Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Totaldødelighet i Norge. Antall døde og aldersstandardiserte rater. Personer bosatt i Norge.

Foto: Skjermdump fra FHI

Første gang på mange år at hjerte- og karsykdommer bidrar til økt dødelighet

I 2021 ble det registrert 41.676 dødsfall blant bosatte i Norge, det er 1000-1500 flere enn forventet og det høyeste antallet døde siden 2008. Det fremgår av Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.

Publisert: 2022-06-09 — 10.16

– Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til høyere totaldødelighet i Norge i 2021, mens dødeligheten for luftveissykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse har vært på bunnivå i begge pandemiårene. For flere av de store kreftformene og narkotikautløste dødsfall har utviklingen vært oppløftende. Her er det registrert lavere dødelighetsrater, sier overlege Guttorm Raknes i Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet til nyhet på egen side.

 

Overraskende mange døde på grunn av hjerte- og karsykdommer

Folkehelseinstituttet skriver at det for første gang siden 1995 øker aldersstandardisert dødelighet av hjerte- karsykdommer. Ut fra trenden fra de siste ti årene før pandemien, var det i overkant av 1200 flere hjertedødsfall enn forventet i 2021.

Aldersstandardisert dødelighetsrate er høyere enn forventet for både akutt hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom (utilstrekkelig blodgjennomstrømming i et område av hjertemuskelen). Det er samlekategorien «andre sykdommer i sirkulasjonssystemet» som øker mest blant hjerte- og karsykdommene.

Økningen er i sterk kontrast til 2020 da det ble registrert lavere hjertedødelighet enn noen gang tidligere.

Figuren viser aldersstandardiserte dødelighetsrater per 100.000 av hjerte- og karsykdommer. Personer bosatt i Norge.

Raknes uttaler at Dødelighetstallene i seg selv ikke kan gi svar på hva som er årsaken til at hjerte- oh karsykdommer øker i det andre pandemiåret. Men sier at man ikke kan utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt.

– I tillegg kan innføring av elektronisk dødsmelding ha bidratt til endringer i hvilke dødsårsaker legene melder inn. Den høyere dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2021 står i kontrast til tall fra Hjerte- og karregisteret som viser at innleggelser på grunn av flere hjerte- og karsykdommer var lavere enn forventet i første del av pandemien. Smitteverntiltak kan ha ført til færre kardiologiske hendelser utløst av infeksjoner, men dette underbygges ikke av dødsårsaksstatistikken i 2021.

Siden 1970-tallet har dødeligheten av hjerte- karsykdommer falt med omtrent tre fjerdedeler. FHI skriver at til tross for økningen i 2021 var det 53 prosent færre hjerte- og kardødsfall sammenlignet med toppåret 1987.

 

– Fantastisk utvikling for hjerneslag

I 2021 var dødeligheten for hjerneslag og andre karsykdommer i hjernen lavere enn noensinne.

– Utviklingen når det gjelder hjerneslag har vært fantastisk, og i 2021 var dødeligheten av karsykdommer i hjernen bare en sjettedel av hva den var i 1970. Vi ser at utviklingen har flatet ut de siste årene, dødeligheten kan ikke bli stort lavere for disse tilstandene, sier Raknes.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!