Finansieringsordninger må stimulere til innovasjon

Innovasjonsprosjekter mellom kommunen og sykehuset krever finansieringsordninger som stimulerer.

Publisert
Eirik Aronsen

Kronikk: Eirik Aronsen, leder for strategiske satsinger i Fosen Helse AS

NYLIG DELTOK JEG på en svært spennende og inspirerende erfaringskonferanse på Røros, der man har fått til et unikt samarbeid mellom sykehus og kommune om bruk av ambulansepersonell og akuttbil til å avhjelpe kommunehelsetjenestens mange utfordringer.

Løsningen koster ikke noe ekstra, men tilfører kommunene god og nødvendig kompetanse. Spesialisthelsetjenesten tjener på at sine ansatte får bredere kompetanse – og trolig også færre sykehusinnleggelser.

ØKONOMISK BREMSEKLOSS. Etter en slik konferanse gjør man seg mange refleksjoner. Det jeg har grublet mest på, er: Hvorfor får vi ikke til slike satsinger flere steder? Hvilke hindringer er det som gjør at kommuner og sykehus ikke i større grad klarer å jobbe sammen om akuttberedskap slik man har gjort på Røros. For, det er slik flere av foredragsholderne nevnte på konferansen; Innen akuttberedskapen har kommune og sykehus det overlappende ansvaret.

Hvilke hindringer gjør at kommuner og sykehus ikke klarer å jobbe sammen om akuttberedskap i større grad – slik man har gjort på Røros?

Det enkle svaret på spørsmålet er økonomi. Hvem skal betale for dette, og hvordan skal man stimulere til at slike disruptive innovasjonsprosjekter faktisk blir prøvd ut. For det er faktisk det dette er, en helt ny måte å tenke tjenesteyting på, som bryter ned eksisterende barrierer og visker ut alt som heter forvaltningsnivåer og ansvarsfordeling.

SUKSESSFAKTOREN. En av de tingene som under konferansen ble trukket frem som en suksessfaktor, var hvordan Røros-prosjektet ble rigget. Det var St. Olavs hospital som tok initiativet til prosjektet, og som hadde prosjektledelsen. Dette er ikke noe unikt i seg selv, men det som var en av de store styrkene, var knyttet til hvordan prosjektledelsen ved sykehuset tilnærmet seg kommunen på. Her var det ikke et stort sykehus som kom med en fiks ferdig løsning som skulle tres ned over hodet til en liten fjellkommune. Det man i stedet gjorde, var å møte kommunen med å spørre: «Hvordan kan denne ressursen bidra for dere», og «hvordan kan vi hjelpe dere med de utfordringene der står overfor i dag?»

Dette er en vinkling som bidrar til samskaping, og som løser lokale utfordringer. For det er ikke slik at Røros-modellen kan gjennomføres likt over hele landet. Det er ulike utfordringer og ulike utgangspunkt som må hensyntas.

GOD FINANSIERING. Under konferansen kom det en oppfordring fra Helsedirektoratet om å tilbakemelde om hva staten kan bidra med for å få til flere innovasjonsprosjekter, som på Røros. Jeg tror at dersom man skal lykkes med flere slike prosjekter, må det være gode finansieringsordninger som stimulerer på riktig måte, og på riktig nivå.

Jeg har liten tro på tilskuddsløsninger som kommunene kan søke på for å gjennomføre et slikt prosjekt. Det som da altfor skjer altfor ofte, er at når prosjekttiden er over og finansieringen stopper, blir ikke den gode ideen satt ut i livet. Gjør man dette mange nok ganger, oppnår man en prosjekttretthet hvor ansatte i kommunene ikke engasjerer seg lenger fordi de antar at det de holder på med, ikke blir en varig løsning.

MÅLRETTING AV RESSURSER, TAKK! Kommuner er politisk styrt, og de har mange hensyn å ta. Kommunene ivaretar innbyggerne sine gjennom hele livsløpet, og i alle faser i livet. Kommunen skal også ivareta næringslivet på en god måte. Derfor tror jeg det er vanskelig for lokalpolitikere å prioritere tiltak innen den akuttmedisinske kjeden når de også må velge mellom å bygge en ny svømmehall, opprettholde en grendeskole, bygge nytt sykehjem, vedlikeholde et kulturhus eller utvikle et område for næringsutvikling.

Jeg tror derfor finansieringen må være mye mer målrettet til helsetjenesten. Dersom departementet i oppdragsbrevene til sykehusene både bidrar med finansiering og oppfordring til å jobbe sammen med kommunene om å utvikle gode samhandlingsprosjekter innen akuttkjeden, tror jeg at vi ville ha sett flere gode historier som den vi har sett på Røros.

INN MED DRAJHELP! Kommunene er overmodne for å se på dette, men mangler den nødvendige drahjelpen. Jeg har fortsatt til gode å møte en kommune som ikke omtaler seg som utviklingsorientert, uavhengig hvor god eller dårlig kommuneøkonomi en har.

Dersom initiativet kommer fra sykehuset, og sykehuset har prosjektledelsen, vil kommunene få den nødvendige drahjelpen. Sykehuset har også den fordelen at de har sitt fokus innen helse, i motsetning til en kommune som må ivareta mange ulike sektorer. Selvsagt skal kommunen delta i både styringsgruppe og prosjektgrupper. Det bør også være et premiss om at det følger med en varig finansiering av gode prosjekter når de går over i en driftsfase.

Det er mange kjente personellmangelkriser innen helse- og omsorgstjenesten, og mange har skrevet mye og godt om dette. Jeg er ganske overbevist om at dersom vi lykkes bedre med samarbeid mellom sykehusene og kommunene i den akuttmedisinske kjeden, vil det bidra på en positiv måte.

Interessekonflikt/disclaimer: Fosen helse IKS er samfunnsutviklingsaktør innen helsetjenester og eies av kommunene Indre Fosen, Ørland og Åfjord. Selskapet har også samarbeidsavtale med St. Olavs hospital om desentraliserte helsetjenester som DMS sengepost, dialyseavdeling og spesialistpoliklinikk.


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven

Powered by Labrador CMS