Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MÅ STYRKES: – Vi trenger primærhelsetjenesten mer enn noen gang. Løsningene på utfordringene våre forventes å komme i teknologisk form, men det vi trenger er å styrke primærhelsetjenesten, sa professor Trisha Greenhalgh. Foto: Leni Aurora Brækhus

– Ny teknologi fremstilles gjerne som løsningen. I realiteten får vi ofte nye problemer

Ny helseteknologi skal helst gi gevinster som bedre produktivitet, mer pasientsentrert behandling eller tryggere hjem. Erfaringer viser at teknologien ikke nødvendigvis fungere helt slik, ifølge professor Trisha Greenhalgh.

Publisert: 2022-06-23 — 14.57

NCGP, STAVANGER (Dagens Medisin): Trisha Greenhalgh har praktisert som allmennlege i 30 år og er professor ved University of Oxford i England. Under sin presentasjon på den nordiske kongressen for allmennmedisin i Stavanger denne uken, snakket hun om hvordan nye teknologiske løsninger «kan bli brukt til å redusere ulikheter (men som regel ikke gjør det)».

– Ny teknologi fremstilles gjerne som løsningen. Men i realiteten får vi ofte nye problemer, sa Greenhalgh. 

Hun la frem fire «håpefulle ideer» om hvordan ting skal bli bedre med teknologi – og utfordringer som gjerne følger med på kjøpet.  

Den første: Bedre produktivitet ved hjelp av e-triage (sortering) og digitale konsultasjoner.

– Det er en utbredt oppfatning om at e-triage og digitale konsultasjoner frigjør tid for legen til å bruke mer tid på de pasientene som har størst behov, sa professoren.

– Men hva skjer? Det blir mindre effektivt. Ofte trenger du en dobbel eller trippel håndtering av pasienten.

Pasientene må på sin side være utholdende for å komme seg gjennom denne prosessen, forklarer hun.

– Hvis pasientene er «gode» klarer de det, hvis ikke de klarer det, er det deres egen feil, sa Greenhalgh.

Hun viste til eksempelet med «George» som er 59 år og har lite helsekunnskap og lite digital kunnskap. Han er immunsupprimert og han stammer, noe som gjør det vanskelig med telefonkonsultasjon.

Ved første kontakt til legekontoret klarte han ikke å forklare symptomene godt. Resepsjonisten gjorde triage og snakket ham gjennom noe han kunne gjøre for å hjelpe seg selv hjemme.

 

Innrømmet utslett

Etter to uker ringte han tilbake. Da han ble spurt direkte av sykepleier, innrømmet han at han hadde et utslett. Sykepleieren fikk også vite at han hadde en smarttelefon, og ba ham ta et bilde av utslettet og last det opp via en lenke han fikk tilsendt.

Han visste ikke hvordan han skulle gjøre det, men ville ikke innrømme det overfor sykepleieren. Derfor sendte han aldri noe bilde.

Etter en måned fikk han en fysisk konsultasjon hos legen, som så at det var varicella-zoster, fortalte professoren.

– «George» er broren min. Og det var grunnen til at han til slutt fikk time hos legen. Han ville gjerne at jeg skulle fortelle om dette, fordi han vil gjerne at dere allmennleger skal fikse dette problemet, sa hun og la til at George ikke er det egentlige navnet hans.

Mer fra kongressen: Ny teknologi på legekontoret: – Vi må sørge for at ikke dialogen går tapt

 

– Pasienten må passe på teknologien

Den andre håpefulle ideen er: Teknologi skal gjøre oppfølgingen mer pasientsentrert, gjennom fjernovervåkning ved hjelp av apper og dingser.

Men dette legger mye ansvar over på pasienten, understreket Greenhalgh.

– Pasienten må passe på teknologien, og ta det med til legen hvis det går galt. Pasientene føler mye ansvar for ikke å ødelegge teknologien.

