. Men vi benytter gjerne anledningen igjen til minne om Aktivitethåndboken, og vil også informere om kurs via «Exercise is Medicine Norge», anerkjent av Legeforeningen, som kan bidra til økt kunnskap.

GODT SPØRSMÅL! Rossnes spør: Men om forebygging virkelig hadde fungert, slik som flere fysioterapeuter hevder det gjør - hvorfor jobber det ikke flere av dem på skoler istedenfor sykehjem?

Dét er et utrolig godt spørsmål!

Vi vil også ha flere av oss inn i barnehager, skoler, sykehjem,  kommunalt helsetilbud – og ikke minst som forebyggende tiltak ved å ansette flere faglærte kroppsøvingslærere og mat- og helselærere i grunnskolen – og tverrfaglig kompetanse i Frisklivssentralen. Dessverre er det kommunale budsjetter som setter begrensninger her. Forebygging nedprioriteres når behandlingsbehovet er stort.

Det er også grunnen til vårt opprinnelige innlegg om at Frisklivssentralen bør være lovpålagt. For alt som ikke er lovpålagt vil lide når kommunen må stramme inn!

FLERE NIVÅ AV FOREBYGGING. Rossnes sier: Det er bare en ting som mangler i veilederbeskrivelsen på Helsedirektoratets sider - når skal man begynne å forebygge?

Helsedirektoratet er meget klar på at forebygging skjer på flere nivå; primær forebygging før lidelse oppstår, sekundær forebygging for å begrense utvikling av følgesykdommer, og tertiær forebygging for å begrense omfang og utvikling av eksisterende lidelse.

Ingen oppgitte inyteressekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!