Det enkleste er ikke alltid det beste

Å være åpen og ærlig om at ting kan gjøres annerledes, er første steg til at noe positivt kan skje innen folkehelse.

Publisert
Tor Atle Rosness

Innlegg: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet

I ET SVAR på min kronikk i Dagens Medisin, under tittelen Fysioterapiens fadese, slår Thereese Fostervold Mathisen og medforfattere inn åpne dører. Det er forbausende at høyt kvalifiserte fysioterapeuter ikke erkjenner i full grad de ulike effektene av behandlingstilbudet innen yrket deres. Å vise til spesifikke undersøkelser for kosthold, kondisjon og kardiovaskulær risiko er det man på fagspråket kaller «cherrypicking».

Det var derimot hyggelig å lese at forfatterne av debattilsvaret innrømmer kjente svakheter ved bruk av Frisklivssentraler og viser til noen referanser som bekrefter dette, før de går rett i forsvarsposisjon.

UTEBLITT EFFEKT. Å være åpen og ærlig om at ting kan gjøres annerledes er første steg til at noe positivt kan skje innen folkehelse. Det er vel også nokså grunnleggende kunnskap innen atferdsendring, så det er ingen grunn til slike mistanker fra Mathisen et al.

Det er egentlig såre enkelt: Om man som pasient har vondt i en skulder og går til fysioterapeut og får instrukser om noen ensformige strikkøvelser og ikke blir bedre etter flere uker, så har ikke fysioterapeuten mer å tilby. Effekten har uteblitt. Om de blir verre må de til lege, og så starte en ny runddans eller «snarvei». Hva er galt med å innrømme det?

SAMME MÅL. Leger og fysioterapeuter vil nok det samme for våre pasienter, og vi utfyller hverandre på flere måter i et større folkehelseperspektiv. Men om forebygging virkelig hadde fungert, slik som flere fysioterapeuter hevder det gjør - hvorfor jobber det ikke flere av dem på skoler istedenfor sykehjem?

Undertegnede er kjent med målet til Frisklivssentralen om å forebygge sykdom.
Det er bare en ting som mangler i veilederbeskrivelsen på Helsedirektoratets sider - når skal man begynne å forebygge?

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers synspunkter.

Powered by Labrador CMS