Planlegger Kjerkol radikale grep på bakrommet?

Kronikk: Jørgen Flor, psykologspesialist ved akuttavdelingen ved Blakstad sykehus i Vestre viken HF og sakprosaforfatter

VI HAR EN langvarig og eskalerende krise i psykisk helsevern. Nedbyggingen av sengeplasser går utover alvorlig syke og pasienter med voldsrisiko. Manglende faglig fokus i poliklinikkene gjør at pasienter underbehandles og spesialister slutter.

Samtidig er helseministeren mest opptatt av lavterskeltjenester i kommunene og vage reformer med uforståelig innhold. Planlegger Ingvild Kjerkol (Ap) likevel radikale grep på bakrommet?

PRESS – OG KONSEKVENSER. I årevis har vi fagfolk ropt om mer ressurser og bedt om en annen organisering av tilbudene. Presset på slitne behandlere er for stort. Hver tredje psykolog opplever at halvparten av pasientene deres ikke får behandling ofte nok.

Vi fagfolk kan lett finne oss noe annet å gjøre. Lekkasjen til privat sektor tyder på at det er nettopp det vi gjør. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) sier at erfarne spesialister har blitt enda vanskeligere å beholde.

Resultatet blir et todelt- eller tredelt helsevesen hvor taperne er de mest alvorlig syke pasientene, de med størst levekårsutfordringer og minoriteter. Resten kommer til å kjøpe seg tjenester privat eller skaffe seg helseforsikring.

STUDENTENES VARSKU. Nå frykter selv studentene for sin yrkesfremtid. En gruppe psykologstudenter hadde vært i hovedpraksis og blitt kjent med en tjeneste med for korte behandlingsforløp og fokus på «pasienter inn – pasienter ut».

Fremfor å glede seg til å starte yrkeslivet, skrev de et bekymret varsku til helseministeren, som svarte studentene.

TÅKEPRAT. Kjerkol lovte flere heltidsstillinger til psykologene – uten å forstå at dette er et problem for helt andre yrkesgrupper. Hun skrev om tillitsreformen som «skal se nærmere på (...) mindre rapportering og detaljstyring» – men glemte å skrive noe konkret slik at studentene kunne forstå. Hun forklarte hvordan helsepersonellkommisjonen vil gi «bedre oppgaveløsning, fornuftig bruk av digitale verktøy og bedre samhandling» – men unnlot å fortelle at det blant kommisjonens 14 medlemmer er én psykolog.

Svarene gir inntrykk av at helseminister verken har lest studentenes bekymringer eller satt seg inn i hvor skoen trykker. I tillegg er jeg bekymret for den varslede opptrappingsplanen. Den skal fokusere på forebygging og lavterskeltilbud i kommunene. For pasienter med alvorlige sinnslidelser eller de som behøver langvarig psykoterapeutisk behandling hjelper dette lite.

«STERKERE ORGANISERING». Men blant all tåkeprat finnes det en ting om psykisk helsevern som gjør meg nysgjerrig: Kjerkol og Hurdalsplattformen lover nemlig en «sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern».

Dette er åpenbart et viktig grep for regjeringen, og det adresserer et hovedproblem i dagens helsetjenester: organiseringen. Det er bare ett problem: Som fagperson aner jeg ikke hva det betyr. Jeg vet at i dag kommer de fleste pasienter til allmennpoliklinikker eller avdelinger som er felles for mange ulike lidelser, og at de deretter blir fordelt mer eller mindre tilfeldig til første ledige terapeut – uavhengig av om terapeuten har mest kompetanse og erfaring på «deres» lidelse.

KONKRETISERING? Er regjeringen på vei til å endre på dette? Planlegger helseministeren å skrote dagens allmennpoliklinikker og tvinge fagfolk til å bli mer spesialisert? Hvorfor gjør ikke Kjerkol rede for sine planer når hun svarer studentene i et fagtidsskrift?

Jeg ønsker meg en helseminister som tar pasientene, pårørende og fagfolk på alvor. Det er på høy tid at Hurdalsplattformen fylles med konkret innhold slik at det blir mulig å ta stilling til om tiltakene vil hjelpe pasientene som trenger det sårt.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er medlem av Fagetisk råd i Norsk psykologforening. Han presiserer at synspunktene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgiverens standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 08-utgaven