Her viste hun til eksempelet med «Amanda» på 52 år som har lav inntekt og bor i en landsby med dårlig WiFi-dekning.

Hun har diabetes type 2 og har hatt brystkreft og hjertesvikt. Hun lider av kronisk utmattelse og hjernetåke etter kreftbehandling og klarer ikke å tenke så godt.

Hun fjernoppfølges og må hver dag blant annet veie seg og måle pulsen. Dataene skal hun registrere via et nettbrett, men fordi dekningen er så dårlig blir hun alltid usikker på om dataene er sendt. Det stresser henne.

Hun får etter hvert til en avtale med en sykepleier om at hun kan ringe og lese opp dataene over telefonen, så registrerer sykepleieren dem for henne.   

– Det er en fin løsning de har kommet frem til, men det illustrerer utfordringen med å legge så mye ansvar over på pasienten, sa Greenhalgh.

 

Passer ikke inn i virkelige hjem

Håpefulle idé nummer tre: Teknologi vil gjøre hjemmene våre smartere.

Ved hjelp av teknologi som overvåker hva som skjer, skal folk være tryggere i sine egne hjem, forklarte professoren.

Hun viste markedsføringsbilder av et eldre par i et plettfritt hjem med god plass, som smilte mot en slags robot.  

– Problemet er bare at smartteknologi i hjemmet gjerne krever at du har et fint hjem, som er ryddig og har god plass. Det er ikke alltid slik det er hjemme hos pasientene som har de største behovene, sa professoren.

Den fjerde håpefulle idé, ifølge Greenhalgh: Kunstig intelligens (KI) bringer fremtiden nærmere.

– KI-algoritmene kan forsterke fordommene og stereotypiene våre, advarte hun og viste til at det finnes eksempler fra Medicaid i USA, der fargede personer ikke får innvilget det samme som ellers sammenlignbare hvite personer får.

Fra kongressen: – Det gjøres veldig mye god forskning som aldri blir tatt i bruk

 

– Styrk primærhelsetjenesten

Som vanlig, finnes det ingen «quick fix» på disse utfordringene, understreket professoren, men hun kom med noen forslag til løsninger:

– Vi trenger primærhelsetjenesten mer enn noen gang. Løsningene på utfordringene våre forventes å komme i teknologisk form, men det vi trenger er å styrke primærhelsetjenesten.

Og når ny helseteknologi utvikles, må fokuset være på pasientene som skal ta løsningene i bruk, mener Greenhalgh. 

– Det meste designarbeidet når helseteknologi utvikles fokuserer på teknologien. Det er bra med et flott brukergrensesnitt og slikt, men det er ikke det viktigste, sa hun og fortsatte:

– Vi må designe løsningene basert på «personas». Tenk at teknologien skal være tilgjengelig for «George», da virker den for alle. Men det koster, de gode løsningene er dyre.

Det er også viktig å reduser byrden på pasienten når ny teknologi tas i bruk, mener hun.

Professoren viste til at noen hjertesviktpasienter følges opp via implantater. Da får helsepersonell tilsendt data uten at pasienten er involvert, forklarte hun, men understreket samtidig at implantater ikke er løsningene i alle tilfeller.

Hun fortalte om noe som testes ut i Storbritannia, som kalles «digital navigators».

– Det er en ny rolle som for eksempel «George» kan ta kontakt med, når han møter på et problem med en teknologisk løsning. Det skjer en del forskning på dette, sa professoren.

Til sist understreket hun at man må jobbe for å gjøre algoritmene bedre. Hun viste til at det ved University of Oxford for eksempel jobbes med å utvikle anti-rasistisk dermatologi-algoritmer.

Aktuelt debattinnlegg: – Dagens diskriminerende undervisning om hudsykdommer er et gufs fra fortiden og hører ikke hjemme noe sted

Aktuelt: Dette er trendene for kunstig intelligens i Helse-Norge

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!