Snarvei – eller hjelp?

«Snarveien» som lege Tor Atle Rosness omtaler, kan ikke annet enn forstås som individets ønske om hjelp til å ta trygge og riktige grep for å bedre egen helse.

Publisert
Therese Fostervold Mathisen Foto: Norges Idrettshøgskole

Innlegg av Norsk Forening For Helse- og Treningsfysiologer (NFHT), ved:
Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder i NFHT
Anne Mette Rustaden, førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet, styremedlem i NFHT
Kristin Granum Rosebø, innehaver av KreativTrening.no og nestleder i NFHT
Håvard Lorentzen, masterstudent ved Høgskolen Innlandet og studentrepresentant i NFHT
Veslemøy Bråten, helse- og treningsfysiolog ved Modum Bad og styremedlem i NFHT
Ida Cecilia Juhasz, helse- og treningsfysiolog og styremedlem i NFH

VI LESER MED forundring kronikken fra lege Tor Atle Rosness, der han ser ut til å ville det individorienterte folkehelse arbeidet til livs.

I kronikken skriver Rosness at personer som ikke trener regelmessig gjerne ønsker «en snarvei til bedre kondisjon ved å oppsøke eller bli henvist til fysioterapeut på frisklivssentraler, eller få tilbud på sykehjem. Men det finnes lite kunnskap om at slike tilbud gjør personer friskere – helhetlig sett.»

«Snarveien» lege Rosness omtaler, kan ikke annet enn forstås som individets ønske om hjelp til å ta trygge og riktige grep for å bedre egen helse. I samme åndedrag mener han også tilsynelatende at det å veilede mennesker i livsstilsomlegging er å frata dem egenansvaret, at de helt enkelt bare overlater ansvaret for kroppen sin til den faglærte. Vi mistenker at han ikke kjenner til utfordringene ved å gjennomføre atferdsendring. Individers ressurser til slike endringer er ulike, og de fleste trenger hjelp.

Vi kan heller ikke se bort fra at noen mennesker mangler kunnskap, eller at de mangler en kildekritisk holdning. For eksempel viser en landsrepresentativ undersøkelse i fjor at flertallet av nordmenn er usikre på hvilke kostholdsråd som er trygge, og at mye av denne usikkerheten skyldes en opplevelse av uenighet blant fagfolk. Dette til tross for at norske kostholdsråd formidles bredt, og at fagfolk flest er enig.

SKAL FOREBYGGE. Fra praksis og studier vet vi at profesjonell treningsveiledning gir bedre resultater enn ingen veiledning.

Kondisjon henger sammen med fysisk aktivitet – og der er nordmenn dessverre litt dårlige. Men en person som oppnår å forbedre sin kondisjon med 3,5 ml/kg KV/min oppnår samtidig en reduksjon i risiko for utvikling av kardiovaskulær sykdom med 15 prosent. Det bør være motivasjon nok til at selv en lege ønsker forskrive trygg veiledning av fagpersoner hos Frisklivssentralen.

Men legen viste nok til ordningen med Frisklivssentralen i seg selv, da han mente disse tilbud ikke fungerte. Vi kan ikke motsi dette. Det foreligger dokumentasjon som antyder at det er vanskelig å vise til varige helsefordeler etter deltagelse hos Frisklivssentralen. Men det skjer positive endringer umiddelbart etter deltagelse og effekten på livskvalitet er langvarig. Manglende langtidseffekter må også sees i sammenheng med samfunnsstrukturelle forhold, politiske insentiver og næringslivssamarbeid – for eksempel henholdsvis infrastruktur, sukkeravgift og intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold.

DRIVER MED FOREBYGGING. Lege Rosness mener at Frisklivssentralen ikke bør være lovpålagt og begrunner dette med at «god folkehelse handler først og fremst om å forebygge sykdom – ikke behandle i etterkant».  Dette får oss til å mistenke at Rosness ikke kjenner Frisklivssentralens formål, slik det står beskrevet i etableringsveileder-skrivet:

«Målet til Frisklivssentralen er å fremme helse og forebygge sykdom ved å gi tidlig hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer».

I Frisklivssentralen driver de forebygging på flere nivå, hvilket på siste nivå også kan handle om behandling.

Vi anbefaler alle leger å gjøre seg kjent med Aktivitetshåndboken, som er under revisjon. Vi helse- og treningsfysiologer er en faggruppe som meget gjerne bidrar i det tverrfaglige arbeidet – for vi kan aktivitetsmedisin.

Tilleggsopplysning: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, utover å presisere at de fremmer egen fagkompetanse i denne saken.

Powered by Labrador CMS