Uforståelig at en lege går i strupen på fysioterapi

Vi skor oss ikke på pasientene. Vi tar dem på alvor og gir behandlingstilbud som er tilpasset den enkelte – ut ifra en helhetlig vurdering.

Publisert
Gerty Lund

Tilsvar: Gerty Lund, Forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund

DET ER SJOKKERENDE og ufattelig at en lege - ansatt ved Folkehelseinstituttet - mener fysioterapeuter betyr «forsvinnende lite» for pasientene, og at «fysioterapeuter som hevder behandling på ymse tilstander har effekt utover placebo sitter igjen med svarteper». Sover du på jobb, Tor Atle Rosness?

Sleivsparket i Dagens Medisin er av en slik art at den kanskje bør forbigås i stillhet. Samtidig er den så graverende at den ikke kan stå uimotsagt.

PASIENTENE BLE INSTRUERT. I avsnitt etter avsnitt hagler det med såkalte dokumenterte påstander som alle bunner ut i at forfatteren mener fysioterapi ikke har effekt. Han henviser riktig nok til to oversiktsartikler for behandling av skulderplager.

Men den første konkluderer med at studier av subacromiale smerter ikke beskriver intervensjonene sine godt nok. Den andre sammenlikner - som Rosness skriver -  oppfølging av fysioterapeut mot hjemmetrening for pasienter som er operert for rotator cuff skade.

Selv om vi bør satse på forebyggende tiltak, betyr ikke det at vi skal snu ryggen til de pasientene som trenger behandling og rehabilitering

Det han unnlater å nevne, er at pasientene som trente selv ble instruert i hvordan de skulle trene. Det finner man ut hvis man går inn de artiklene som ligger til grunn for oversiktsartikkelen. Denne opplæringen gjøres normalt av fysioterapeuter ved sykehusene.

Hvorfor Rosness har behov for å gå i strupen på gode kolleger (les fysioterapeuter) er uvisst. Sikkert er det at han ikke kan beskyldes for å ha gjort grundig research før han snakker faget fysioterapi ned.

PUBLIKASJONER. For selv om vi selvsagt alle – både leger og fysioterapeuter - ønsker mer og bedre forskning – kan vi (fysioterapeuter) vise til mange og til dels omfattende forskningsprosjekter på effekt av fysioterapi.

Jeg anbefaler Rosness  å gå inn på den internasjonale databasen PEDro (The Physiotherapy Evidence Database), eller vårt eget Tidsskriftet Fysioterapeuten. Som lege og ansatt ved FHI, ønsker han kanskje en mer grafisk fremstilling. Da kan han finne en flott oversikt med figurerer, som viser hvor mange RCTer og SR innen fysioterapi som er produsert de siste 20 årene og hvordan det øker eksponensielt, og innen hvilke fagfelt:

Da ville han med letthet oppdage at det jevnlig publiseres nasjonale og internasjonale studier som viser effekt av ulike sider av fysioterapi. Det gjelder blant annet fysioterapi for eldre, for barn og unge, psykomotorisk fysioterapi, manuellterapi, hjerte- og lungefysioterapi, nevrologisk fysioterapi, ortopedisk fysioterapi, onkologisk fysioterapi, revmatologisk fysioterapi og fysioterapi for nybakte mødre.

IKKE TONEANGIVENDE. Heldigvis erfarer vi – og pasientene - at stemmen til Rosness ikke er toneangivende blant fastleger og sykehusleger. En rekke leger anbefaler – med rette – fysioterapi før og etter operasjoner, før og etter tøffe og utmattende kreftbehandlinger, før og etter transplantasjoner og etter langvarig sykdom som for eksempel covid, bare for å nevne noe.

En rekke ortopeder jeg kjenner, anbefaler fysioterapi fremfor operasjon ved kne- og hofteartros, meniskskader  og subacromialt syndrom.

Det er neppe fordi fysioterapi ikke virker.

FOREBYGGING ER VIKTIG. Hva som er motivasjonen til Rosness, er vanskelig å si. Han viser blant annet til at Frisklivssentraler ikke bør være lovpålagt fordi «god folkehelse først og fremst handler om å forebygge sykdom – ikke behandle».

Det høres vel og bra ut, og vi er selvsagt enige i at forebygging er viktig. Der har da også fysioterapeuter en sentral rolle, blant annet ved helsestasjoner, skolehelsetjenesten eller med fallforebyggende trening av eldre. De som trenger hjelp til å få økt helsekompetanse for å forbygge sykdom, trenger lavterskeltilbud. Frisklivssentraler er i så måte noe av det beste vi har.

Flere tusen nordmenn har erfart at lavterskeltilbudet har gitt bedre livskvalitet, og det er ikke uten grunn at et stort flertall av norske kommuner satser nettopp på dette tilbudet.

Men selv om vi bør satse på forebyggende tiltak, betyr ikke det at vi skal snu ryggen til de pasientene som trenger behandling og rehabilitering. Jeg er glad for at pasientene ikke lenger trenger henvisning fra en lege for å be fysioterapeuter om hjelp. Avgjørelsen om og hva slags hjelp pasienten trenger, klarer fysioterapeuter og pasienten å ta sammen, uten legens hjelp. Samtidig vet vi at de aller beste resultatene kommer der ulike profesjoner jobber sammen.

Min oppfordring til Rosness er derfor – i tilfelle han fortsatt jobber klinisk - å lytte til fastleger og sykehusleger som vet at fysioterapeutene er en viktig del av den offentlige helsetjenesten.

Vi skor oss ikke på pasientene, Rosness. Vi tar pasientene på alvor og gir dem behandlingstilbud tilpasset den enkelte utfra en helhetlig vurdering. Mon tro hva din tilnærming er.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS